Den norske Bank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den norske Bank (DnB) var Norges største bank, og ble dannet i 1990 ved fusjonen av Den norske Creditbank og Bergen Bank.

Ifølge den nye kapitaldekningskrav som skulle tre i kraft fra 1. januar 1993 kom banken under kravet om åtte prosent dekning. DnB ble derfor overtatt av staten i 1992. Som en del av kriseløsningen ble det største norske kredittforetaket, Realkreditt, slått sammen med DnB.

DnB mottok kapitalinnskudd fra Statens Banksikringsfond på totalt 3,2 milliarder kroner i perioden 1991–1993. Den 30. mars 1993 vedtok generalforsamlingen i DnB at aksjer til en verdi av 572 millioner kroner ble nullet.

DnB kjøpte i 1996 Vital Forsikring, og 1. desember 1999 ble Postbanken fusjonert inn i DnB. Etter Finance Credit-saken ble Nordlandsbanken kjøpt opp av DnB i 2003, men fortsatte som egen bank med dispensasjon fra Kredittilsynet.

4. desember 2003 fusjonerte DnB med Gjensidige NOR til DnB NOR.

Egil Gade Greve var konsernsjef i DnB det første året, deretter var Finn Hvistendahl konsernsjef fra 1991 til 1998. Svein Aaser var konsernsjef i DnB og DnB NOR fra 1998 til 2006. Rune Bjerke har vært konsernsjef siden 2006.

Fra 2011 endret DnB NOR sitt navn til DNB.[1] Kostnadene ved omleggingen ble anslått til mellom 150 og 170 millioner kroner.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]