Den faste tekniske voldgiftsrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den faste tekniske voldgiftsrett var en domstol som normalt ble satt med to fagkyndige dommere og én jurist som rettens formann. Ordningen ble etablert i 1906 fordi de alminnelige domstoler da arbeidet sent, og i tillegg ikke hadde kunnskaper om tekniske forhold. Ordningen ble avviklet i 2002.

Det var Den norske arkitekt- og ingeniørforening og Den polytekniske forening som tok initiativet til ordningen, og det ble opprettet domstoler i Oslo, Bergen og Trondheim. I 1964 ble det også opprettet slik domstol i Stavanger.

I de alminnelige kontraktsbestemmelsene for utførelse av bygg- og anleggsarbeider (NS 3401, pkt 29.1) ble det inntatt klausul om at alle tvister hvor tvistegjenstandens verdi overstiger 100 000 kroner skulle avgjøres av den faste tekniske voldgiftsrett som hadde sete nærmest byggestedet, om ikke partene var enige om å la tvisten avgjøres ved rettergang for de ordinære domstoler. Da standarden ble revidert i 1990, og fikk sin nye versjon i NS 3430, ble klausulen ikke beholdt. Det førte til at saksmengden for denne type tvisteløsning gikk ned og til slutt til at domstolene ble avviklet.

Kilder[rediger | rediger kilde]