Den vesle vampyren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den vesle vampyren er en barnebokserie på foreløpig nitten bøker av den tyske forfatteren Angela Sommer-Bodenburg. De tolv første bindene foreligger på norsk, oversatt av Tormod Haugen og utgitt av Gyldendal. Bøkene har solgt over 10 millioner titler og er oversatt til 30 språk. Serien er illustrert av Amelie Glienke (bok 1-8) og Magdalene Hanke-Basfeld (bok 9-12). I 1992 sluttet Gyldendal å utgi serien på norsk, etter fallende salg på de fire siste bøkene.

Serien handler om vennskapet mellom menneskebarnet Anton Bohnsack og vampyrbarnet Rydiger von Schlotterstein. Andre viktige personer er Antons foreldre, som for all del ikke må finne ut at Rydiger ikke bare er en gutt som liker å kle seg ut, Rydigers lillesøster Anna, som har en sterk (og gjengjeldt) romantisk interesse i Anton, Rydigers storebror, den oppfarende Lumpi, og Rydigers andre slektninger, som alle er vampyrer (den vi støter mest på er Tante Dorothea).

Gjennomgående temaer for serien er Antons nattlige utflukter med Rydiger, der han lærer mye om problemene ved å være en vampyr, den stadige nødvendigheten med å føre Antons foreldre bak lyset, og konflikten mellom vampyrene og kirkegårdsvaktmesteren Gribbensvart.


Premisser[rediger | rediger kilde]

Vampyrene i bokserien blir beskrevet på en langt mer sympatisk måte enn i mange andre versjoner av myten. Vampyrbarna er for eksempel på mange måter som andre barn, de leker, liker å lese skumle bøker, og krangler seg i mellom. Sommer-Bodenburg tegner et bilde av vampyrer som vesener som lever slik de gjør av nødvendighet i en hard verden, og hater mennesker nettopp fordi de blir hatet av dem. De kan også fly med en fart på bortimot 40 kilometer i timen takket være vampyrkappene sine, som er laget av et helt spesielt stoff som ikke er å finne lenger. Det er uklart hvordan nye vampyrer får tak i kappene sine, men gjennom hele serien hører vi ikke én gang om at et menneske blir gjort om til en vampyr, så dette er tydeligvis en sjelden foreteelse.

I motsetning til andre historier om vampyrer, ser det ikke ut til at vampyrene i serien kan forvandle seg til dyr, bortsett fra en uklar passasje fra første bok der Rydiger sies å «fly som en flaggermus», som aldri henvises til igjen. De er nattvesener som frykter sola, angivelig fordi de kan brenne opp hvis de ligger for lenge i den. De kan se i mørket, og øynene deres er ømfintlige overfor sterkt lys. Det nevnes ikke noe om noen aversjon mot vann, viet eller rennende, men de avskyr hvitløk, selv om hvitløk også gjør mange vampyrer villere. Anna avfeier kors som botemiddel mot vampyrer i andre bok med at det bare er «gammel overtro». De mangler speilbilde og kan, som vi ser i bok seks, ikke fotograferes.

Figurer i bøkene[rediger | rediger kilde]

Hovedpersoner[rediger | rediger kilde]

Anton Bohnsack
Anton er ni år og liker godt å lese skumle bøker, spesielt om vampyrer. I løpet av serien har han mange eventyr sammen med sine vampyrvenner, og det er lite fokus på Antons liv utenfor denne rammen, bortsett fra i interaksjon med hans foreldre, men vi vet så mye som at han går i tredje klasse idet serien starter, har tre skolekamerater ved navn Ole, Sebastian og Henning, og har tidligere spilt håndball. Anton er svært lojal og tjenestevillig, og stiller utallige ganger opp for sine venner når de har vanskeligheter.

Rydiger von Schlotterstein
Rydiger von Schlotterstein er vampyr og har vært det i over 130 år. Som vampyr må han nødvendigvis først og fremst tenke på seg selv, men han lar ikke en venn i stikken, og viser Anton mange av sidene ved det å være vampyr. Fra femte bok av er han svært forelsket i Olga, frøken von Seifenschwein, som konsekvent benytter seg av dette, og ikke egentlig ser ut til å gjengjelde vampyrens følelser. Han vil gjerne bli som sin storebror Lumpi og har stor respekt for ham. Forholdet til søsteren Anna er som de fleste forhold mellom bror og søster – forholdsvis turbulent. I motsetning til alle andre vampyrer vi møter i serien, har ikke Rydiger noe tilnavn, men vi får vite i fjerde bok at han har forsøkt å lansere tilnavnet «den Gresselige» for seg selv, men dette blir ikke brukt noe annet sted i serien. Rydiger liker godt å lese spennende bøker, og er veldig god til å låne bøker av Anton, og ikke fullt så god til å levere dem tilbake.

