Den autonome republikken Nord-Epirus
| Den autonome republikken Nord-Epirus | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Αὐτόνομος Δημοκρατία τῆς Βορείου Ἠπείρου Aftónomos Dimokratía tis Voríou Ipíru | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Grunnlagt | 28. februar 1914 | ||||||
| Opphørt | 27. oktober 1914 | ||||||
| Hovedstad | Argyrokastron (Gjirokastër) | ||||||
| Areal | 6 444 km² | ||||||
| Befolkning | 228 000 (1913) | ||||||
| Bef.tetthet | 35,38 innb./km² | ||||||
| Styreform | Provisorisk regjering | ||||||
| Statsoverhode | Georgios Christakis-Zografos | ||||||
| Offisielle språk | Gresk og albansk | ||||||
| Statskirke | Den ortodokse kirke | ||||||
| Eksisterte | 1914 | ||||||
Den autonome republikken Nord-Epirus (gresk: Αὐτόνομος Δημοκρατία τῆς Βορείου Ἠπείρου, Aftónomos Dimokratía tis Voreíou Ipeírou) var en kortvarig, autonom statsdannelse i etterkant av Balkankrigene. Staten ble utropt den 28. februar 1914 av grekere i det sørlige Albania, en del av den historiske, greske regionen Epirus.
Grekere utgjør en vesentlig andel av befolkningen i området. Nord-Epirus ble okkupert av Hellas under den første Balkankrig i 1912/1913. I fredsoppgjøret fikk den nyetablerte staten Albania fastsatt sine grenser i Firenze-protokollen, som fastslo at Nord-Epirus tilfalt Albania. Idet den greske hæren trakk seg tilbake til den nye grensen, sørget grekerne i Nord-Epirus i februar 1914 for å erklære sin uavhengighet. En provisorisk regjering ble innsatt i Argyrokastron (albansk: Gjirokastër) under ledelse av Georgios Christakis-Zografos, som tidligere hadde vært gresk utenriksminister, med implisitt støtte fra Hellas.[1]
I mai 1914 ble autonomien bekreftet av stormaktene i Korfu-protokollen. Avtalen forsikret grekerne om at Nord-Epirus ville ha sin egen administrasjon, anerkjente rettighetene til befolkningen, og beredte grunnen for selvstyre under albansk overhøyhet. I august kollapset den albanske staten, og bestemmelsene i Korfu-protokollen ble aldri implementert. Hellas okkuperte på nytt området i oktober 1914, etter at den første verdenskrig hadde brutt ut. Med dette opphørte Nord-Epirus som statsdannelse å eksistere. Nord-Epirus skulle tilfalle Hellas etter krigen, men Italia trakk sin støtte, og Hellas' nederlag i krigen i Lilleasia gjorde at området endelig tilfalt Albania i november 1921.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Boeckh, Katrin (1996). Von den Balkankriegen zum Ersten Weltkrieg: Kleinstaatenpolitik und ethnische Selbstbestimmung auf dem Balkan (tysk). Oldenbourg Wissenschaftsverlag. s. 114. ISBN 978-3-486-56173-9.
- ^ Miller, William (1966). The Ottoman Empire and Its Successors, 1801-1927 (engelsk). Routledge. s. 543–544. ISBN 978-0-7146-1974-3.