Den nasjonale beskyttelseskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hùguó Zhànzhēng
護國戰爭
ReaperturaDelParlamentoChino19160801.jpg
Republikken Kinas parlament blir gjenåpnet 1. august 1916 etter den nasjonale beskyttelseskrigen og tre år med autokratisk styre.
Kartet under viser i hvilken rekkefølge de ulike provinsene gjorde opprør mot Yuan Shikais styre i 1915 og 1916.
Dato Desember 1915-mai 1916
(Republikanske år 4-5)
Sted Kina, særlig Yunnan, Sichuan og Hunan
Resultat Seier til antimonarkistene, keiserriket styrtet og Republikken Kina gjenopprettet.
Stridende parter
Flag of the Republic of China (1912-1928).svg Den nasjonale beskyttelseshæren Flag of the Empire of China 1915-1916.svg Yuan Shikais kinesiske keiserrike
Kommandanter og ledere
Flag of the Republic of China (1912-1928).svg Cai E
Flag of the Republic of China (1912-1928).svg Tang Jiyao
Flag of the Republic of China (1912-1928).svg Liang Qichao
Flag of the Republic of China (1912-1928).svg Li Liejun
Flag of the Republic of China (1912-1928).svg Lu Rongting
Flag of the Republic of China (1912-1928).svg Sun Yatsen
Flag of the Empire of China 1915-1916.svg Yuan Shikai
Flag of the Empire of China 1915-1916.svg Zhang Jingyao
Flag of the Empire of China 1915-1916.svg Cao Kun
Flag of the Empire of China 1915-1916.svg Feng Yuxiang
Flag of the Empire of China 1915-1916.svg Yang Zengxin
Flag of the Empire of China 1915-1916.svg Ma Fuxing
Styrker
Cai Es hær: ~20.000 Beiyanghæren: ~80.000+
GuerraDeProtecciónNacional19151916.svg

Den nasjonale beskyttelseskrigen (tradisjonell kinesisk: 護國戰爭; forenklet kinesisk: 护国战争; hanyu pinyin: Hùguó Zhànzhēng) eller antimonarkistkrigen (反帝制戰爭; Fǎndìzhì Zhànzhēng) var en kinesisk borgerkrig utkjempet i 1915 og 1916. Krigen ble utkjempet for å styrte Yuan Shikai etter han hadde utropt seg selv til keiser kun tre år etter det siste kinesiske keiserdynastiet, det mandsjuiske Qing-dynastiet, hadde blitt styrtet i Xinhairevolusjonen og Republikken Kina hadde blitt opprettet. Som en reaksjon på denne utropelsen erklærte militære ledere som Tang Jiyao, Cai E og Li Liejun sin uavhengighet i Yunnan-provinsen i sørvest, hvorfra de startet militære ekspedisjoner mot Yuán. Yuáns hær led flere nederlag mot de yunnanesiske styrkene, noe som førte til at flere andre sørlige provinser også erklærte seg uavhengige. Yuán sto nå ovenfor et enormt press fra hele nasjonen, og ble tvunget til å abdisere i mars 1916, og få måneder senere døde han.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Yuan Shikai i 1915, samme år som han gjorde seg til Keiser av Kina.

Etter at Yuan Shikai hadde fått myrdet Song Jiaoren, en av Guomindangs viktigste ledere, i 1913, startet Sun Yatsen den andre revolusjon (二次革命; Èrcì Gémìng) mot Yuán. Revolusjonen mislyktes, og Sun ble tvunget til å flykte til Japan, mens Guomindang ble oppløst. Mellom august og desember 1915 begynte Yuáns støttespillere å rope om gjenopprettelsen av et kinesisk monarki. 12. desember kronte Yuán offisielt seg selv til keiser av Det kinesiske keiserriket.

Krigens gang[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter kroningen erklærte de militære lederne Cai E og Tang Jiyao i Yunnan seg uavhengige 25. desember i provinshovedstaden Kunming. De organiserte den nasjonale beskyttelseshæren (護國軍; Hùgúojūn) og startet en ekspedisjon mot Yuán. Yuán sendte 80.000 soldater for å angripe Yunnan, men ble beseiret av beskyttelseshæren i Sichuan i en rekke alvorlige slag i begynnelsen av 1916. Før dette hadde Guizhou og Guangxi erklært seg uavhengige mellom februar og mars samme år. Kort tid senere erklærte også Guangdong, Shandong, Hunan, Shanxi, Jiangxi og Jiangsu seg uavhengige, og selv innad i regjeringen i hovedstaden Beijing begynte indre stridigheter å gjøre seg gjeldende. I februar 1916 beseiret Guomindang-styrker under Yang Hu og Jiang Jieshi monarkiststyrker i et mindre slag i Jiangyin i Jiangsu. Dette var Jiangs første slag. Yuán måtte gi etter for det enorme presset, og ble 22. mars tvunget til å abdisere, og 6. juni samme år døde han ydmyket av uremi. Den nasjonale beskyttelseskrigen ble erklært en suksess, og de ulike provinsene trakk tilbake sine uavhengighetserklæringer.

Norvest-Kina[rediger | rediger kilde]

General Cai E ledet de yunnanesiske styrkene mot Yuan Shikai.

Xinjiangs guvernør, Yang Zengxin, en tidligere embedsmann under Qing-dynastiet, støttet Yuan Shikais keiserrike og motsatte seg republikkanismen. Yáng hadde kommandoen over flere tusen kinesiske muslimske soldater, og han styrke Xinjiang sammen med en klikk av yunnanesere, og var selv også fra Yunnan. Hans underordnede muslimske generaler Ma Fuxing og Ma Shaowu var også yunnanesere, men da noen av hans yunnanesiske soldater ønsket å støtte Cai E og gjøre opprør mot Yáng, fikk han dem henrettet ved en nyttårsbankett i 1916, og Yáng ble utnevnte til greve av Yuán.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Den nasjonale beskyttelseskrigen symboliserte begynnelsen på splittelsen mellom Nord- og Sør-Kina etter opprettelsen av Republikken Kina. Yuan Shikai var en av republikkens legitime presidenter, men hans forsøk på å gjøre seg selv til keiser ble stoppet av de sørlige provinsenes militære motstand. Selv etter at Yuáns kortlivede monarki hadde blitt styrtet klarte ikke beiyangregjeringen i Beijing å opprettholde kontrollen over de militære lederne i sørprovinsene. Etter Yuáns død mistet beiyangregjeringa lederskapet over krigsherrene i provinsene, og de indre kampene mellom ulike klikker innenfor regjeringen begynte nå for alvor. I mellomtidene bygde Guomindangs leder Sun Yatsen opp en militær regjering i Guangzhou i sør, som førte til grunnlovsbeskyttelsesbevegelsen (eller den tredje reroluvjon) mot beiyangregjeringa

Krigsherreperioden kom til å vare fram 1928, da Jiang Jieshi hadde forent Kina gjennom nordekspedisjonen og siden krigen på Sentralslettene i 1930 og en rekke andre kriger, før begynnelsen på den japanske invasjonen i 1937. .