Den internasjonale union for geodesi og geofysikk

Den internasjonale union for geodesi og geofysikk – International Union of Geodesy and Geophysics (IUGG) – er en frittstående, vitenskapelig organisasjon for utforskning av jorda og jordas omgivelser i rommet. Organisasjonen ble oppretta i 1919. Den er en av 25 vitenskapelige organisasjoner gruppert under Det internasjonale vitenskapsråd (ICSU).

IUGG organiserer forskere som arbeider med jordas dannelse og indre oppbygning, jordas gravitasjon og magnetfelt, vannkretsløpet (inkludert snø og is), verdenshavene, atmosfæren, ionosfæren, magnetosfæren og sol-jord-forbindelsen, samt tilsvarende emner på månen og andre planeter. IUGG støtter anvendelsen av naturvitenskapelige innsikter på felt som utforskning av mineralressurser, miljøvern og forebygging av naturkatastrofer.

IUGG omfatter åtte delvis selvstendige organisasjoner, hver med sitt særlige interesseområde innafor IUGGs samla aktiviteter.

IUGG avholder generalforsamling hvert fjerde år. Mellom generalforsamlingene ledes unionen av et råd som består av minst ett medlem fra hvert av de deltakende land. Den daglige driften besørges av et kontor som ledes av presidenten. IUGGs president for perioden 2019-2023 er Kathryn Whaler. Én nordmann har vært president i IUGG – oseanografen Bjørn Helland-Hansen i perioden 1946 til 1948. Organisasjonen har engelsk og fransk som offisielle språk.

Den norske nasjonalkomiteen for IUGG

Nasjonalkomiteen er kontaktorgan mellom norske geodeter og geofysikere og Den internasjonale union for geodesi og geofysikk (IUGG). Komiteen består av åtte medlemmer som representerer hver av IUGGs åtte underliggende assosiasjoner, og velges blant medlemmer i Norsk Geofysisk Forening (NGF).

Per 1. januar 2022 besto nasjonalkomiteen av følgende medlemmer

• Formann: Tormod Kværna (IASPEI)
• Sekretær Henrik Svensen (IAVCEI)

Korrespondenter

• Liss Marie Andreassen (IACS)
• Ingrid E. Ellingsen (IAPSO) 
• Magnar Gullikstad Johnsen (IAGA)
• Halfdan Pascal Kierulf (IAG)
• Thomas Skaugen (IAHS)
• Thomas Spengler (IAMAS)

Om IACS

IACS står for International Association of Cryospheric Sciences (IACS). IACS er den yngste av de åtte foreningene under IUGG. Den ble etablert i 2007.

IACS hovedområde er krysofæren og har seks divisjoner (divsions):

• snø og snøskred
• breer
• innlandsis
• havis, is i sjøer og elver
• krysofære, atmosfære og klima
• is på planeter og i solsystemet

IACS har i perioden 2021-2025 norsk president (Liss M. Andreassen). IACS tilbyr gratis medlemskap, har flere egne arbeidsgrupper samt flere kommisjoner sammen med andre IUGG foreninger. IACS har en hjemmeside som oppdateres regelmessig og utgir et nyhetsbrev to til fire ganger i året.

I Norge foregår utdanning av geografer, geofysikere og geologer som jobber med fagtema krysofære i hovedsak ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og ved høgskulen på Vestlandet. Forvaltning, forskning og utvikling innen kryosfære skjer i tillegg i bl.a. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk Polarinstitutt og Norges Geotekniske Institutt (NGI). NVE har ansvar for måling og overvåking av snø og breer i Norges fastland. Norsk Polarinstitutt har ansvar for målinger av breer på Svalbard og i Antarktis. NVE har ansvar for snøskredvarslingen i Norge.

Om IAGA

IAGA står for International Association of Geomagnetism and Aeronomy.

IAGA er medlemsforeningen under IUGG som arbeider med spørsmål knyttet til jordens magnetfelt, den midlere og øvre atmosfære, ionosfæren og magnetosfæren og solen, solvinden, planetene og interplanetære objekter. IAGAs historie strekker seg tilbake til Kommisjonen for jordmagnetisme og atmosfærisk elektrisitet, som var en del av den Internasjonale meteorologiske organsisasjon som ble etablert i 1873.

