Teaterdirektøren
| Teaterdirektøren K. 486 Opera av Wolfgang Amadeus Mozart | ||
| Periode | Wienerklassisismen | |
|---|---|---|
| Komponert | 1 | |
| Typisk lengde | 37 minutter | |
| Satser | (1 akt) | |
| Libretto av | Gottlieb Stephanie | |
| Wolfgang Amadeus Mozarts operaer |
|---|
 |
| Operaer: | |
|---|---|
| (1767) | Die Schuldigkeit des ersten Gebots |
| Apollo et Hyacinthus | |
| (1768) | Bastien und Bastienne |
| (1769) | La finta semplice |
| (1770) | Mitridate, re di Ponto |
| (1771) | Ascanio in Alba |
| (1772) | Il sogno di Scipione |
| Lucio Silla | |
| (1775) | La finta giardiniera |
| Il rè pastore | |
| (1779) | Thamos, konge av Egypt |
| (1780) | Zaide |
| (1781) | Idomeneo |
| (1782) | Die Entführung aus dem Serail |
| (1783) | L'oca del Cairo |
| (1784) | Lo sposo deluso |
| (1786) | Der Schauspieldirektor |
| Figaros bryllup | |
| (1787) | Don Giovanni |
| (1790) | Così fan tutte |
| (1791) | La clemenza di Tito |
| Die Zauberflöte | |
Teaterdirektøren («Der Schauspieldirektor»), K. 486, er et syngespill i opera buffa-tradisjon av Wolfgang Amadeus Mozart.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Syngespillet ble laget som del av en konkurranse arrangert av keiser Joseph II, der Mozart og Antonio Salieri skulle arrangere hvert sitt enaktersstykke på hver sin side av Orangeriet. Begge var en parodi på det å sette opp en opera, og er slik et selvrefererende stykke. Mozarts stykke var på tysk, Salieris stykke, Prima la musica e poi le parole var på italiensk. Mozart skrev på Figaros bryllup da stykket ble bestilt, og det kom så i veien for ham, men han fikk mulighet til å harselere med det å sette opp en opera. Mens det er uklart hvem som vant, fikk Salieri best betalt.[1]
Roller[rediger | rediger kilde]
| Rolle | Stemme | Premierebesetning[2] |
|---|---|---|
| Frank, Teaterdirektøren | Talerolle | Gottlieb Stephanie |
| Eiler, en bankier | Talerolle | Johann Franz Hieronymus Brockmann |
| Buff, en buffasanger | Bass | Joseph Weidmann |
| Monsieur Vogelsang, en sanger | Tenor | Valentin Adamberger |
| Madame Herz, en sanger | Sopran | Aloysia Weber |
| Mademoiselle Silberklang, en sanger | Sopran | Caterina Cavalieri |
| Herz, en skuespiller | Talerolle | Joseph Lange |
| Madame Pfeil, en skuespillerinne | Talerolle | Anna Maria Stephanie |
| Madame Krone, en skuespillerinne | Talerolle | Johanna Sacco |
| Madame Vogelsang, en skuespillerinne | Talerolle | Maria Anna Adamberger |
Handling[rediger | rediger kilde]
Stykket består av kun fire sanger, av dem to arier, en trio og en allsang på slutten.
Teaterdirektøren Frank, sammen med buffasangeren Buff, har prøvelesning på to skuespillerinner for å se om de blir del av hans nye teatertropp. Mens begge blir ansatt, krangler de om hvem som skal ha hovedrollene og få best betalt. De illustrerer sine styrker ved å synge to imponrende arier (Herz: «Da schlägt die Abschiedsstunde», Silberklang: «Bester Jüngling»). Tenoren, Vogelsang, intervenerer, og i en trio kalt «Ich bin die erste Sängerin» («Jeg er primadonnaen») når de et kompromiss der begge får høy lønn og topkreditering. Stykket avsluttes med kvartetten «Jeder Künstler strebt nach Ehre».[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Der Schauspieldirektor, opera, K. 486 - Allmusic.com
- ^ Opera Glass opera.stanford.edu
- ^ Libretto - Opera.stanford.edu