Rydigers alder blir aldri nevnt direkte i bøkene, og slektstreet som ledsager bok 9-12 på norsk gir ingen dødsdato. Vi kan imidlertid vite at han må være tretten eller eldre, siden han er født i 1839 og fordi det ikke var noen eldre slektninger igjen som kunne hugge inn deres dødsdato på gravsteinene deres da barna døde. Ifølge det samme slektstreet døde onkel Theodor som siste voksne medlem av familien i 1852. Da vampyren blir spurt på toget i tredje bok om hvor gammel han er, knurrer han "fjorten", noe som godt kan være alderen hans da han døde.

Anna von Schlotterstein
Anna er Rydigers og Lumpis lillesøster, tre år yngre enn Rydiger. Hennes tilnavn i begynnelsen av serien er «den Tannløse», siden hun på dette tidspunktet fortsatt ikke har utviklet ekte vampyrtenner, og må livnære seg på melk. I femte bok får Anna vampyrtennene sine, og tar da tilnavnet «den Modige». Imidlertid forsøker hun på grunn av forelskelsen i Anton å unngå å bli en ekte vampyr ved tankekraft, med vekslende hell. Det kan hevdes at Anna er den mest fornuftige av vampyrbarna, og hun er uten tvil den snilleste.

Lumpi von Schlotterstein
Lumpi, med tilnavnet «den Sterke», er Rydigers og Annas storebror, og var tre år eldre enn Rydiger mens de ennå levde. Siden han var midt i puberteten på dette tidspunktet, vil han aldri komme ut av denne tilstanden, og han har derfor et svært lett antennelig gemytt, og gleder seg over å kunne skremme Anton gang på gang. Han er også med i ei mannegruppe, der det stadig konkurreres om hvem som er den barskeste vampyren.

Tante Dorothea
Dorothea von Schlotterstein-Seifenschwein er tanten til Rydiger, Anna og Lumpi. Hun er den mest blodtørstige vampyren i familien, men også den eneste som ser ut til å ta notis av hva vampyrbarna tar seg til (i andre bok får vi f.eks. høre at hun har spionert på Rydiger og oppdaget hans vennskap med Anton). Hennes ektemann, Onkel Theodor, ble drept av kirkegårdsvaktmesteren Gribbensvart noen tid før serien starter, og hun er derfor på jakt etter en ny mann, noe som blir et viktig punkt i bok 9-12.

Bipersoner[rediger | rediger kilde]

Olga, frøken von Seifenschwein
Olga er onkel Theodors (og dermed, ved inngifte, tante Dorotheas) niese, og «oppvokst» på et slott i Transilvania, nærmere bestemt naboslottet til grev Dracula. Hennes foreldre Blasius og Thusnelda ble drept av vampyrjegere over hundre år før serien starter, og slottet brent ned. Siden den gang har Olga reist rundt i Europa med en klappkiste og sin tåreperse av en historie og snyltet på andre vampyrer. Olga har imidlertid flere traumer fra redslene i slottskjelleren, blant annet en panisk redsel for dørhamring. Hennes tidvise forsøk på å sjarmere Anton og hennes nedsettende kommentarer om Anna, fører til at hun og Anna har et nokså dårlig forhold. Rydiger er også nesegrus forelsket i henne, en følelse hun tidvis oppmuntrer, men ikke ser ut til å gjengjelde.

Mor Bohnsack
Helga Bohnsack er lærer, og bekymrer seg ofte over sin sønns vampyrmani, noe som fører til at hun sender Anton til psykolog i sjette bok. Hun tror ikke egentlig på vampyrer, men er likevel mistenksom ovenfor Rydiger og Anna.

Far Bohnsack
Antons far, Anton Bohnsack sr., har en kontorjobb i et transportfirma og bekymrer seg ikke for sønnens interesse for vampyrer. Han blir ofte skildret som mer godmodig og mindre mistenksom enn Antons mor, og er ofte en taus part i Antons krangler med sin mor.

