Den mørke triaden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den mørke triaden[1] er et fenomen innenfor psykologi som omfatter tre personlighetstrekk: narsissisme, machiavellisme og psykopati.[2][3][4][5] Disse personlighetstrekkene kalles «mørke» på grunn av sine ondskapsfulle egenskaper.[6][7][8][9]

Engelsk illustrasjon av den mørke triaden

Det forskes på den mørke triaden innenfor anvendt psykologi, særlig innenfor rettshåndhevelse, klinisk psykologi og bedriftsledelse. Mennesker som scorer høyt på disse trekkene, har høyere sannsynlighet for å begå forbrytelser, forårsake sosialt stress og skape alvorlige problemer i en organisasjon, spesielt hvis de er i lederstillinger.

Alle de tre personlighetstrekkene som utgjør den mørke triaden, er konseptuelt forskjellige, selv om empiriske funn viser at de er overlappende. De er forbundet med en ufølsom-manipulerende interpersonlig stil.[10]

En faktoranalyse fra Glasgow Caledonian University fant at blant de fem store personlighetstrekkene var lav score på medmenneskelighet sterkest knyttet til den mørke triade. Nevrotisisme (dvs. følelsesmessig ustabilitet med sterkt svingende humør og tilbøyelighet til angst, irritabilitet, depresjon, bekymring og forlegenhet) og mangel på planmessighet forbindes med enkelte medlemmer av den mørke triade.[14]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1998 kom forskerne McHoskey, Worzel og Szyarto [15] med den kontroversielle påstanden om at de tre personlighetstrekkene narsissisme, machiavellisme og psykopati er til forveksling like i en normal befolkning. Påstanden ble debattert på en konferanse i regi av American Psychological Association (APA), og førte til økt forskning på området. Forskerne Delroy Paulhus og McHoskey fant tilstrekkelig atferdsmessige, personlighetsmessige og kognitive forskjeller mellom de tre personlighetstrekkene til å hevde at de er tre forskjellige konstrukter. Samtidig konkluderte de også med at mer forskning trengs for å belyse hvordan og hvorfor de overlapper.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Debatten om arv og miljø som har pågått over lang tid, har blitt brukt til å belyse den mørke triade. Forskning fokuserer på å forklare hvorfor personlighetstrekkene oppstår. Forskere forsøker også å klarlegge det relative bidraget fra henholdsvis arv og miljø for utvikling av karaktertrekkene.

Tvillingstudier[16][17][18] er en metodikk som brukes for å kartlegge den relative innflytelsen fra arv og miljø på personlighetstrekk, som når forskere sammenlikner personligheten til eneggede tvillinger oppvokst i samme miljø, med toeggede tvillinger oppvokst i samme miljø. I slike studier vil man anta at når tvillingene er oppvokst i lag, har de delt samme miljøet. Videre vil eneggede tvillinger dele 100% av arvematerialet, mens toeggede tvillinger deler omtrent 50% av sine gener. Ved sammenligning av tvillingpar vil forskere kunne uttale seg om personlighetstrekk oppstår etter miljømessig eller genetisk påvirkning.

Biologiske faktorer[rediger | rediger kilde]

Alle de tre trekkene som utgjør den mørke triaden, antas å ha betydelige biologiske komponenter.[19] Forskning har påvist at forholdet mellom trekk innad i den mørke triaden, og mellom den mørke triaden og trekk innenfor femfaktormodellen er sterkt påvirket av individuelle forskjeller i gener. Mer spesifikt viser forskning at psykopati (arvbarhet = 0,64) og narsissisme (arvbarhet = 0,59) har sterke genetiske komponenter, mens machiavellisme (arvbarhet = 0,31) bare er moderat påvirket av genetikk.

