Den europeiske migrasjonskrisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Afrikanske migranter ankommer i båt over Middelhavet 28. juni 2015, og berges av det irske orlogsfartøyet LÉ «Eithne» (P 31) under Operasjon Triton.
Foto: David Jones
Migranter på grensen mellom Hellas og Makedonia i august 2015
Foto: Dragan Tatic

Den europeiske migrasjonskrisen, også kjent som den europeiske flyktningkrisen, utviklet seg med det økende antall flyktninger og migranter som ankom Europa via Middelhavet og Sørøst-Europa etter 2010, og videre om den sterke veksten i flyktningtallene som inntraff i 2015. Migrantene kom fra Midtøsten, Afrika, Asia og Balkan.

Per oktober 2015 hadde FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) registrert mer enn en halv million som ankom sjøveien, mens Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM) rapporterte mer enn 760 000 migranter sjøveien over Middelhavet i tiden januar-oktober 2015. Mens den vestlige sjøruten dominerte fram til 2014, overtok overfarten fra Tyrkia til Hellas nesten helt som migrasjonsrute i 2015. Betegnelsen «den europeiske migrasjonskrisen» eller «flyktningkrisen» ble mye brukt fra april 2015 da fem båter med omkring 2 000 migranter sank i Middelhavet, og om lag 1 200 mennesker omkom.

Krisen brukes både som betegnelse på de vanskelige forholdene migrantene og flyktningene opplever under sin overfart og ferd nordover - og dessuten også om de utfordringene mange europeiske land opplever med å ta imot ofte svært mange migranter på kort tid. De største gruppene av innvandrende flyktninger og migranter kom i 2015 fra henholdsvis Syria (21%)[1], Kosovo, Afghanistan, Irak, Albania og Eritrea. Flesteparten av de ankomne, omkring 69 % var ifølge UNHCR voksne menn, mens svært mange som ankom Skandinavia var alenereisende mindreårige gutter. I Skandinavia var i 2015 et knapt flertall av migrantene fra krigsområder som Syria og Irak, mens et stort mindretall kom fra land uten pågående krig som Afghanistan, Eritrea, Somalia, Kosovo og Albania. I Tyskland var i 2015 bare 20% av migrantene fra Syria, den største gruppen kom fra Balkan. En del migranter til Europa kom også fra konfliktlandet Ukraina, mens andre kom fra land helt uten krig eller alvorlig konflikt, som Gambia, Bangladesh, Serbia, Iran, Kina, osv.

Migrasjonen av nesten en million flyktninger og migranter til Europa i 2015, skapte sterke engasjement i en rekke land for å hjelpe flyktningene. Ofte var myndighetenes mottaksapparat dårlig forberedt, og Røde Kors og andre frivillige var ofte helt avgjørende for å takle krisen. Samtidig økte også motstand mot innvandringen betydelig, særlig i Øst-Europa, Sverige og Tyskland. Ved valg i 2014 og 2015 oppnådde innvandringskritiske partier stor oppslutning i Sverige (Sverigedemokraterna), Storbritannia (UKIP) og Sveits (SVP), og vant rent flertall i Ungarn (Fidesz) og Polen (Lov og rettferdighet). Oppføring av grensegjerder eller restriksjoner på grensene skjedde i Bulgaria og Ungarn, senere også i Kroatia og Slovenia.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Migranter på jernbanestasjonen i Wien 5. september 2015, på vei nordover Europa. Bildet er representativt for migrantenes demografi - om lag 70 % av de ankommende flyktninger og migranter i 2015 er voksne menn.
Foto: Bwag
Kart med Schengen-landene i blå farge, og østeuropeiske EU-land utenfor Schengen i oransje farge. Schengen-avtalen gjelder plikten til å vokte EUs yttergrense på vegne av de andre landene, mot at det ikke er grensekontroll innad mellom Schengen-land.
Kart med Dublin-landene i blå farge, og frivillig tilsluttede Dublin-land i grønn farge. Danmark har en særskilt asylavtale med de andre EU-landene. Dublin-avtalen gjelder retten til å sende tilbake en asylsøker til det første avtalelandet vedkommende søkte om asyl eller kom til.

