Den flyvende hollender (opera)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den flyvende hollender (opera)
WWV 63
Opera av Richard Wagner
Der fliegende Holländer
Der fliegende Holländer.jpg
Originalpartituret til overturen (ca. 1843)
PeriodeRomantikken
Urfremføring2. januar 1843, Königliches Hoftheater Dresden
Typisk lengde2 timer 15 minutter
Satser/akter3
Libretto avRichard Wagner
Richard Wagners operaer
1895 Lenbach Richard Wagner anagoria.JPG

Den tidlige perioden

Mellomperioden

Den sene perioden

Den flyvende hollender (tysk: Der fliegende Holländer), WWV 63, er en tyskspråklig opera med musikk og libretto av Richard Wagner, komponert i 1841, uroppført den 2. januar 1843 i Dresden med Wagner selv som dirigent.

Operaen består av tre akter, men Wagner ønsket den oppført uten pause – et eksempel på Wagners forsøk på å bryte med tradisjonen. Noen av dagens operahus følger Wagners ønske, men den blir oftest oppført med to innlagte pauser. Operaens sentrale tema er forløsning gjennom kjærlighet, et tema Wagner vender tilbake til i de fleste av sine etterfølgende operaer.

Operaen er den første av Wagners verker som viser komponistens bevegelse vekk fra den tradisjonelle opera, henimot musikkdramaet. Der hvor den tradisjonelle opera bestod av enkelte musikalske 'numre' med klare grenser, ønsket Wagner å skape en uavbrutt melodi gjennom ledemotiver som assosieres med personer og temaer. Ledemotivene introduseres allerede i ouverturen. Her høres stormens, hollenderens og Sentas motiver.

Historien kommer fra legenden om den flyvende hollender, som er en skipskaptein dømt til å seile havene inntil dommedag. Wagner hevdet i sin selvbiografi Mein Leben at inspirasjonen til verket til dels kom fra hans eget liv, da han var på en stormfull sjøreise i juli og august 1839. En kilde Wagner sannsynligvis også har brukt, er Heinrich Heines gjenfortelling av legenden i Aus den Memoiren des Herren von Schnabelewopski.[1]

Komposisjon[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1839 var den 26 år gamle Wagner ansatt som orkesterleder ved hoffteateret i Riga. Sammen med sin kone, skuespillerinnen Minna Planer, levde Wagner ekstravagant og overmåte luksuriøst. Denne livsstilen førte til at Wagner oppbygget en enorm gjeld som ble umulig å tilbakebetale. På denne tiden skrev Wagner Rienzi og planla å unnslippe kreditorene sine i Riga for så å flykte til Paris via London og slå gjennom ved å fremføre Rienzi i Paris-operaen. Denne planen gikk i vasken da reisedokumentene hans ble beslaglagt av myndighetene på vegne av kreditorene. Wagner og Minna bestemte seg for å ta en farefull og illegal ferd over den prøyssiske grensen, under denne ferden led Minna en spontanabort.[2] Da de steg om bord i skipet Tethis lot kapteinen dem reise uten pass. Sjøferden med Tethis ble hindret av uvær og høy sjø, skipet måtte søkte tilflukt ved norskekysten, i nærheten av Tvedestrand. Ferden skulle opprinnelig ta åtte dager, men det tok til slutt tre uker før Wagner og Minna ankom London.

Wagners erfaring i Paris ble også katastrofal. Han var ikke i stand til å finne arbeid som dirigent og den parisiske Opéra ønsket ikke å fremføre Rienzi. Wagner og Minna ble redusert til fattigdom og Wagner måtte livnære seg på å skrive artikler og å kopiere partiturer. Wagner fikk så ideen om en opera basert på legenden om den flyvende hollender som han håpte kunne fremføres ved operaen. I et brev skrev han følgende:

«Reisen gjennom de norske skjærene gjorde et fantastisk inntrykk på fantasien min; legenden om den flyvende hollenderen, som sjømennene stadfestet, fikk en særegen, merkelig fargelegging som bare mine sjøeventyr kunne ha gitt den.»[3]

