Dependensgrammatikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dependensgrammatikk (DG) er en klasse av moderne grammatiske teorier som er basert på avhengighetsforhold, i motsetning til relasjoner gitt av frasestruktur. Metoden kan spores tilbake til arbeidet til Lucien Tesnière. Avhengighet (eller dependens) er en idé om at språklige enheter, for eksempel ord er koblet til hverandre med orienterte grafer. Det (endelige) verbet anses å være det strukturelle sentrum for strukturen. Alle andre syntaktiske enheter (ord) er enten direkte eller indirekte koblet til verbet i form av orienterte grafer som kalles avhengigheter. Slike avhengigheter skiller seg fra frasestrukturgrammatikk, siden dependensgrammatikk mangler frase-noder, selv om de respekterer fraser. Strukturen bestemmes av relasjonen mellom et ord (et hode) og avhengighetene. Avhengighetsstrukturer er flatere enn setningsstrukturer, delvis fordi de mangler en begrenset verbfrasebestanddel, og dermed er de godt egnet for analyse av språk med fri orden slik som tsjekkisk eller Warlpiri.