Vaktmester Gribbensvart
Hans-Heinrich Gribbensvart er vaktmester på kirkegården og har en drøm om å få den første vampyrfrie kirkegården i Europa (og senere å forvandle kirkegården til en vakker hage). Han er en brysk, mistenksom og ganske ubehagelig mann på femtisju som stinker av hvitløk, noe han inntar i store mengder. I sjette bok får han en assistent, Klaprekjeve, som han behandler like ille som alle andre.

Kirkegårdsgartner Klaprekjeve
Den enfoldige Wolf-Rydiger Klaprekjeve kommer fra Stuttgart og er gartner på kirkegården. Han misliker å bli skitten på hendene, og bekymrer seg også for å bli forkjølet. På et tidspunkt i serien blir han venn med Lumpi, som først bruker ham for å få informasjon om Gribbensvart, men etter hvert oppdager at han i grunnen er en hyggelig fyr.

Psykolog Kostensvor
Dr. Jørgen Kostensvor tror som Anton på vampyrer, selv om han egentlig blir engasjert av Antons mor for å prøve å få slutt på Antons vampyrmani. Han har utviklet et omfattende «desensibiliseringsprogram» som skal hjelpe mennesker med å få bukt med fobier, noe han har lyst til å prøve ut på vampyrenes ekstreme redsel for sola. I de første bøkene han figurerer, har oversetter Tormod Haugen valgt å bruke hans navn på originalspråket, Schwartenfeger, noe som er forlatt fra bok ni og utover.

Igno von Rant
Igno von Rant er en pasient av Kostensvor som ser ut til å være en vampyr. Ovenfor psykologen påstår han at han ikke er en vampyr, men bare har «sol-fobi». Han gjør imidlertid kur til Tante Dorothea (noe som tyder på at han ovenfor henne har foregitt å være vampyr), og de to skal til å bli forlovet da Anton oppdager at Igno von Rant i virkeligheten er et menneske, nærmere bestemt Augustus Snurrenpip, en professor i «vampyrologi», som har blitt hyret av Gribbensvart til å infiltrere familien von Schlotterstein, og har gått med på dette ut ifra sin interesse for vampyrer.

Handlingen i bøkene[rediger | rediger kilde]

Bøkene er i utgangspunktet frittstående, men flere av dem er tematisk forbundet. Fjerde bok er f.eks. en direkte fortsettelse av tredje, og sjette bok tjener som opptakt til hendelsene i syvende og åttende bok. I niende bok begynner et nytt gjennomgående tema, som varer så langt serien er utgitt på norsk (vi får ingen løsning på gåten omkring Igno von Rant).

Bøker utgitt på norsk[rediger | rediger kilde]

Den vesle vampyren
Anton Bohnsack er hjemme alene en lørdagskveld da det dukker opp en vampyr i værelset hans, Rydiger von Schlotterstein. Etter den første skrekken blir de to venner, og Rydiger gjør også Anton kjent med søsknene sine, Anna den Tannløse og Lumpi den Sterke. De besøker Rydigers hjem, gravhvelvingen Schlotterstein, der Anton så vidt slipper unna den blodtørstige tante Dorothea. Antons foreldre er også svært interessert i disse nye vennene til Anton, og inviterer dem hjem til seg, noe som fører til en spennende kveld.

Den vesle vampyren flytter
Etter at tante Dorothea oppdager at den vesle vampyren har «vennskapelig kontakt» med et menneske, som er strengt forbudt for vampyrer, blir han forvist fra gravhvelvingen Schlotterstein og må klare seg som best han kan. Uten noe annet sted å gå, vender han seg til Anton, som motstrebende innlosjerer ham i familiens kjellerbod. De nærmeste dagene blir nervepirrende for Anton, som må gjøre alt for å unngå at foreldrene drar ned i kjellerboden og oppdager kista, og bedre blir det ikke av at naboene begynner å klage over lukta fra boden. Anton blir også med Rydiger på vampyrball i ruinene i Jammerdalen, forkledd som vampyr, og lærer om hvordan vampyrene har det på fest, blant annet at de deler ut den såkalte «duftprisen» til den som lukter sterkest.

Den vesle vampyren på reisefot
Antons foreldre vil tilbringe en uke på bondegård, og Anton er naturlig nok ikke spesielt begeistret, men så overtaler han Rydiger til å bli med. Å reise med toget er en helt ny opplevelse for vampyren, men nødvendig for å få brakt kista hans til bondegården. I denne boka feires også Annas vampyrdag, dagen da hun ble vampyr.

