Den stille generasjonen

Den stille generasjonen (også kjent som den tradisjonelle generasjonen) er et begrep som brukes om de født fra 1928 til 1945.

En jente som lytter til radio på 1930-tallet, under det som den store generasjonen skal ha bidratt til, den store depresjonen.

Disse vokste opp før den digitale hverdagen tok over og var barn og ungdom når andre verdenskrig pågikk. De var vitne til at verden ble mer digital: fra å vokse opp med radio, svart-hvit TV og papiraviser, til farge-tv på 1960-tallet og senere datamaskiner, internett og sosiale medier. Denne generasjonen jobbet hardt og stille. Det var for disse alment at alle barn skulle bli «sett, men ikke hørt». Dette er en forskjell fra deres forrige generasjon som kjempet mye for å «endre systemet». Den stille generasjonen handlet om å arbeide hardt innenfor gitte rammer. Holdningene lente seg mot å ikke ta risiko og spille trygt. De verdsatte stabilitet og pålitighet.

Mental helse

De vokste opp under globable traumatiske katastrofer (fattigdom, krig og vold). Mangle ble lært opp til å «bli sett, men ikke hørt». Mange var vitne til vold i hjemmet, krig, rasistisk vold eller politibrutalitet. De hadde få muligheter til å snakke ut om egne traumer. Under det som omtales som «den store depresjonen» var overlevelse et endelig mål, og ofring den største dyden. Mange var stille om følelsemessige vansker for å sikre en økonomisk, sosial, fysisk og relasjonell overlevelse.

Å snakke om eller søke psykologisk behandling har vært tabu for den stille generasjonen. Da de ble myndig, ble psykiske lidelser sett på som skam og moralsk svik. Alvorlige psykisk syke ble sendt til psykiatriske institusjoner hvor det kunne skje grove misbruk og omsorgssvikt. Psykiatriske institusjoner ble i deres tid et sted psykisk syke ble verre, enn bedre.

Siste halvdel av 1900-tallet kom samfunnet vekk fra institusjonaliseringen. Tusenvis av pasienter ble skrevet ut og psykiatriske institusjoner ble stengt.

Eldre under pandemien med Covid-19.

Covid-19

Koronapandemien hadde stor påvirkning på generasjonen. Personer over 85 år hadde høyest risiko for å dø av viruset, spesielt hvis de ikke var vaksinert. Sykehjem og omsorgshjem fikk strenge retningslinjer hvor det i perioder ikke var lov med besøk, dette for å beskytte de eldre fra å bli smittet. Mange ble sosialt isolert i lengre perioder under karantenetiltakene.