Denis Healey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denis Healey
Denis Winston Healey, baron Healey
Denis Healey.jpg
Født 30. august 1917
Mottingham
Død 3. oktober 2015
Alfriston
Ektefelle Edna Healey
Utdannelse Balliol College (Oxford)
Parti Labour Party
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Royal Society of Literature, Storbritannias 40. parlament, Storbritannias 41. parlament, Storbritannias 42. parlament, Storbritannias 43. parlament, Storbritannias 44. parlament, Storbritannias 45. parlament, Storbritannias 46. parlament, Storbritannias 47. parlament, Storbritannias 48. parlament, Storbritannias 49. parlament, Storbritannias 50. parlament
Utmerkelser Medlem av Den britiske imperieordenen, Order of the Companions of Honour, Life peer

Denis Winston Healey, baron Healey (født 30. august 1917 i Mottingham i distriktet Bromley i London, død 3. oktober 2015[1]) var en britisk Labour-politiker. Han var Storbritannias forsvarsminister 1964–1970, finansminister 1974–1979 og nestleder i Labour 1980–1983.

Oppvekst og studietid[rediger | rediger kilde]

Healey ble født i London, men da han var fem flyttet familien til Keighley i distriktet Bradford i West Riding of Yorkshire der han vokste opp.[2] Mellomnavnet Winston var til ære for Winston Churchill, som faren beundret sterkt.[3] Han fikk skolegang ved Bradford Grammar School.[4]

Hans sterke skoleprestasjoner ga ham stipend til å studere ved Balliol College i Oxford.[5] Healey sluttet seg til Det britiske kommunistpartiet under den store utrenskingen,[6] men forlot dette i 1940 etter Frankrikes fall, og gikk da inn i Labour.[7] Samme år ble han uteksaminert fra Balliol med utmerkede resultater.[5]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han gikk deretter inn i krigstjeneste i andre verdenskrig, først som menig i artilleriet («gunner»), men ble forfremmet til sekondløytnant i april 1941.[8] Han tjenestegjorde videre i Royal Engineers, og var i kamp under ørkenkrigen i Nord-Afrika, den allierte invasjonen av Sicilia og under kampene i Italia, hvor han blant annet var operativ offiser på stranden under den britiske landgangen ved Anzio.[4][5] Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1945.[9]

Healey forlot den militære tjenesten etter krigen som major, og avslo et tilbud om videre tjeneste som oberstløytnant.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Ved parlamentsvalget i 1945 forsøkte Healey å bli valgt fra valgkretsen Pudsey og Otley. Dette var et sikkert konservativt mandat og Healey lykkes ikke i å bli valgt.[4]

I den første etterkrigstiden var Healey fortsatt radikal og ønsket utviklingen i Øst-Europa, der de sosialistiske kreftene styrket seg, velkommen.[6] Han ble sekretær i Labours internasjonale avdeling og fulgte utviklingen i de østeuropeiske landene tett. Utviklingen der endret holdningen hans og han ble en skarp kritiker av kommunismen.[6]

Han ble politisk tett knyttet til Ernest Bevin og sto nær de utenrikspolitiske synspunktene til Hugh Gaitskell.[6]

I 1952 stilte han til suppleringsvalg til Underhuset og lykkes i å bli valgt som parlamentsmedlem for Leeds South East. Healey representerte denne kretsen til 1955 og var deretter parlamentsmedlem for Leeds East til 1992.[4]

I 1964 ble han forsvarsminister i Harold Wilsons første regjering (1964–70), og var da ansvarlig for gjennomføringen av regjeringens politikk om å legge ned alle britiske militære baser «øst for Suez» innen 1971.[10] Han tapte imidlertid ministerposten ved Labours valgnederlag i 1970, og basenedleggelsen ble delvis reversert og utsatt av regjeringen ledet av Edward Heath. Da Labour gjenvant regjeringsmakten i 1974 ble han finansminister. Tiden i finansdepartementet var preget av både politisk og økonomisk krise. Healey hadde i 1976 ansvar for å forhandle fram et lån fra Det internasjonale pengefondet.[4]

Storbritannia og store deler av den vestlige verden var rammet av økonomiske nedgangstider. En kombinasjon av økt arbeidsledighet og inflasjon vanskeliggjorde ethvert forsøk på en ekspansiv økonomisk politikk.[5] Ikke bare venstresidens sosialistiske økonomiske strategi, men også den keynesianske, ble i praksis forkastet.[5] Et lån fra det internasjonale pengefondet (IMF) var kontroversiel og innebar at regjeringen måtte foreta omfattende kutt i offentlig sektor. Den ble utsatt for bred kritikk, både fra høyresiden og venstresiden innen partiet.[5]