Den vesle vampyren på bondegården
Med vampyren vel innlosjert på bondegården gjør Anton seg klar til en ukes ferie av det helt spesielle. Han hadde dog ikke regnet med alle forviklingene som oppstår: bondens nysgjerrige barn, hvorav datteren ser ut til å være betatt av Anton, Rydigers problemer med å omstille seg til «livet» på bondegården (og hans møte med dyrene der), og verst av alt – landsbylegen Stöbermann, som ser ut til å være en vampyrjeger.

Den vesle vampyren og den store kjærligheten
Den vesle vampyren er blitt forelsket i Olga, frøken von Seifenschwein, som har kommet for å bo i gravhvelvingen fordi tante Dorothea er hennes eneste «levende» slektning, og for henne gjør vampyren hva som helst, inkludert å utsette seg for tante Dorotheas vrede. Olga skaper også problemer i forholdet mellom Anton og Anna, og den katastrofale «transilvanske aftenen» som blir arrangert hjemme hos Anton er en begivenhet som ingen av de involverte, og aller minst Antons foreldre, vil glemme med det første.

Den vesle vampyren i fare
Fare truer fra flere kanter når Gribbensvart får bevilget fem tusen mark fra bystyret til å «forskjønne» den gamle kirkegården, som fører til gravemaskiner og det som verre er, og Antons foreldre samtidig blir mer mistenksomme enn vanlig etter at bildet som de tok av Anna og Anton på den transilvanske aftenen, viser seg ikke å inneholde Anna! De sender Anton til en psykolog, som det viser seg interesserer seg meget for vampyrer, idet han har et terapiprogram som han har lyst til å prøve ut på dem. Arbeidet på kirkegården lar seg ikke imidlertid ikke like lett stoppe. Etter at den store steinen som dekker åpningen til gravhvelvingen blir fjernet, er det bare et tidsspørsmål når vampyrene blir oppdaget, og de blir nødt til å flytte til ruinene i Jammerdalen.

Den vesle vampyren i Jammerdalen
Da Anton får en telttur i julegave av foreldrene sine (en idé fra psykologen), og beskjed om at de kan dra dit han vil i vårferien, velger han Jammerdalen som reisemål for å møte vennene sine igjen. Selv om Antons mor velger i siste øyeblikk å la være å bli med, får Anton likevel store vanskeligheter med å skjule hva han driver med i dalen, og ikke minst – beskytte faren og han selv fra å bli oppdaget av Rydigers slektninger.

Farvel til Jammerdalen
Etter at Antons far har klemt fingeren stygt mens han i dagslys undersøkte orgelet i ruinen i Jammerdalen, dukker Antons mor opp og overtaler dem til å ta inn på et hyggelig pensjonat i nabodalen Gledesdalen. Dette stopper selvsagt ikke Anton fra å møte vampyrvennene sine igjen, han får høre den gripende beretningen om hvordan Olgas foreldre ble drept av vampyrjegere, får et ublidt møte med Lumpi, som gjerne vil ha ham til å hjelpe seg med å lære å spille bowling, og må beundre Annas nye kjole som hun har funnet i ruinene. På slutten av boka blir det klart at arbeidet med kirkegården har blitt satt en midlertidig stopper for av en underskriftskampanje, og vampyrene kan flytte hjem igjen. Dette passer bra for Anton, som også må vende nesen hjemover på grunn av farens skadede hånd.

Den mystiske pasienten
Etter den forkortede ferien, er foreldrene til Anton bekymret for at ferien ikke har hatt den virkningen Kostensvor hadde håpet, og Anton blir igjen sendt til psykologen. Her oppdager han at det faktisk er psykologen som står bak initiativet for å redde kirkegården, og han oppdager snart hvorfor: Kostensvor har en pasient som han er overbevist om at er en vampyr, og siden Kostensvor antar at han bor på kirkegården, ville «forskjønnelsen» som pågår der kunne være farlig for ham. Kostensvor spør nok en gang Anton om han kjenner noen vampyrer, og Anton svarer fortsatt at han ikke gjør det, men at kanskje vennene hans kjenner noen.

I løvens hule
Etter initiativet som satte en stopper for arbeidet på kirkegården, er Gribbensvart sendt på et hvilehjem, og Lumpi har blitt venn med Klaprekjeve, som innbyr Lumpi til karneval hjemme hos Gribbensvart. Han kan også gjerne ta med noen venner, så Rydiger, Anna og Anton blir med (Anton nok en gang sminket som vampyr). Arrangementet blir måtelig vellykket, bortsett fra at Anna stormer ut da Lumpi og Rydiger slenger med leppa og Anton blir så forvirret at han ikke rekker å forsvare henne før hun er vekk. Vi blir også bedre kjent med Klaprekjeve, som viser seg å være en sympatisk sjel som egentlig ikke tror spesielt på vampyrer. Anton tar også med Rydiger til en prøvetime hos Kostensvor, motivert av det faktum at det ryktes at Olga er på vei tilbake til byen og Rydiger vil prøve å gjøre inntrykk på henne.