Wagner skrev det første utkastet til fortellingen i Paris tidlig i mai 1840. Han baserte historien på Heinrich Heines satire Aus den Memoiren des Herrn von Schnabelewopski, publisert i Der Salon i 1834. I Heines fortelling ser fortelleren en forestilling av et fiktivt scenespill som omhandler en sjøkaptein dømt til å seile verdenshavene til evig tid, siden han spottet Gud. Heine introduserer karakteren som en vandrende jøde, og la også til temaet som Wagner benyttet i denne og mange påfølgende operaer: hollenderen kan bare forløses ved kjærligheten til en trofast kvinne. I Heines versjon presenteres dette som et middel for ironisk humor; imidlertid tok Wagner dette temaet bokstavelig og i utkastet er kvinnen trofast til døden.[4][5]

Ved slutten av mai 1841 hadde Wagner fullført librettoen eller diktet som han foretrakk å kalle det. Komposisjonen av musikken hadde begynt i løpet av mai til juli året før, 1840, da Wagner skrev Sentas ballade, sangen til de norske sjømennene i akt 3 (Steuermann, lass die Wacht!) og den påfølgende fantomsangen til hollenderens mannskap i samme scene.[6] Disse ble komponert for en prøve ved operaen i Paris, sammen med skissen av handlingen. Wagner solgte skissen til regissøren ved operaen, Léon Pillet, for 500 franc, men klarte ikke å overbevise ham om at musikken var verdt noe.[7] Wagner komponerte resten av Der fliegende Holländer sommeren 1841. Overturen ble skrevet sist, og i november 1841 var orkestreringen av partituret fullført. Mens dette partituret ble skrevet for å spille kontinuerlig i en enkelt akt, delte Wagner senere stykket opp i en tre-akt versjon. Ved å gjøre det endret han imidlertid ikke musikken vesentlig, men avbrøt overganger som opprinnelig var laget for å flyte sømløst (den opprinnelige en-akt versjonen er gjenopprettet i noen forestillinger).

I sitt opprinnelige utkast satte Wagner handlingen til Skottland, men han endret stedet til Norge kort tid før den første produksjonen ble oppført i Dresden og dirigert av ham selv i januar 1843.[8]

I essayet «Eine Mitteilung an meine Freunde» fra 1851 hevdet Wagner at hollenderen representerte en ny start for ham: "Herfra begynner min karriere som dikter, og mitt farvel til den enkle oppkoker av opera-tekster." Faktisk er operaen fortsatt den tidligste av Wagners verker som blir fremført ved Bayreuth-festivalen, og den markerer starten på den modne Wagner-kanonen.

Roller[rediger | rediger kilde]

Roller, stemmeleie, rollebesetning ved premiere
Rolle Stemmeleie Rollebesetning, 2. januar 1843

Dirigent: Richard Wagner

Hollenderen bass-baryton Johann Michael Wächter
Senta, Dalands datter sopran Wilhelmine Schröder-Devrient
Daland, en norsk skipper bass Friedrich Traugott Reinhold
Erik, en jeger tenor Carl Risse
Mary, Sentas amme alt Thérèse Wächter
Styrmannen på Dalands skip tenor Wenzel Bielezizky
Norske sjømenn, hollenderens besetning, unge piker (kor)

Orkestrering[rediger | rediger kilde]

Fliegende Holländer: tysk frimerkeserie fra 1933 med motiver fra Wagners operaer.

Den flyvende hollender er komponert for følgende instrumenter:

sceneorkester:

  • 3 pikkolofløyter, 6 valthorn, tam-tam og vindmaskin

Handling[rediger | rediger kilde]

Sted: Norskekysten

Tid: ca. 1650

Akt 1[rediger | rediger kilde]

Una riva circondata da rocce, scenedesign for L'Olandese Volante akt 1 (1878)