Labour tapte valget i 1979 og Healey gikk av som finansminister. Han hadde fortsatt ledende partiposisjoner og var medlem av skyggeregjeringen. I 1980 da  ble han partiets nestleder og i 1981 gikk han seirende ut av striden med Tony Benn om dette vervet.[4]

I 1980 tapte Healey kampen om å bli partiets nye leder, og den mer venstreorienterte Michael Foot ble valgt til å etterfølge James Callaghan. Han ble imidlertid valgt til nestleder etter en kamp med små marginer mot Tony Benn, som representerte det såkalte «harde venstre».[11]

Utover 1980-tallet var Healey utenrikspolitisk talsmann for Labour i underhuset. I 1992 forlot han underhuset og ble adlet. Han støttet valget av Tony Blair som ny partileder etter John Smiths plutselige død i 1994. Senere ble han imidlertid blitt mer kritisk til Blair. Han gikk imot Blairs beslutning om å bruke militære styrker i Kosovokrigen, Afghanistan og i Irak-krigen.[5] Både våren 2004 og i 2005 oppfordret han Blair til å gå av til fordel for Gordon Brown.[5] I juli 2006 hevdet han at «kjernefysiske våpen er absolutt mindre viktige i vår utenrikspolitikk enn de var i den kalde krigens dager» og «jeg tror ikke vi trenger kjernefysiske våpen lenger».[12]

Healey var medlem av Det kongelige råd. I 1979 ble han tildelt Order of the Companions of Honour.

Da han ga seg som parlamentsmedlem ble han gjort til livstidspeer og fikk tittelen baron Healey av Riddlesden.[4]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Han ble gift 21. desember 1945 med Edna May Edmunds,[4] datteren av en kranfører, etter at de hadde møtte hverandre på Oxford året før. De hadde tre barn sammen, horav en av dem er kringkasteringmannen, forfatteren og musikkprodusenten Tim Healey.[13][14] Edna Healey døde 21. juli 2010, i en alder av 92,[15] etter at de hadde vært gift i over 60 år. De bodde Alfriston i East Sussex.[10]

Han døde i sitt hjem i Alfridston 3. oktober 2015 etter et kort sykeleie, i en alder av 98 år.[16][17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Denis Healey dies aged 98». The Daily Telegraph. 3. oktober 2015. Besøkt 4. oktober 2015. 
  2. ^ Mark Hookham (3. desember 2008). «Denis Healey: 'The best Prime Minister we never had'». Yorkshire Evening Post. Besøkt 6. oktober 2015. 
  3. ^ Kaufman, Gerald (13. mars 2000). «Debates for 13 Mar 2000 (pt 20)». Hansard (London: House of Commons). Besøkt 6. oktober 2015. 
  4. ^ a b c d e f g h «HEALEY, Denis Winston (b.1917).», The History of Parliament. Lest 5. oktober 2015
  5. ^ a b c d e f g h David McKie (3. oktober 2015). «Lord Healey obituary». The Guardian. Besøkt 6. oktober 2015. 
  6. ^ a b c d Edward Pearce: «Denis Healey», i Kevin Jefferys (red.): Labour Forces: From Ernest Bevin to Gordon Brown, London: I.B. Tauris, 2002, s. 136–137.
  7. ^ «Denis Healey: “Thatcher was good-looking and brilliant”. Denis Healey was on the front line of Labour politics for more than 40 years. At 95, he’s forgotten the minor squabbles and wants to take the long view», The New Statesman, 23. mars 2013. Lest 5. oktober 2015.
  8. ^ London Gazette, nr. 35163, 13. mai 1941, s. 2801
  9. ^ London Gazette, nr. 37386, 13. desember 1945, s. 6064.
  10. ^ a b Elinor Goodman (30. mars 2007). «Denis Healey at 90». BBC News. Besøkt 6. oktober 2015. 
  11. ^ Benn, Tony (1988). Out of the Wilderness: Diaries 1963–67. Arrow. s. xi–xiii. ISBN 978-0-09-958670-8. 
  12. ^ «UK needs no nuclear arms - Healey». BBC News Online. 6. juli 2006. Besøkt 6. oktober 2015. «Nuclear weapons are infinitely less important in our foreign policy than they were in the days of the Cold War / I don't think we need nuclear weapons any longer» 
  13. ^ «Water way to splash out for charity». Oxford Mail. 17. mai 1999. Besøkt 6. oktober 2015. 
  14. ^ «Come on Lads: Canteen songs of World War Two», nettsiden til selskapet Beautiful Jo Records, besøkt 6. oktober 2015
  15. ^ «Denis Healey's wife, Edna, dies aged 92». BBC News Online (BBC). 23. juli 2010. Besøkt 6. oktober 2015. 
  16. ^ «Labour's Denis Healey dies at 98». BBC News. Besøkt 6. oktober 2015. 
  17. ^ «Denis Healey Dies Aged 98». Daily Telegraph. Besøkt 6. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]