Det gåtefulle programmet
Rydiger fortsetter å gå til psykologen, som ikke har noen annen vampyrpasient etter at Igno von Rant har sluttet å komme til terapi. Etter en krangel mellom ham og Anton, slutter Anton å møte opp til terapien, og Rydiger hevder at det går «så mye bedre» nå som ikke Anton lenger er der og forstyrrer. Anna og Anton spionerer også på tante Dorothea, som har fått en ny beiler. Dette viser seg å være ingen ringere enn Igno von Rant, som bor i kjelleren på et forfallent hus på en annen kant av byen.

Ubehagelige overraskelser
Anton har fått vannkopper og må holde senga, men da han får høre at Igno von Rant kanskje skal flytte inn i gravhvelvingen, bestemmer han seg for å gå den mystiske pasienten litt nærmere i sømmene. Han besøker Villa Innblikk, der von Rant bor, og oppdager at ikke bare har vampyren en kiste som ser nesten flunkende ny ut, men han ligger heller ikke i den om dagen. Samtidig finner han et brev fra en Hans Egal til professor Snurrenpip, som ikke ser ut til å ha noe med Igno von Rant å gjøre (Anton antar at professoren eier villaen og bare lar den stå og forfalle). Olga dukker også opp igjen i byen.

Bøker ikke utgitt på norsk[rediger | rediger kilde]

Der kleine Vampir und die geheime Verschwörung (Den vesle vampyren og den hemmelige sammensvergelsen)
Anton, Anna og Rydiger finner ut mer om den hemmelighetsfulle Igno von Rant. Anton besøker firmaet Jordmøbler for å finne ut mer om kisten. En mystisk doktor dukker også opp, som ser ut til å stå i ledtog med von Rant. Plutselig blir Igno von Rant syk, noe som er svært uvanlig for en vampyr. Anton følger etter von Rant og doktoren til et hotell, der de er i ferd med å sjekke ut i hui og hast. I papirkurven på rommet deres finner Anton en konvolutt som viser at begge to er ansatt av Gribbensvart for å infiltrere von Schlotterstein-familien, slik at de kan overgis til Gribbensvart. Grunnen til at planen klikket var at situasjonen med tante Dorothea ble for brennbar for professor Snurrenpip (som er Igno von Rants ekte navn).

Der kleine Vampir und die Klassenfahrt (Den vesle vampyren og klasseturen)
Antons kjedelige klassetur blir litt mindre kjedelig av å få besøk av Anna og Rydiger om kvelden, men situasjonen blir litt mer komplisert når Rydiger faller for Antons nye klassevenninne Fiola (som for øvrig ligner veldig på Olga). Rydiger får Anton til å arrangere et møte, og som dekkhistorie later de som om Rydiger er en skuespiller som spiller rollen som vampyr. Fiola blir svært imponert og begynner å sverme for Rydiger, og håper til og med på å få en filmrolle selv. Siste kveld av turen arrangerer lærer Fluenstrøm og elevene en vampyrfest med kostymer, og selvsagt dukker Rydiger og Anna også opp.

Der kleine Vampir feiert Weihnachten (Den vesle vampyren og julefeiringen)
Det er snart jul, og Antons mor foreslår at han inviterer vampyrvennene sine. De dukker opp, til og med Lumpi, forkledd som mennesker ved hjelp av brunkrem, med vekslende resultater. Tross noen problemer, blir det en stemningsfull feiring, og vampyrene opplever etter alle disse årene på nytt hvordan det kan være å feire jul i en vanlig familie.

Der kleine Vampir und Graf Dracula (Den vesle vampyren og grev Dracula)
Familien von Schlotterstein har flyttet tilbake til Transilvania, og Anton lykkes i å overtale foreldrene sine til å feriere i Romania. På veien ser de mange landemerker på Draculas reise, men Anton aner ikke hvor vampyrene bor før han en kveld støter på dem ved et tilfelle. De viser ham deres nye hjem, og Anton blir også med på en familiefest forkledd som Lumpis vampyrjentevenn. På festen dukker imidlertid grev Dracula uventet opp og avslører Anton, som må rømme stedet. Til slutt blir det klart at vampyrbarna skal bo hos greven og oppfostres av ham, noe som er en stor ære.