Fram til 2009 var sjøruten til Kanariøyene den enerådende innfallsruten til EU-landene, med 5-10 000 innkommende migranter årlig, overveiende fra Afrika. Mengden migranter til Europa økte fra 2010 i en situasjon med pågående konflikter og flyktningkriser i flere land i Midtøsten og Afrika, deriblant Irak, Syria, Somalia, Nigeria og Libya. En viktig årsak til flyktningstrømmene var også forholdene i Eritrea, hvor myndighetene påla unge menn en militær- og samfunnstjeneste som mange flyktet fra. Ruten til Kanariøyene ble nesten helt forlatt, de fleste flyktet nå i båt mellom Libya og Sicilia, og i 2010 startet den italiensk-ledede redningsoperasjonen Operation Mare Nostrum som siktet mot å redusere antallet dødshavari. Svært mange av flyktningene kom også i denne fasen fra land i Afrika. EU-statene og andre europeiske land økte grensepatruljene i Middelhavet, la planer mot menneskesmugling og foreslo et kvotesystem for å fordele asylsøkere blant EUs medlemsland. Utover 2014 ble også grensene internt i Nord-Afrika i økende grad stengt, for å bekjempe spredningen av radikal islam. Overfarten over Middelhavet ble da vanskeligere og smuglerne tok i økende grad i bruk større lasteskip mellom Tyrkia og Italia, med pris per flyktning på inntil $6 000 USD.[2] EU-organet Frontex trappet samtidig opp arbeidet mot menneskesmuglere og mot produksjonen av falske pass, i begynnelsen europeiske pass,[3] men senere også syriske pass som ble solgt i Tyrkia.[4]

Da flyktningrutene økte i Egeerhavet ble denne aksjonen etterfulgt av Frontex' Operation Triton fra november 2014. Ifølge Eurostat (EUs statistikkbyrå) mottok EU-land 626 000 asylsøknader i 2014, det høyeste antall siden 1992 da EU-landene mottok 672 000 asylsøknader og ga opphold til 185 000 asylanter. Fire land, Tyskland, Sverige, Italia og Frankrike, mottok om lag to tredjedeler av EUs asylsøknader i 2014, og ga tilsvarende nesten to tredjedeler av oppholdstillatelsene i 2014. Sverige, Ungarn og Østerrike var landene som mottok flest asylsøknader i forhold til antall innbyggere.

I 2015 økte antallet flyktninger og migranter markant, og nesten hele økningen skjedde i Egeerhavet hvor en ny rute oppstod mellom Tyrkia og Hellas, spesielt over den korte havstrekningen til øya Lesbos (Lésvos). Mange av de som ankom var syrere som enten kom direkte fra hjemlandet eller hadde hatt opphold i Syrias naboland. Blant båtmigrantene var også migranter fra en rekke nasjonaliteter, og Tyrkia gjorde lite eller ingenting for å kontrollere eller hindre overfartene til Hellas. Noen flyktninger og migranter tok seg også over landruten fra Istanbul mot Hellas og Bulgaria, men denne ruten var mer krevende siden sistnevnte lands grensegjerde gjorde det nesten umulig å ta seg videre gjennom Bulgaria. Mens flyktninger og migranter før 2015 stort sett tok seg inn til Europa via Italia, ble den dominerende ruten nå å ta sjøveien til Lésvos og derfra videre via Hellas og Makedonia til Serbia og deretter Ungarn eller Kroatia - mot Østerrike og Tyskland.[trenger bedre kilde]

Dublin-avtalen tilsidesettes[rediger | rediger kilde]

Etter Dublinavtalen skulle asylsøkere søke om asyl i det første avtalelandet de ankommer, og andre avtaleland kunne sende søkere tilbake til det landet søkerne først ble registrert i. Dette betydde i realiteten at alle land i nord kunne påberope seg retten til å sende søkere tilbake til ankomstlandene Italia og Hellas, som i økende grad unndro seg kostnadene gjennom å slippe migranter ukontrollert videre nordover Europa.[5] Mange migranter og flyktninger kjente reglene og forsøkte derfor å unngå registrering i land som de ikke hadde som sitt ønskede søknadsland, såkalt «asylshopping». En rekke innvandrende mennesker flyktet fra myndigheter i land lengre sør for å unndra seg registrering helt til de kom fram til sitt ønskede destinasjonsaland i Nord-Europa. Siden en stor mengde migranter tok hovedtransportlinjen Makedonia-Beograd-Budapest, mottok Ungarn fra august stadig flere mennesker som forsøkte å unndra seg registrering fordi de ønsket å innvandre til europeiske land lengre nord. Den 4-5. september oppstod det uroligheter blant flyktninger og migranter i Biscke vest for Budapest, da migrantene krevde å få reise uregistrert videre. Da ungarsk politi forsøkte å bringe menneskene under kontroll, startet migrantene en marsj fra Budapest mot Wien. Ungarns myndigheter ga etter og transporte menneskene i busser til Østerrike, og deretter falt Dublinavtalen raskt sammen da rekke europeiske land ga opp å registrere migrantene.

