Stockholm katolske bispedømme
| Stockholm katolske bispedømme | |||
|---|---|---|---|
| Stockholms katolska stift (svensk) Dioecesis Holmiensis (latin) | |||
 | |||
| Kirke | romersk-katolsk | ||
| Land: |  Sverige | ||
| Kirkeprovins | immediat | ||
| Biskop: | Anders Arborelius O.C.D. | ||
| Bispesete | Stockholm | ||
| Katedral | St. Eriks domkirke | ||
| Sogn | 41 | ||
| Areal | 450 000 km² | ||
| Innbyggere | 8 977 000, derav 1,6 % katolikker | ||
| Opprettet | 1953 | ||
| Utskilt fra | Det apostoliske vikariat i Norden | ||
| Offisielt nettsted | |||
| Statistikk | |||
Stockholm bispedømme er et katolsk bispedømme som omfatter hele Sverige. Det bor 144 000 katolikker i bispedømmet, noe som utgjør en andel på 1,6 %.
Historie[rediger | rediger kilde]
Sverige ble kristnet i løpet av 900- til 1100-tallet. Landet lå på det kirkelige plan først i Hamburg-Bremens kirkeprovins, fra 1104 i Lunds kirkeprovins, og ble i 1164 en egen kirkeprovins med Uppsala erkebispedømme som metropolitanbispedømme. Kirkeprovinsen omfattet på dette tidspunktet sju bispedømmer:
- Linköping bispedømme (1100 utskilt fra Skara bispedømme)
- Skara bispedømme (oppretta 990)
- Strängnäs bispedømme (oppretta ca. 1120)
- Uppsala erkebispedømme (oppretta før 1100; sete først i Sigtuna, fra 1173 Uppsala; erkebispedømme fra 1164)
- Västerås bispedømme (oppretta ca. 1080; sete først i Munktorp, fra ca. 1120 Västerås)
- Växjö bispedømme (ca. 1160 utskilt fra Linköping bispedømme)
- Åbo bispedømme (oppretta 1155; sete først i Nousis, fra 1229 Koroinen, fra tidligst 1259 Åbo)
I tillegg lå Lund erkebispedømme i dagens Sverige, men hørte den gang til Danmark.
Rikdsdagen vedtok i 1527 i praksis en overgang til den evangelisk-lutherske lære, bl.a. ved å underlegge kirken den verdslige lovgivningen. Det endelige bruddet med paven skjedde i 1536, men allerede i 1530 hadde Gustav Vasa innsatt erkebiskopen av Uppsala uten pavens godkjennelse. Svenska kyrkan fastholdt likevel ved den apostoliske suksesjonen.
Bispedømmene var dermed i løpet av 1530-tallet blitt protestantiske, men fortsatte ifølge Svenska kyrkans syn å eksistere. Den katolske kirkens syn er derimot at bispedømmene ble opphevet under reformasjonen, og at bispedømmenes areal ble slått til det apostoliske vikariat i nord.
Den katolisiske troen var etter dette forbudt ved lov. En liten katolsk triumf var at (eks)dronning Christina av Sverige gikk over til katolisismen i 1655, ett år etter abdikasjonen. Gustav IIIs toleransedikt i 1781 gjorde det lovlig for utenlandske borgere – men ikke svensker – å utøve den katolske tro. Derfor løste pave Pius VI Sverige i 1783 fra det apostoliske vikariat i nord og opprettet det apostoliske vikariat Sverige, som også omfattet Finland og Norge. Vikariatet endret omfang i 1809, da Finland ble lagt til Mogiljov erkebispedømme; i 1852, da Nordpolmisjonen ble opprettet; og i 1868, da Norge ble skilt ut som eget misjonsområde («misjon sui iuris Norge»). I 1953, samtidig med Oslo, ble det apostoliske vikariat Sverige oppgradert og endret navn til Stockholm bispedømme.
Biskoper[rediger | rediger kilde]
| År | Biskop | Annet |
| 1886–1922 | Albert Bitter | |
| 1922–1957 | Johann Evangelist Müller | |
| 1957–1962 | Knut Ansgar Nelson O.S.B. | |
| 1962–1976 | John E. Taylor O.M.I | |
| 1977–1998 | Hubertus Brandenburg | |
| 1998– | Anders Arborelius O.C.D. |
Internasjonale forbindelser[rediger | rediger kilde]
Biskopen av Stockholm er for tiden leder av den nordiske bispekonferansen. De nordiske landene har også en felles nuntius med sete i Stockholm, som siden 2008 er Emil Paul Tscherrig.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Roman Catholic Diocese of Stockholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
