Den store hedenske hæren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kartet viser de ruter som den store hedenske hæren tok i årene 865 til 878

Den store hedenske hæren (angelsaksisk: mycel heathen here), også omtalt som «den store danske hæren», var en større sammenslutning av vikinger som tidligere hadde drevet med spredte raid, nå var de organisert for erobring. De kom sammen under en forent ledelse for å invadere angelsaksiske England i år 865.

Siden slutten av 700-tallet hadde vikingene fra andre siden av Nordsjøen hovedsakelige drevet sporadiske og kortvarige angrep mot rike sentre som klostre, men hensikten til den store hæren var åpenbart forskjellig enn de tidligere angripende grupper på jakt etter rask og lettvint rikdom. Hensikten var erobring. Navnet er avledet fra Angelsaksiske krønike for 865. Legenden vil ha det til at vikingene var ledet av sønnene til Ragnar Lodbrok. Invasjonen og angrepene mot de fire gjenværende angelsaksiske kongedømmene varte i fjorten år. I motsetningen til mange av de skandinaviske plyndringshærene fra perioden, har de bevarte skriftlige kildene ikke gitt noen sikker indikasjon på den store hærens antall, bortsett fra at den var åpenbart den største styrken fram til sin tid.

Invasjonen gjorde innledningsvis landgang i East Anglia hvor kongen der, Edmund, skaffet dem hester i bytte for fred. De tilbrakte vinteren 865-866 ved Thetford før de marsjerte nordover for å erobre York i november 866. I løpet av 868 marsjerte de dypt inn i Mercia og overvintret i Nottingham. Her ble de beleiret av en felles styrke fra kongedømmene Mercia og Wessex. Da beleiringen ikke ga noen framgang eller resultat, gikk angelsakserne med på de vilkår som vikingene stilte, som deretter forflyttet seg tilbake til York for vinteren 869-870. I 870 vendte den store hæren tilbake til East Anglia, erobret landet og drepte dens konge (som siden ble framstilt som martyr). De forflyttet seg til vinterkvarter i Thetford. I 871 bevegde vikinghæren seg inn i Wessex hvor dets konge Alfred betalte dem for å trekke seg tilbake. Hæren forflyttet seg deretter til London for å overvintre i 872 før de bevegde seg tilbake til Northumbria i 873. De vendte på nytt tilbake til Mercia, erobret det i 874. På denne tiden var det kongedømmet Wessex det eneste av de angelsaksiske kongedømmene som ikke hadde blitt erobret av nordboerne. Mot slutten av 875 begynte hæren sin andre invasjon av Wessex. Etter et par tilbakeslag klarte Alfred å beseire dem i slaget ved Edington i mai 878. Deretter ble det inngått en avtale hvor vikingene beholdt det meste av kontrollen av nordlige og østlige England, og Alfred ledet fortsatt et uavhengig Wessex.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Asser (1983): «Life of King Alfred» i: Keynes, Simon; Lapidge, Michael: Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred & Other Contemporary Sources. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044409-4.
  • Brøndsted, Johannes; Skov, Kalle (1965): The Vikings. London: Pelican Books.
  • Halshall, Guy (2003): Warfare and Society in the Barbarian West 450-900. London: Routledge. ISBN 0-41523-940-0.
  • Hjardar, Kim; Vegard Vike (2011): Vikinger i krig, Oslo: Spartacus. ISBN 978-82-430-0475-7, s. 247
  • Horspool, David (2006): Why Alfred Burned the Cakes. London: Profile Books. ISBN 978-1-86197-786-1.
  • Kirby, D.P. (2000): The Earliest English Kings. London: Routledge. ISBN 0-415-24211-8.
  • Klæsøe, Iben Skibsted, red. (2012): Viking Trade and Settlement in Western Europe. København: Museum Tusculanum Press. ISBN 978-87-635-0531-4.
  • Sawyer, Peter (1989): Kings and Vikings: Scandinavia and Europe, A.D. 700-1100. London: Routledge. ISBN 0-415-04590-8.
  • Stenton, F. M. (1971): Anglo-Saxon England, 3. utg. Oxford: OUP. ISBN 978-0-19-280139-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]