Denis Pétau
| Denis Pétau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. aug. 1583[1][2][3][4] Orléans[1] | ||
| Død | 11. des. 1652[1][2][3][4] (69 år) Paris[1] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, teolog, filosof, professor, bibliotekar, fysiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Master of Arts | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Lycée Louis-le-Grand | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike[1][5][6] | ||
Dionysius Petavius, egentlig Denis Pétau (født 21. august 1583 i Orléans i Frankrike, død 11. desember 1652 i Paris), var en fransk teolog.
Petavius var prest og jesuitt, og professor i dogmatikk i Paris i årene 1621-44. Hans fremste arbeid, Opus de theologicis dogmatibus (5 bind, 1644-50), gav ham hedersnavnet «dogmehistoriens far».[trenger referanse]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Pétau hadde sin grunnutdannelse i hjembyen Orléans. Han fortsatte ved universitet if Paris, der han tok mastergraden, ikke i latin, men i gresk. Etter dette studerte han teologi ved Sorbonne.
Lærer, forsker[rediger | rediger kilde]
Etter råd fra Nicolas Ysambert søkte og fikk han lærestolen i filosofi i Bourges.[trenger referanse] I Paris ble han venn med Isaac Casaubon, som da var bibliotekar ved det kongelige bibliotek, og der tilbrakte han all sin ledige tid med studier av gamle greske manuskripter.
Jesuitt[rediger | rediger kilde]
I Orléans ble han diakonviet og gitt et kannikprebende. I 1603 ble han lektor ved universitetet i Bourges, men fratrådte to år etter for å slutte seg til Jesu selskap (jesuittordenen).[7]
Etter to år i Bourges vendte han tilbake til Paris, og innledet korrespondanse med Fronton du Duc, som redigerte en utgivelse av Johannes Chrysostomos' verker. I 1605 ble han jesuitt, underviste i retorikk i Reims (1609), La Flèche (1613), og ved Collège de Clermont (1618). I siste periode begynte han å korrespondere med biskopen av Orléans, Gabriel de Laubépine (Albaspinaeus), om oldkirkens første år.
Fra 1622 underviste han i positiv teologi i 22 år og forlot Frankrike bare ved to anledninger: først i 1629 for å undervise i kirkehistorie i Madrid etter invitasjon fra kong Filip IV; annen gang i 1639 for å bli kardinal i Roma der pave Urban VIII etterspurte hans tjenester.
Som 60-åring innstilte han sitt virke som lærer, men fortsatte som bibliotekar (han hadde overtatt etter Fronton du Duc i 1623), og viet resten av sitt liv til sitt storverk Dogmata theologica.
Han døde i Paris.
Verker[rediger | rediger kilde]
- De doctrina temporum. 2 Bde. Paris 1627
- Uranologion. Paris 1630
- Tabulae chronologicae regum, dynastiarum, urbium, rerum Virorumque illustrium. Paris 1628
Et utdrag, Rationarium temporum (først Paris 1633), var lenge benyttet som lærebok for særlig jesuittenes skolers historieundervisning.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michael Hofmann: Theologie, Dogma und Dogmenentwicklung im theologischen Werk Denis Petau’s. Mit einem biographischen und einem bibliographischen Anhang. Lang, Bern u. a. 1976, ISBN 3-261-01715-5.
- Franz Stanonik: Dionysius Petavius. Ein Beitrag zur Gelehrten-Geschichte des XVII. Jahrhunderts. Graz 1876.
- P. di Rosa: Denis Petau e la cronologia. In: Archivum historicum Societatis Iesu 29. 1960, S. 3–54.
- Andreas Kamp: Vom Paläolithikum zur Postmoderne – Die Genese unseres Epochen-Systems. Bd. I: Von den Anfängen bis zum Ausgang des 17. Jahrhunderts. Amsterdam/Philadelphia 2010, S. 175 ff. u. 218 ff.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Autorités BnF, BNF-ID 120926938, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 1774, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Dionysius Petavius, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id petavius-dionysius[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w680tr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.esajournals.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ journals.ametsoc.org[Hentet fra Wikidata]
- ^
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Denis Pétau Pétau.