IAGA er organisert i seks divisjoner:

• Planeters indre magnetfelt
• Aeronomi (midlere atmosfære, øvre atmosfære og ionosfæren)
• Magnetosfæriske fenomener
• Solvind og det interplanetariske magnetfeltet
• Geomagnetiske Observatorier, Magnetisk kartlegging og analyse
• Elektromagnetisk induksjon i Jorden og andre planeter.

I tillegg kommer fire interdivisjonelle kommisjoner for arbeid med:

• Utviklingsland
• Historie
• Utdanning og formidling
• Romvær

IAGAS divisjoner koordinerer og rapporterer sitt arbeid med IAGAs eksekutivkomité, som er bindeleddet mellom disse og de nasjonale korrespondentene.

I Norge finnes det miljøer som jobber med IAGA-relatert vitenskap ved universitetene i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo samt UNIS på Svalbard. I tillegg utfører andre institusjoner som Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Statens Kartverk og til en viss grad Forsvarets Forskningsinstitutt arbeid og foretar målinger som sorterer under IAGAparaplyen.

Utdanning innen området har tradisjonelt vært knyttet opp mot atmosfærefysikk, kosmisk geofysikk/romfysikk eller astrofysikk. IAGA-relaterte observasjoner og observatoriedrift utføres i varierende grad av alle gruppene nevnt over. Tromsø Geofysiske Observatorium har som hovedfunksjon å foreta geomagnetiske målinger og ionosfæriske sonderinger i Norge, Statens Kartverk utfører målinger av ionosfæren vha. GNSS-mottakere og utfører observasjoner av sola. På Andøya er Andøya Space med ALOMAR-observatoriet vertskap for en rekke nasjonale og utenlandske institusjoner som ønsker å gjøre målinger av den øvre atmosfæren. Norge med UiT Norges Arktiske Universitet er også vertskap for EISCAT på Svalbard og Fastlandet og den nye EISCAT_3D-radaren.

Innen romvær jobbes det med en nasjonal stategi og finansieringsløsning for operativ romværvarsling. Tromsø Geofysiske Observatorium gjennom Norsk Senter for Romvær (NOSWE) og Statens Kartverk har i dag operative romværtjenester rettet mot ulike aktører som offshore-næringen og statlige foretak. I fremtiden vil Meteorologisk Institutt også spille en sentral rolle knyttet opp i mot varsling og overvåkning av romvær.

Om IAHS

IAHS står for International Association of Hydrological Sciences.

IAHS skal fungere som et samlingspunkt for verdens hydrologer. Organisasjonen har opprettet undergrupper (commisions) for spesial emner innen hydrologi som f.eks. flom og tørke, grunnvann, snø og is, erosjon, land-atmosfære systemer, fjernmålinger etc. IAHS organiserer konferanser og workshops, og har forskjellige publikasjonsserier og sin egen vitenskapelige journal, Hydrological Sciences Journal.  IAHS definerer hvert 10’ende år et aktuelt tema innen hydrologien som verdens forskere kan samles om.  Denne dekadens tema er Panta Rhei som fokuserer på interaksjoner mellom hydrologi, samfunn og forandring (2013-2022).

I Norge foregår utdanning av hydrologer ved flere utdanningsinstitusjoner som: Universitetet i Oslo, hos Institutt for geofag, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) hos Institutt for bygg- og miljøteknikk, og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) hos Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning og Fakultet for realfag og naturforvaltning. I de senere år har undervisningsinstitusjonene også satset mer på urbanhydrologi.

Forskning, utvikling og annen næringsvirksomhet som faller inn under IAHS temaer gjøres også blant annet ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), Norges Geologiske Undesøkelse (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI). Hydrologisk avdeling ved NVE har flomvarslinga i Norge og er nasjonal faginstitusjon for hydrologi.

Om IAMAS

IAMAS står for International Association of Meteorology and Atmospheric Sciences

Om IAMAS

I mer enn 100 år har IAMAS vært en av de vitenskapelige foreningene til International Union of Geodesy and Geophysics (IUGG), med fokus på å gi det vitenskapelige samfunnet plattformer for å presentere, diskutere og fremme de nyeste prestasjonene innen meteorologi, atmosfærisk vitenskap og relaterte Enger. IAMAS legger også til rette for og koordinerer forskning som krever internasjonalt samarbeid, spesielt gjennom sine ti kommisjoner og én komité (forkortelser og lenker til deres egne hjemmesider er gitt i sideoverskriften ovenfor). I tillegg til de toårige vitenskapelige forsamlingene til IAMAS, organiserer kommisjonene et bredt spekter av vitenskapelige møter, som alle er åpne for forskere fra hele verden.

