Den hellenske stat
| Ελληνική Πολιτεία Den hellenske stat | |||||
| Marionettstat under Nazi-Tyskland og Italia | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
.svg) | |||||
| Hovedstad | Athen | ||||
| Språk | Gresk, italiensk og Tysk | ||||
| Styreform | Sivil okkupasjonsforvaltning | ||||
| Statsminister | |||||
| - 1941-1942 | Georgios Tsolakoglou | ||||
| - 1942-1943 | Konstantinos Logothetopoulos | ||||
| - 1943-1944 | Ioannis Rallis | ||||
| Historisk periode | andre verdenskrig | ||||
| - Slaget om Hellas | 6. april 1941 | ||||
| - Slaget om Kreta | 20. mai 1941 | ||||
| - Tysk tilbaketrekking | 12. oktober 1944 | ||||
| - Opphørte | 1944 | ||||
| Valuta | Drakme | ||||
| I dag en del av |  Hellas
| ||||
.svg){kind=small}
.svg)
Den hellenske stat (gresk: Ελληνική Πολιτεία) var kollaboratør regjeringen i Hellas under okkupasjonen av aksemaktene under andre verdenskrig. Etter at Tyskland gikk seirende ut av slaget om Hellas ble general Georgios Tsolakoglou utnevnt som statsminister. Kollaboratør regimet manglet en presis politisk definisjon, men Tsolakoglou anså aksemaktenes okkupasjon som en mulighet til å forkaste monarkiet. Han annonserte monarkiets fall etter at han hadde inntred i statsminister rollen.[1] Eksistensen av en gresk regjering ble betraktet som nødvendig av aksemaktene for at deres okkupasjon skulle oppnå en vis grad av legitimitet. Landets infrastruktur hadde blitt ødelagt under slaget om Hellas og råvarer og mat hadde blitt rekvirert av tyskerne. Dette sammen med at den greske kollaboratør regjeringen var nødt til å betale for okkupasjonen og den allierte blokaden av Hellas førte til en hungersnød blant sivil befolkningen som tok livet av rundt 300 000 mennesker.
Den hellenske stat opphørte å eksistere etter at de tyske styrkene trakk seg ut av Hellas i oktober 1944. Georgios Tsolakoglou, Konstantinos Logothetopoulos og Ioannis Rallis ble alle tatt til fange sammen med hundrevis av andre kollaboratører. Den nyopprettede regjeringen opprettet en egen domstol for å dømme kollaboratørene.[2] Domstolen oppnådde ikke de intensjonene som var planlagt, der flere av kollaboratørene fikk lavere straffer enn hva folk hadde håpet på. Dette førte til en forsterking av den politiske fiendskapen, noe som førte til at det var delaktig i starten på den greske borgerkrigen.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bernhard R. Kroener, Germany and the Second World War Volume V/II, Oxford University Press, 2003, p. 44
- ^ Markos Vallianatos, The untold history of Greek collaboration with Nazi Germany (1941-1944)
- ^ Charles R. Schrader, The withered vine: logistics and the communist insurgency in Greece, 1945-1949, Greenwood Press, 1999, p. 38