På sin hjemreise blir sjøkapteinen Daland tvunget av uvær til å søke tilflukt i en bukt nær Sandwike i Sør-Norge. Han lar styrmannen være på vakt, og han og sjømennene trekker seg tilbake. (styrmannens sang: Mit Gewitter und Sturm aus fernem Meer). Styrmannen sovner etter hvert. Et spøkelsesaktig fartøy dukker opp akterut og støter mot Dalands skip ved sjøen, gripekrokene holder skipene sammen. Usynlige hender kaster seilene. En mann med blekt aspekt, kledd i svart, ansiktet innrammet av et tykt svart skjegg, går i land. Han lamenterer sin skjebne (arie: Die Frist ist um). Siden han en gang påkalte Satan, er den spøkelsesaktige kapteinen dømt til å streife hvileløst omkring havene helt til dommedag. En engel tok med seg innløsningsvilkårene: hvert sjuende år vil bølgene kaste ham på land; hvis han kan finne en kvinne som vil være tro mot ham, vil han bli løst fra forbannelsen. Daland våkner og møter den fremmede. Den fremmede hører at Daland har en ugift datter, Senta, og han ber om hennes hånd i ekteskap. Han tilbyr en skattekiste i gave. Fristet av gull godtar Daland ekteskapet. Søravinden blåser og begge fartøyene setter seil mot Dalands hjemkyst.

Akt 2[rediger | rediger kilde]

En gruppe med unge piker synger og spinner i Dalands hus (spinnekoret: Summ und brumm, du gutes Rädchen). Senta, Dalands datter, ser drømmende på et portrett av den legendariske hollenderen som henger på veggen; hun ønsker å redde ham. Mot sin amme Marys vilje synger hun for venninnene sine historien om hollenderen (Sentas ballade) om hvordan Satan hørte ham banne og tok ham på ordet. Hun lover å redde ham ved sin troskap.

Jegeren Erik, Sentas tidligere kjæreste, kommer og hører henne; Mary og pikene forlater. Erik advarer henne og forteller henne om drømmen sin, der Daland kom tilbake med en mystisk fremmed som bar henne bort til sjøen. Hun lytter med glede, og Erik drar fortvilet.

Daland ankommer med den fremmede; Senta betrakter den fremmede mannen i trollbundet stillhet. Daland blir knapt lagt merke til av datteren, selv når han presenterer gjesten som hennes forlovede. Daland forlater. I den følgende duetten, som avslutter akten, sverger Senta å være trofast til døden.

Akt 3[rediger | rediger kilde]

Avslutningsscenen (1843)

Senere på kvelden kommer pikene til Dalands mannskap med mat og drikke. De inviterer mannskapet på det merkelige fartøyet til å være med på festen, men forgjeves. (Steuermann lass die Wacht). Pikene forlater i undring; det spøkelsesaktige mannskapet våkner plutselig til liv, og Dalands menn trekker seg tilbake i frykt.

Senta ankommer, etterfulgt av Erik, som irettesetter henne for å ha forlatt ham, siden hun tidligere hadde elsket ham og lovet ham troskap. Når den fremmede overhører disse ordene, blir han overveldet av fortvilelse, ettersom han nå tror han fortapt i all evighet. Han kaller på mannskapet sitt, forteller Senta om forbannelsen, og erklærer for Daland og hans menn at han er den den flyvende hollenderen. (Erfahre das Geschick, vor dem ich Dich bewahr).

Mens hollenderen setter seil, kaster Senta seg i havet og forteller at hun vil være trofast mot ham inntil døden. Dette er hans frelse. Spøkelsesskipet forsvinner, Senta og hollenderen blir sett stige opp til himmelen.

Innspilninger av Den flyvende hollender (utvalg)[rediger | rediger kilde]

År Rollebesetning

(Der Holländer, Senta, Daland, Erik, Der Steuermann, Mary)

Dirigent,

Operahus og orkester

Etikett
1942 Joel Berglund, Maria Müller, Ludwig Hofmann, Franz Völker,

Erik Zimmermann, Lilo Asmus

Richard Kraus

Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele

Audio CD: Preiser

Cat:

1955 Hermann Uhde, Astrid Varnay, Ludwig Weber, Rudolf Lustig

Josef Traxel, Elisabeth Schärtel

Joseph Keilberth

Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele

Audio CD: Testament

Cat: SBT21384

1960 Dietrich Fischer-Dieskau, Marianne Schech, Gottlob Frick

Rudolf Schock, Fritz Wunderlich, Sieglinde Wagner

Franz Konwitschny

Berliner Staatskapelle Berlin State choir (studio innspilling)

Audio CD: Brilliant Classics

Cat:

1961 Franz Crass, Anja Silja, Josef Greindl, Fritz Uhl

Georg Paskuda, Res Fischer

Wolfgang Sawallisch

Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele

Audio CD: Philips

Cat:

1968 Theo Adam, Anja Silja, Martti Talvela, Ernst Kozub

Gerhard Unger, Annelies Burmeister

Otto Klemperer

Philharmonia Orchestra BBC chorus (studio innspilling)

Audio CD: EMI Classics

Cat: 5674082

1971 Thomas Stewart, Gwyneth Jones, Karl Ridderbusch

Hermin Esser, Harald Ek, Sieglinde Wagner

Karl Böhm

Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele

Audio CD: Deutsche Grammophon

Cat: E4377102

1974 Donald McIntyre, Catarina Ligendza, Bengt Rundgren

Hermann Winkler, Harald Ek, Ruth Hesse

Wolfgang Sawallisch

Chor und Orchester der Bayerische Staatsoper

DVD: Deutsche Grammophon

Cat: 073 4433 Cat: 001099309

1976 Norman Bailey, Janis Martin, Martti Talvela, René Kollo

Werner Krenn, Isola Jones

Georg Solti

Chicago Symphony Orchestra and chorus (studio innspilling)

Audio CD: Decca/London

Cat: 4833102

1981-1983 José van Dam, Dunja Vejzovic, Kurt Moll, Peter Hofmann

Thomas Moser, Kaja Borris

Herbert von Karajan

Berliner Philharmoniker Wiener Staatsopernchor (studio innspilling)

Audio CD: EMI Classics

Cat:

1985 Simon Estes, Lisbeth Balslev, Matti Salminen, Robert Schunk

Graham Clark, Anny Schlemm

Woldemar Nelsson

Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele

DVD: Deutsche Grammophon

Cat: 0734041

1991 Bernd Weikl, Cheryl Studer, Hans Sotin, Plácido Domingo

Peter Seiffert, Uta Priew

Giuseppe Sinopoli

Chor und Orchester der Deutsche Oper Berlin (studio innspiling)

Audio CD: Deutsche Grammophon

Cat: 4377782

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dieter Borchmeyer (1982) Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung, Stuttgart (Reclam); Engelsk oversettelse: Drama and the World of Richard Wagner, Princeton (Princeton University Press) 2003, ISBN 978-0-691-11497-2.
  • Paul Dawson-Bowling (2013) The Wagner Experience and its meaning to us. Old Street Publishing ISBN 978-1-908-69943-5
  • Martin Geck (2013) Richard Wager - A Life in Music. The Univerdity of Chicago press ISBN 978-0-226-92462-5
  • Barry Millington (2006) The New Grove Guide to Wagner and his Operas. Oxford University Press 2006, ISBN 978-0-195-30588-3
  • T. S. Grey (2000) Richard Wagner, Der fliegende Holländer, Cambridge University Press

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Millington, Barry (1992). The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music (First American edition utg.). New York. s. 277. ISBN 0-02-871359-1. OCLC 26547092. 
  2. ^ Gutman, Robert W. (1990). Richard Wagner : the man, his mind, and his music. San Diego: Harcourt Brace Jovanovich. s. 64. ISBN 0-15-677615-4. OCLC 35324928. 
  3. ^ Wagner, Richard. «TO CECILIE AVENARIUS 1843, Jan. 5». Family Letters of Richard Wagner. Cambridge University Press. s. 87–95. ISBN 978-1-139-94070-2. Besøkt 23. april 2021. 
  4. ^ Der fliegende Holländer = The Flying Dutchman. London. 1982. s. 27–32. ISBN 0-7145-3920-1. OCLC 9118647. 
  5. ^ Albright, D. (1. januar 2005). «The Diabolical Senta». The Opera Quarterly. 3 (engelsk). 21: 465–485. ISSN 0736-0053. doi:10.1093/oq/kbi060. Besøkt 23. april 2021. 
  6. ^ Millington, Barry (1992). The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music (First American edition utg.). New York. s. 278. ISBN 0-02-871359-1. OCLC 26547092. 
  7. ^ Gregor-Dellin, Martin (1983). Richard Wagner : his life, his work, his century. London: Collins. s. 106. ISBN 0-00-216669-0. OCLC 11000587. 
  8. ^ Thomas., Grey, (2000). Richard Wagner : Der fliegende Hollander. Cambridge University Press. s. 2,170. ISBN 0-521-58763-8. OCLC 964242600. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]