Den tysk–spanske traktaten (1899)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Deutsch-Neuguinea før og etter den tysk-spanske traktat av 1899

Den tysk–spanske traktaten av 1899 var en avtale mellom det tyske riket og kongedømmet Spania, der den sistnevnte solgte sine resterende stillehavsøyer til Tyskland for 25 millioner pesetas eller 17 millioner Mark.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter nederlaget i den spansk-amerikanske krigen i 1898, hvor Spania måtte avgi Filippinene og Guam til USA, hadde kongedømmet igjen omtrent 6000 øyer i Stillehavet som en rest av Spansk Østindia. Men øyene var små, tynt befolket, ikke så veldig produktive, og vanskelig å regjere etter tapet av det administrative senteret Manila, og ikke mulig å forsvare etter at hele den spanske flåten hadde gått tapt i 1898. Den spanske regjeringen besluttet derfor å selge dem. Tyskland satte den spanske regjeringen under press for å legge til rette for salget av øyene.

Karolinene, Marianene, og Palau ble inkludert i traktaten som ble undertegnet 12. februar 1899 av den spanske statsministeren Francisco Silvela.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]