Den 25. august ga også Tyskland opp å håndheve Dublin-avtalen, og gikk dermed bort fra praksisen med å returnere asylsøkere som kom fra Østerrike, Tsjekkia eller andre Schengen-land. Landet forventet med dette å ta imot 800 000 asylsøkere i 2015, og i det følgende mottok landet særlig mange migranter fra Kosovo, Albania, Serbia og Syria.[6] Samtidig forsøkte Tyskland og Frankrike å oppnå en felles-europeisk håndtering av krisen, men oppnådde bare enighet om helt begrensede kvotefordelinger mellom landene.

EU holdt 22. september 2015 avstemning om omfordeling av 120 000 flyktninger for å fordele noen av kostnadene og byrdene ved mottak også på de motvillige østeuropeiske landene. Avstemningen skjedde mot stemmene til Romania, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, mens Finland unnlot å stemme og Danmark, Storbritannia og Irland brukte sin anledning til å avstå fra å ta imot asylsøkere som ledd i omfordelingen. I oktober 2015 oppstod det fortsatt uenighet mellom EU-land om ulovlig transportering og menneskesmugling over grensene, særlig mellom Ungarn og nabolandene, men også mellom Østerrike og Tyskland. Men utover oktober ga i praksis alle landene opp grensekontrollen og satset i økende grad på å få menneskene raskest mulig gjennom eget land og videre nordover uten kontroll av identitet eller registrering.

Konsekvensen av at mange EU-land ga opp Schengenområdets ytre grensekontroll og satte tilside forpliktelsene etter Dublinavtalen, ble at en rekke land gjeninnførte grensekontroll mellom EU-stater. Kroatia (som ikke var Schengen-medlem) og Ungarn innskjerpet grensekontrollen mot Serbia, og det oppstod i oktober økte kontrollbehov langs ruten Kroatia-Slovenia-Østerrike, ikke minst på grunn av Slovenias utfordringer med å innkvartere og håndtere migrantene. Ungarn har gjeninnførte i realiteten full grensekontroll i oktober, også mot EU-staten Kroatia. Samtidig fullførte Ungarn sitt grensegjerde mot Serbia og utvidet det i retning Kroatia. Bulgaria hadde allerede før 2014 grensegjerde mot Tyrkia, og landet hadde selv høsten 2015 ikke mottatt mer enn om lag 20 000 flyktninger og migranter.

I november gjennomførte også EU et toppmøte på Malta sammen med representanter for Den afrikanske union, hvor EU-landene foreslo et fond på 1,8 milliarder euro som skal hjelpe land i Nord-Afrika til å forebygge migrasjon. Samtidig diskuterte de europeiske lederne muligheten for å knytte bistand til at mottaksland i sør godtar å ta imot avslåtte og returnerte asylsøkere, mens afrikanske ledere advarte mot å stenge flyktningene ute fra Europa.[7]

Grensekontroll og asylretur gjeninnføres[rediger | rediger kilde]

I november 2015 ga landene i Nord-Europa opp politikken med åpne grenser og tilsidesetting av Dublin-retten til søkerlandsretur. Tidlig i måneden tok regjeringen i Norge opp spørsmålet om å stenge grensen mot Russland i nord helt eller delvis.[8] Utover november kom det stadig færre syrere over russegrensen, og stadig flere fra andre land i Asia.[9] Forslaget om restriksjoner ble først lagt bort av Regjeringen av hensyn til forholdet til Russland, men tidlig i november foreslo Regjeringen 15 strakstiltak inklusive delvis stenging av grensen mot Russland for migrasjon av grunnløse asylsøkere som hadde opphold i Russland, samt raskere vurdering og retur av grunnløse asylsøkere generelt.[10] Stortinget vedtok i november 18 innstrammingspunkter, herunder midlertidig asyl, moderat reduksjon av dagpengene, strengere regler for familiegjenforening, og økt krav om botid for å få sosialstønader.