Miljøfaktorer[rediger | rediger kilde]

Sammenliknet med biologiske faktorer virker miljøfaktorer å ha en betydelig, men mer subtil innflytelse på individuelle forskjeller relatert til utviklingen av trekk innenfor den mørke triade.[20] Ikke-delte miljøfaktorer kan forklare en signifikant del av variansen i samtlige konstrukter (narsissisme = 0,41, machiavellisme = 0,30, psykopati = 0,32), mens det er kun for machiavellisme man ser en signifikant påvirkning fra delt miljø (0.39).[17] Enkelte forskere har knyttet disse funnene sammen med funnene for biologiske faktorers innflytelse, og hevdet at machiavellisme er det trekket innenfor den mørke triade som med størst sannsynlighet påvirkes av erfaringer.[21]

Evolusjonære faktorer[rediger | rediger kilde]

Se også: Evolusjonspsykologi

Evolusjonsteori kan også forklare utviklingen av trekk innenfor den mørke triade.[22] Det er hevdet at evolusjonær atferd ikke bare forutsier utviklingen av trekk innenfor den mørke triade, men også hvordan slike personligheter lykkes i samfunnet.[23] Funn tyder på at individer med disse trekkene kan være svært vellykket i samfunnet, men at suksessen som regel er kortvarig.[20]