Alle våre kommisjoner, og IAMAS som helhet, spiller en ledende rolle i den globale kommunikasjonen og diskusjonen av de siste forskningsresultatene innen atmosfæriske vitenskaper. Forskere fra mange land fungerer i en frivillig kapasitet som presidenter og sekretærer for alle disse organene. Samarbeidet deres utgjør et viktig supplement og utvidelse til forskningsaktiviteter og applikasjoner overvåket av National Meteorological Services under paraplyen til World Meteorological Organization (WMO), et spesialisert byrå i FN.

IAMAS, en del av IUGG innen ISC

Mens IAMAS inneholder internasjonale kommisjoner, danner den seg selv en konstituerende forening av IUGG. International Union of Geodesy and Geophysics inneholder også syv andre internasjonale foreninger som spenner over geovitenskapene. På sin side er IUGG en av de 40 vitenskapelige fagforeningene og foreningene som for tiden er gruppert i International Science Council (ISC).

Om IASPEI

Et hovedformål for IASPEI er å tilrettelegge for alle aspekter av forskning innenfor seismologi, for eksempel seismisk bølgeforplantning og observasjonell praksis. I tillegg skal IASPEI fremme flerfaglig forskning relatert til jordskjelv og jordens indre struktur, egenskaper og prosesser.

I Norge foregår utdanning av seismologer i hovedsak ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Institutt for geovitenskap og petroleum] ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) tilbyr en mer ingeniørrettet utdanning.  

Forskning, utvikling og annen næringsvirksomhet som faller inn under IASPEIs temaer finner blant annet sted ved NORSAR, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Overvåkning av jordskjelvaktiviteten i Norge og tilhørende havområder gjøres av Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN) gjennom et samarbeid mellom Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og NORSAR.  Informasjon om jordskjelv i norske områder finnes på NNSNs nettsider og på jordskjelv.no.

International Seismological Centre (ISC) i England integrerer seismogramavlesninger fra observatorier over hele verden og utgir globalt sett den mest komplette listen av jordskjelv. Denne listen er søkbar, men på grunn av forsinkelser i rapporteringen er den komplette listen ofte mer enn to år forsinket.

Oppdaterte lister over globale jordskjelv finnes hos European-Mediterranean Seismological Centre (EMCS) og US Geological Survey (USGS).

Presidenter i IUGG

• 1919–1933 C. Lallemand (Frankrike)
• 1933–1936 W. Bowie (USA)
• 1936–1942 D. La Cour (Danmark)
• 1946–1948 Bjørn Helland–Hansen (Norge)
• 1948–1951 F.A. Vening–Meinesz (Nederland)
• 1951–1954 S. Chapman (Storbritannia)
• 1954–1957 K.R. Ramanathan (India)
• 1957–1960 J.T. Wilson (Canada)
• 1960–1963 V.V. Beloussov (Sovjetunionen)
• 1963–1967 J. Kaplan (USA)
• 1967–1971 J. Coulomb (Frankrike)
• 1971–1975 H. Charnock (Storbritannia)
• 1975–1979 A. Ashour (Egypt)
• 1979–1983 G.D. Garland (Canada)
• 1983–1987 D. Lal (India)
• 1987–1991 Vladimir Keilis–Borok (Sovjetunionen.)
• 1991–1995 H. Moritz (Østerrike)
• 1995–1999 Peter John Wyllie (USA)
• 1999–2003 M. Kono (Japan)
• 2003–2007 U. Shamir (Israel)
• 2007–2011 Tom Beer (Australia)
• 2011–2015 H. Gupta (India)
• 2015–2019 M. Sideris (Canada)
• 2019–2023 Kathryn Whaler (Storbritannia)

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• International Association of Cryospheric Sciences (IACS)
• International Association of Geodesy (IAG)
• International Association of Geomagnetism and Aeronomy (IAGA)
• International Association of Hydrological Sciences (IAHS)
• International Association of Meteorology and Atmospheric Sciences (IAMAS)
• International Association for the Physical Sciences of the Oceans (IAPSO Arkivert 3. januar 2022 hos Wayback Machine.)
• International Association of Seismology and Physics of the Earth's Interior (IASPEI)
• International Association of Volcanology and Chemistry of the Earth's Interior (IAVCEI)