Den polske jurakjeden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den polske jurakjeden, Skała Rękawica ved Ojców nasjonalpark
Inselberg fra juratida.
Maczuga Herkulesa

Den polske jurakjeden, også kalt Det polske jurahøylandet eller Kraków-Częstochowa jurahøylandet (polsk Jura Krakowsko-Częstochowska) er en del av jurasystemet sør i de sentrale deler av Polen. Det strekker seg mellom byene Kraków, Częstochowa og Wieluń. Den polske jurakjeden grenser til Karpatane i sør og høylandet sentralt i Polen i nord, mot Świętokrzyskiefjella.

Den polske jurakjeden består hovedsakelig av et åslendt landskap med kalksteinsberg, klipper, daler og store kalksteinsformasjoner fra juratida og 220 grotter. Det største landskapstrekket er et peneplan dekket av mange kamiesberg, steinmasser som har motstått erosjon. Den polske jurakjeden blir besøkt av om lag 400 000 turister hver år. Deler av området hører til Ojcowski nasjonalpark, den minste av de tyve nasjonalparkene i Polen, og et av de mest attraktive rekreasjonsområdene i landet.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Den polske jurakjeden består av et rikt økosystem, der totalt motsatte plantearter vokser side ved side på grunn av det unike mikroklimaet, og hele området er omringet av urskog. Plante- og dyrelivet er særdeles mangfoldig med over 1 600 plantearter og 5 500 dyrearter. Disse inkluderer 4 500 insektarter (1 700 biller og 1 075 sommerfugler) og 135 fuglearter. Av pattedyr finner en bever, grevling, røyskatt og 15 arter flaggermus. Mange av flaggermusartene overvintrer i de fleste grottene i parken.

Klima[rediger | rediger kilde]

Plasseringen til Den polske jurakjeden

Klimaet i høylandet er forskjellig fra det omliggende området. Snø dekker området 180 dager i året og den mest regnfulle tiden på året er fra april til september. Årsnedbøren varierer mellom 650 og 700 mm, som er høyere enn det omliggende området. Middeltemperaturen er lavere, fra 0,5 til 1,0 °C. Middeltemperaturen er 19° C om sommeren og -3° C om vinteren.

Flere elver har sitt utspring fra jurakjeden, blant annet Warta, Bietła Przemsza, Pilica, Dłubnia, Szreniawa, Prądnik, Wiercica og Rudawa.

Spor av menneske[rediger | rediger kilde]

I tillegg til mangfoldig plante- og dyreliv kan en finne unike kulturlandskap i området. Det er gjort mange arkeologiske funn etter eldgamle bebyggelser. De første bebyggelsene er fra yngre steinalder, om lag 120 000 år siden. Området er rikt på flint, som trakk til seg tidlige mennesker.