Samme uke ba Sveriges regjering om en omfordeling og europeisk hjelp fra naboland til å avlaste Sverige og ta imot en andel av de flyktninger og migranter landet inntil da hadde mottatt. Prognosen pekte mot 190 000 ankomne til Sverige i kalenderåret 2015, og Regjeringen konkluderte 11. november med å gjeninnføre grensekontroll mot sør for grunnløs asylinnvandring, gjennom en unntaksbestemmelse i Schengen-avtalen som tillater grensekontroll av hensyn til sikkerhet og samfunnsorden i situasjoner med unntaksforhold.[11] På dette tidspunkt fikk Sverige for første gang mer enn 10 000 migranter på en enkelt uke,[12] og konkluderte at mottaksapparatets kapasitet hadde nådd bristepunktet på en måte som truet samfunnsfunksjonene.[13][14] Den 24. november innførte Sverige en betydelig innstramming i form av gjeninnføring av ID-kontroll på alle grenser, midlertidig asyl, og strengere regler for familiegjenforening.

Den 11. november 2015 gjeninnførte også Tyskland Dublin-avtalens rett til å returnere asylsøkere som kommer fra andre Schengenland, hvilket innebar gjeninnføring av grensekontroll og automatisk asylretur også for syrere.[15] Men samtidig erklærte Ungarn at de ikke vil ta imot mennesker som Tyskland eller andre Schengen-land ønsker å sende tilbake til Ungarn med henvisning til Dublin-avtalen. Dette fikk Sverige til å foreslå et helt nytt avtaleverk med opprettelse av samlingspunkter ved Schengens yttergrenser og deretter felles kvotefordeling av flyktninger til avtalelandene.[16]

Statistikk og landfordeling[rediger | rediger kilde]

Kart som viser opprinnelseslandene til migrantene som ankom Europa i første halvår 2015.

Statistikk over antallet migranter føres av både enkeltstatene, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Den europeiske union (Eurostat og Frontex), og av Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). I Norge føres statistikken av Utlendingsdirektoratet og videre i bredere perspektiv av Statistisk sentralbyrå, mens det i Sverige er Migrationsverket og SCB som har en tilsvarende rolle.

Det er stor forskjell på antallet migranter eller båtflyktninger på den ene siden, og antallet asylsøknader på den annen side. Når mennesker ankommer for eksempel Hellas vil de bli registrert og talt som migrant eller flyktning, men ikke som asylsøker med mindre de søker asyl i Hellas. Dersom de reiser videre nordover fra typiske kystland som Hellas eller Italia, vil de framstå i asylsøker-statistikken først når de ankommer sitt destinasjonsland og søker om asyl der. Dette kan skje flere uker eller måneder etter at de ble registrert som innkommet migrant eller flyktning, og dette innebærer at økt migrasjon først vil merkes i antallet flyktninger, og deretter i antallet asylsøknader. Utover høsten 2015 ble grensene nord for Serbia gradvis stengt og dette forsinket migrasjonen nordover betydelig.

Mens den største gruppen asylsøkere i første kvartal 2015 kom fra Kosovo (26 %),[17] ble asylsøkere fra Syria igjen største gruppe i andre kvartal 2015, med 20,6 % av alle asylsøkere til EU.[18]

Tabellene nedenfor viser at Italia og Hellas har flest ankommende migranter og flyktninger, men at relativt få faktisk søker om asyl i disse to landene. I Hellas er misforholdet mellom ankomst- og asyltall svært stort - veldig mange ankommer Hellas, men meget få søker asyl der. Tallene nedenfor viser at svært få søkte asyl i de typiske ankomstlandene Italia, Hellas og Bulgaria. De fleste reiste videre nordover til de store, mer velstående asylmottakende landene Tyskland, Ungarn, Østerrike, Frankrike og Sverige. Betydelige mottaksland var også Sveits og Belgia, mens store land som Storbritannia, Polen og Spania tok imot relativt få asylsøkere.

Følgende tabell viser antallet innkommende migranter til EUs yttergrense, fra Kanariøyene i vest til Finnmark i øst:[19]

Innkommende migranter
etter migrasjonsrute 		SUM Kanariøyene[20] Spania, Frankr [21] Italia - Sicilia [22] Italia ellers [23] Hellas [24] Ungarn, Kroatia [25] Øst-Europa, Finland, Finnmark[26]
2008 109 135 9 200 6 500 39 800 .. 52 300 .. 1 335
2009 64 874 2 250 6 650 11 000 807 40 000 3 090 1 050
2010 71 608 200 5 000 4 500 2 788 55 700 2 370 1 050
2011 140 709 340 8 450 64 300 5 259 57 000 4 650 1 050
2012 66 032 170 6 400 15 900 4 772 37 200 6 390 1 600
2013 98 100 250 6 800 40 000 5 000 24 800 19 950 1 300
2014 274 335 275 7 840 170 760 .. 50 830 43 360 1 270
Jan-okt 2015 [27] > 760 000 .. 3845 140 636 106 616 392 .. ..