Der kleine Vampir und die Tanzstunde (Den vesle vampyren og dansetimene)
Antons mor melder en meget motvillig Anton med på et dansekurs, men dette høres interessant ut for Rydiger og Anna, som er tilbake i byen etter en kontrovers med grev Dracula, og Lumpi blir også gjerne med. Anna blir sjalu på Antons dansepartner, som helst bare vil danse med ham, og til slutt klarer selvsagt vampyrene og lage totalt kaos ut av dansetimen. Bedre blir det ikke når Olga plutselig dukker opp.

Der kleine Vampir hat Geburtstag (Den vesle vampyren har bursdag)
Vampyrer feirer som oftest ikke bursdagen sin, men Rydiger vil gjerne likevel, så Anton arrangerer et selskap for ham. Men vampyren er ikke vant med slike selskaper, og med Lumpi, som prøver å sabotere, og Olga, som helst vil være i rampelyset hele tiden, blir det ikke helt som ventet. Rydiger gleder seg likevel over festen. Men så oppdager de at danselæreren Svanenhals har forelsket seg i tante Dorothea, og gjør kur til henne, uten å ane hvilken fare han svever i...

Der kleine Vampir und die Gruselnacht (Den vesle vampyren og skrekkens natt)
Da Anton får en invitasjon om å delta på en «skrekkens natt» er han ikke egentlig særlig interessert, siden han får all den skrekken han trenger (og mer til) ved å være venn med den vesle vampyren. Men da det blir klart at kvelden skal slutte med en tur på kirkegården, må Anton gripe inn for å hindre at vampyrene lager et festmåltid av de intetanende barna, samtidig som han må beskytte vampyrene mot Gribbensvart og Klaprekjeve, som selvsagt velger akkurat dette tidspunktet å dukke opp på.

Steder i bøkene[rediger | rediger kilde]

Antons hjemby
Byen Anton bor i blir aldri identifisert, men ligger tydeligvis i Nord-Tyskland, siden togreisen til Klein-Oldenbüttel i tredje bok tar 53 minutter, og stedsnavn som ender på -büttel er kun kjent fra nordvestlige Tyskland, først og fremst Schleswig-Holstein (Antons foreldre drar også på dagstur til sjøen i en av de senere bøkene, noe som virker usannsynlig hvis de bor lenger syd i Tyskland). Sentrale steder for handlingen er Antons hjem i en leilighet i sjette etasje, kirkegården, der gravhvelvingen Schlotterstein befinner seg, og senere i bøkene, kontoret til Jørgen Kostensvor, som ligger på en annen kant av byen.

Jammerdalen
Jammerdalen er en forlatt og øde dal et sted langt utenfor allfarvei, ifølge Rydiger femti kilometer fra Antons hjemby. Her ligger ruinene av en gammel borg, som normalt ikke er bebodd av vampyrer, men brukes som festlokale når de skal samles. Det er også hit Rydigers familie flykter i sjette bok når ting blir for hett for dem i byen. Viktige steder i nærheten er Langer Jammer, siste stopp for toget, Kurzer Jammer, og Gledesdalen.

Klein-Oldenbüttel
Klein-Oldenbüttel er en liten landsby der bondegården som Anton og foreldrene hans (og Rydiger) besøker i fjerde bok, ligger. Det er et søvnig og typisk «bondsk» sted, med landhandel, mange dyr og ikke så mye som skjer, som ligger under en times togtur fra Antons hjemby. Steder i nærheten er Gross-Oldenbüttel, Laumühlen, Neu-Motten og Alt-Motten. Navnene som ender på Motten (som betyr møll), er antagelig fiktive og bidrar til å understreke hvor ute på landet vi befinner oss, men Oldenbüttel og Laumühlen er begge autentiske navn på små landsbyer langt nord i Tyskland (dog såpass langt fra hverandre (94 km) at de ikke kan være identiske med stedene i boka, som ligger under tre mil fra hverandre).

Transilvania
Transilvania er vampyrenes hjemland. Her bor deres stamfar Dracula, og her lå også slottet Seifenschwein, der Olga «vokste» opp. Det blir også antydet at borgen Schlotterstein ligger her. Transilvania er også hovedsted for handlingen i den (til nå på norsk uutgitte) sekstende boka, Der kleine Vampir und Graf Dracula (Den vesle vampyren og grev Dracula).