Den evolusjonsteoretiske forklaringen på den mørke triade fokuserer på seksuelle strategier.[24][25] Denne forklaringen tar utgangspunkt i perspektivet om livshistoriestrategi[26] som hevder at individene har ulike reproduktive strategier. Mennesker som fokuserer på paring, sies da å ha en fast life-strategi, mens mennesker som fokuserer på barneoppdragelse, har en slow repoductive-strategi. Det er blandede funn når det gjelder forholdet mellom disse strategiene og den mørke triade. Det finnes noe evidens[27][28] for at trekk innenfor den mørke triade er knyttet til fast life-strategien, men det gjelder ikke alle trekkene. Noen kan forbindes med slow-reproductive-strategi.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Forskningsnotiser. Farlig tiltrekkende». Tidsskrift for Norsk psykologforening =. 2013 Vol. 50 Nr. 1: Journal of the Norwegian Psychological Association. Oslo: Norsk psykologforening. 2013. s. 63. 
  2. ^ Paulhus, D. L.; Williams, K.M. (2002). «The Dark Triad of Personality». Journal of Research in Personality. 36: 556–563. doi:10.1016/s0092-6566(02)00505-6. 
  3. ^ Robert M. Regoli; John D. Hewitt; Matt DeLisi (20. april 2011). Delinquency in Society: The Essentials. Jones & Bartlett Learning. s. 99. ISBN 978-0-7637-7790-6. 
  4. ^ W. Keith Campbell; Joshua D. Miller (7. juli 2011). The Handbook of Narcissism and Narcissistic Personality Disorder: Theoretical Approaches, Empirical Findings, and Treatments. John Wiley & Sons. s. 154. ISBN 978-1-118-02924-4. 
  5. ^ Mark R. Leary; Rick H. Hoyle (5. juni 2009). Handbook of individual differences in social behavior. Guilford Press. s. 100. ISBN 978-1-59385-647-2. 
  6. ^ Tomas Chamorro-Premuzic; Sophie von Stumm; Adrian Furnham (23. februar 2011). The Wiley-Blackwell Handbook of Individual Differences. John Wiley & Sons. s. 527. ISBN 978-1-4443-4310-6. 
  7. ^ Paulhus, D. L.; Williams, K. M. (2002). «The Dark Triad of personality: narcissism, Machiavellianism, and psychopathy». Journal of Research in Personality. 36 (6): 556–63. doi:10.1016/S0092-6566(02)00505-6. 
  8. ^ Handbook of Interpersonal Psychology: Theory, Research, Assessment and Therapeutic Interventions. John Wiley & Sons. 14. oktober 2010. s. 252–55. ISBN 978-0-470-88103-3. Besøkt 15. februar 2012. 
  9. ^ David Lacey (17. mars 2009). Managing the Human Factor in Information Security: How to Win Over Staff and Influence Business Managers. John Wiley & Sons. s. 248. ISBN 978-0-470-72199-5. 
  10. ^ Jones, D. N., Paulhus, D. L. «Differentiating the dark triad within the interpersonal circumplex». Handbook of interpersonal theory and research. New York: Guilford. 
  11. ^ Kohut, H. The Restoration of the Self. New York: International Universities Press. 
  12. ^ Jakobwitz, S.; Egan, V. (2006). «The 'dark triad' and normal personality traits». Personality and Individual Differences. 40 (2): 331–39. doi:10.1016/j.paid.2005.07.006. 
  13. ^ Skeem, J. L.; Polaschek, D. L. L.; Patrick, C. J.; Lilienfeld, S. O. (2011). «Psychopathic Personality: Bridging the Gap Between Scientific Evidence and Public Policy». Psychological Science in the Public Interest. 12 (3): 95–162. doi:10.1177/1529100611426706. 
  14. ^ «The dark triad and normal personality traits». Personality and Individual Differences. 2 (engelsk). 40: 331–339. 1. januar 2006. ISSN 0191-8869. doi:10.1016/j.paid.2005.07.006. Besøkt 14. juli 2021. 
  15. ^ McHoskey J. W.; Worzel W.; Szyarto C. (1998). «Machiavellianism and psychopathy». Journal of Personality and Social Psychology. 74 (1): 192–210. PMID 9457782. doi:10.1037/0022-3514.74.1.192. 
  16. ^ Petrides, K. V.; Vernon, P.A.; Schermer, J.A.; Veselka, L (2011). «Trait emotional intelligence and the dark triad traits of personality». Twin Research and Human Genetics. 14 (1): 35–41. doi:10.1375/twin.14.1.35. 
  17. ^ a b Vernon, P.A.; Martin, R.A.; Schermer, J.A.; Mackie, A. (2008). «A behavioral genetic investigation of humor styles and their correlations with the Big-5 personality dimensions». Personality and Individual Differences. 44 (5): 1116–1125. doi:10.1016/j.paid.2007.11.003. 
  18. ^ Vernon, P.A.; Villani, V.C.; Vickers, L.C.; Harris, J.A. (2008). «A behavioral genetic investigation of the Dark Triad and the Big 5». Personality and Individual Differences. 44 (2): 445–452. doi:10.1016/j.paid.2007.09.007. 
  19. ^ Petrides, K. V.; Vernon, P.A.; Schermer, J.A.; Veselka, L (2011). «Trait emotional intelligence and the dark triad traits of personality». Twin Research and Human Genetics. 14 (1): 35–41. doi:10.1375/twin.14.1.35. 
  20. ^ a b Furnham, Adrian; Richards, Steven C.; Paulhus, Delroy L. (2013). «The Dark Triad of Personality: A 10 Year Review». Social and Personality Psychology Compass. 3 (engelsk). 7: 199–216. ISSN 1751-9004. doi:10.1111/spc3.12018. Besøkt 14. juli 2021. 
  21. ^ Jones, D.N.; Paulhus, D.L. (2011). «The role of impulsivity in the dark triad of personality». Personality and Individual Differences. 51 (5): 679–682. doi:10.1016/j.paid.2011.04.011. 
  22. ^ «The unfolding dark side: Age trends in dark personality features». Journal of Research in Personality (engelsk). 85: 103915. 1. april 2020. ISSN 0092-6566. doi:10.1016/j.jrp.2020.103915. Besøkt 14. juli 2021. 
  23. ^ Mealey, L. (1995). «The sociobiology of sociopathy: An integrated evolutionary model». Behavioral and Brain Sciences. 18 (03): 523–541. doi:10.1017/s0140525x00039595. 
  24. ^ Jonason, P.K.; Webster, G.D.; Schmitt, D.P. (2009). «The dark triad: Facilitating a short-term mating strategy in men». European Journal of Personality. 23 (1): 5–18. doi:10.1002/per.698. 
  25. ^ Brumbach, B.H.; Figueredo, A.J.; Ellis, B.J. (2009). «Effects of harsh and unpredictable environments in adolescence on development of life history strategies». Human Nature. 20 (1): 25–51. doi:10.1007/s12110-009-9059-3. 
  26. ^ Rushton, J.P. (1985). «Differential K theory: The sociobiology of individual and group differences». Personality and Individual Differences. 6 (4): 441–452. doi:10.1016/0191-8869(85)90137-0. 
  27. ^ Jonason, P.K.; Tost, J. (2010). «I just cannot control myself: The Dark Triad and self-control». Personality and Individual Differences. 49 (6): 611–615. doi:10.1016/j.paid.2010.05.031. 
  28. ^ Jonason, P.K.; Koenig, B.L.; Tost, J. (2010). «Living a fast life». Human Nature. 21 (4): 428–442. doi:10.1007/s12110-010-9102-4. 
  29. ^ McDonald, M.M.; Donnellan, M.B.; Navarrete, C.D. (2012). «A life history approach to understanding the Dark Triad». Personality and Individual Differences. 52 (5): 601–605. doi:10.1016/j.paid.2011.12.003. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_mørke_triaden&oldid=23207768»