Følgende tabell viser antall første gangs asylsøknader til EU-landene per kvartal, det vil si antallet søknader om asyl fra flyktninger og migranter som søker idet de ankommer sitt ønskede oppholdsland og registrerer seg som asylsøker:[28][29]

Asylsøknader til EU,
etter opprinnelsesland 		Apr-jun 2014 Jul-sep 2014 Okt-des 2014 Jan-mar 2015 Apr-jun 2015 Jul-sep 2015 Okt-des 2015 Okt 2014 - sep 2015
12 måneder
Syria 21 535 40 485 40 415 29 320 43 995 137 935 251 665
Afghanistan 6 374 6 900 14 080 12 910 26 995 56 570 110 655
Kosovo 2 065 2 360 24 110 48 870 10 045 4 535 87 565
Irak 2 440 4 045 3 920 7 295 13 930 44 425 71 570
Albania 3 890 3 515 4 500 8 140 17 665 25 485 56 795
Pakistan 4 420 5 490 5 725 5 320 8 865 21 240 41 155
Eritrea 11 140 15 145 7 030 3 155 9 185 11 685 31 055
Nigeria 4 475 5 635 5 730 4 235 6 135 11 175 27 275
Bangladesh 1 520 2 870 4 015 2 365 2 815 7 675 16 875
Somalia 3 820 4 145 3 470 3 420 5 365 5 735 17 990
Russland 3 195 3 610 3 505 3 190 3 605 5 630 15 930
Iran 2 115 2 510 2 885 2 260 3 130 5 445 13 720
Ukraina 2 425 4 835 5 430 5 120 5 765 5 130 21 450
Serbia 3 190 5 560 7 010 6 335 4 825 4 580 22 750
Gambia 2 620 3 195 3 530 3 090 2 680 3 655 12 955
SUM alle land 115 155 163 415 184 415 186 695 213 200 413 815 997 125

Følgende tabell viser antall første gangs asylsøknader til EU-landene i andre kvartal, april-juni 2015, etter hvilket land asylsøkeren kommer fra og hvilket land det søkes i. Det vises bare de fem største opprinnelsesland for hvert søknadsland, og de fem største søknadslandene for hvert opprinnelsesland. Tomme ruter betyr da at det har vært søknader men at antallet ikke når opp på topp 5-listen for hvert land [29] [30] [31] [32]:

Asylsøknader per kvartal 2015,
etter opprinnelses- og søknadsland 		Tyskland Ungarn Østerrike Italia Frankrike Sverige Storbrit Hellas Bulgaria Finland Danmark EU-28 Norge
SUM 1.kvartal 2015 73 120 32 810 9 705 15 245 9 770 11 415 7 335 2 610 3 190 960 1 505 185 695 1 520
SUM 2.kvartal 2015: 80 935 32 675 17 395 14 895 14 685 14 295 7 470 2 865 4 050 1 605 2 495 213 200 2 760
Syria 16 335 8 440 5 290 780 3 860 965 1 930 1 050 43 995 365
Afghanistan 4 320 13 640 4 040 780 1 360 545 440 75 115 26 995 460
Albania 15 445 565 520 420 125 110 17 665 115
Irak 4 640 2 425 2 795 1 085 445 13 930
Kosovo 7 475 485 1 065 345 10 045
Eritrea 2 035 2 405 765 515 9 185 900
Pakistan 1 675 2 665 925 1 395 660 345 8 865
Nigeria 1 565 325 2 920 330 335 6 135
Ukraina 1 585 1 250 435 400 5 765
Somalia 1 400 780 1 085 470 5 365
Serbia 4260 85 135 145 4 825
Russland 1 225 310 575 50 3 605
Iran 1 080 445 320 600 195 90 3 130
Bangladesh 200 690 680 585 230 140 2 815
Gambia 745 70 55 1 640 45 2 680
SUM 3.kvartal 2015 108 305 108 085 27 600 28 395 17 640 42 520 11 870 2 890 5 340 15 130 5 520 413 815 8 505
% innvilgelser blant søknader
behandlet 2.kvartal 2015 		43% 16% .. 47% 25% 75% 40% 49% 89% 56% 82% 46% 74%
SUM 12 måneder per 2.kv juli 2014 - juni 2015 259 255 101 795 45 010 69 320 58 730 71 740 32 200 9 195 14 660 4 660 14 755 746 725 10 155
SUM 12 måneder per 3.kv okt 2014 - sept 2015 317 670 201 495 65 260 79 820 62 610 87 595 35 045 10 480 15 820 18 795 13 220 997 125 15 355

Tabellen ovenfor viser at Sverige og Norge ga opphold til en høy andel av de søkende (74-75%) i andre kvartal 2015, mens andre land tidvis ga opphold til så lite som 12 % (Polen), 14 % (Latvia) eller 16 % (Ungarn). Høyest andel innvilgelser ga Bulgaria (89 %), Danmark (82 %) og Malta (81 %). [33]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ First time asylum applicants in the EU-28 by citizenship, Q2 2014 – Q2 2015 - Eurostat, oktober 2015.
  2. ^ Apulia-Calabria route - Frontex, besøkt 4. november 2015.
  3. ^ Ettertraktet «pakketur» til Sverige koster 100.000 kroner - Aftenposten 13. desember 2013.
  4. ^ Frontex - syriske pass kan kjøpes i Tyrkia - NRK, 1. september 2015.
  5. ^ Italia truer med å skrote Dublin-avtalen - NRK, 26. juni 2015.
  6. ^ Tyskland stanser Dublin-retur av syrere - Aftenposten, 25. august 2015.
  7. ^ Norge melder inn 27 millioner til EU-fond - Aftenposten, 11. november 2015.
  8. ^ Avviser ikke å stenge grensen til Russland for å stoppe asylstrømmen - Aftenposten 5. november 2015.
  9. ^ Fahed: Jeg er den eneste fra Syria i fjellhallen - NRK, 10. november 2015.
  10. ^ Ny lov skal få asylsøkerne raskere ut av landet - NRK 10. november 2015.
  11. ^ Sverige innfører grensekontroller - også Norge vil vurdere opptrappet kontroll - Aftenposten 11. november 2015.
  12. ^ Torbjörn Jacobsson (9. november 2015). «Över 10.000 asylsökande på en vecka». svt.se. Besøkt 18. juli 2017. 
  13. ^ Sverige innfører midlertidige grensekontroller - NRK, 11. november 2015.
  14. ^ Sverige inför gränskontroller - Dagens Nyheter, 11. november 2015.
  15. ^ Tyskland gjeninnfører Dublin-reglene - Aftenposten 11. november 2015.
  16. ^ Sverige vil skrote Dublin-avtalen - NRK, 11. november 2015.
  17. ^ 185 000 first time asylum seekers in the EU in the first quarter of 2015 - Eurostat', 18. juni 2015, side 3.
  18. ^ First time asylum applicants, Q2 2014 – Q2 2015 - Eurostat, oktober 2015.
  19. ^ Migratory Routes Map - Frontex, besøkt 5. november 2015.
  20. ^ Vestafrikanske rute - Frontex 2015.
  21. ^ Vestre middelhavsrute - Frontex 2015.
  22. ^ Sentrale middelhavsrute - Frontex 2015.
  23. ^ Apulia-Calabria-ruten - Frontex 2015.
  24. ^ Østre middelhavsrute - Frontex 2015.
  25. ^ Vestre Balkanrute - Frontex.
  26. ^ Østlige grenserute - Frontex 2015.
  27. ^ Mediterranean Update 3 November 2015[død lenke] - IOM, besøkt 4. november 2015.
  28. ^ First time asylum applicants in the EU-28 by citizenship, Q2 2014 – Q2 2015 og Q3 2014 - Q3 2015 - Eurostat, oktober 2015 og desember 2015.
  29. ^ a b Asylum and new asylum applicants - monthly data - Eurostat 5. november 2015. Filter innstilt på "First time applicant"
  30. ^ First time asylum applicants, Q2 2014 – Q2 2015 og Q3 2014 - Q3 2015 - Eurostat, oktober 2015 og desember 2015.
  31. ^ Five main citizenships of first time asylum applicants, 2nd quarter 2015 - Eurostat, oktober 2015.
  32. ^ Thirty main citizenships of first time asylum applicants by destination country in the EU 28, 2nd quarter 2015 - Eurostat, oktober 2015.
  33. ^ First instance decisions by outcome and recognition rates, 2nd quarter 2015.png - Eurostat, november 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_europeiske_migrasjonskrisen&oldid=23829305»