Den andre wienerskole

Den andre wienerskolen (tysk: Zweite Wiener Schule, Neue Wiener Schule) viser til en komponistsirkel rundt Arnold Schönberg som holdt i Wien tidlig på 1900-tallet. Retningen blir også kalt Schönberg-skolen. Den har hatt stor betydning for moderne vestlig kunstmusikk. Opprinnelig skrev komponister i skolen musikk med senromantisk utvidet tonalitet, men fulgte Schönbergs utvikling fram til først en atonal ekspresjonisme uten tonalt senter og deretter dannelsen av tolvtonesystemet. Teknikken ble videreutviklet av elevene hans, særlig Alban Berg og Anton Webern.

Schönberg begynte å undervise i Wien i 1903, og holdt på fram til 1925. Både Berg og Webern begynte å studere under han allerede i 1904, og dannet den innerste kjernen i skolen som etterhvert skulle få en rekke tilhengere. Selv om teknikkene representerte en radikal nyskapning for publikum, regner den andre wienerskolen seg om del av en ubrutt wienerklassisistisk tradisjon som var blitt videreført av komponister som Johannes Brahms og Gustav Mahler. Likhetstrekkene mellom disse foregangerne var bruk av motiv og tema i variasjonsformer. Sånn sett skildrer den andre wienerskolen seg fra den andre hovedstrømninga i samtidsmusikken, neoklassisismen, ved at den tok klar avstand fra mange romantiske tradisjoner. Gruppen ble oppløst på 1930-tallet. De viktigste grunnene til dette var at Adolf Hitler kom til makta i Tyskland i 1933, slik at Schönberg ble tvunget til å dra i eksil i USA, og at Alban Berg døde i 1935. Ideene til gruppa fikk stor innvirkning på nye komponister etter den andre verdenskrigen.

I tillegg til Schönberg, Berg og Webern var elever som kan knyttes til retninga Ernst Krenek, Heinrich Jalowetz, Erwin Stein og Egon Wellesz i første runde og senere Eduard Steuermann, Hanns Eisler, Roberto Gerhard, Norbert von Hannenheim, Rudolf Kolisch, Paul A. Pisk, Karl Rankl, Josef Rufer, Nikos Skalkottas, Viktor Ullmann og Winfried Zillig. Ikke alle studentene fulgte Schönberg i tolvtoneteknikken og den totale kromatismen. Svogeren til Schönberg, Alexander Zemlinsky, blir tidvis regna inn i skolen selv om han aldri var elev av Schönberg, og heller ikke forkasta tradisjonell tonalitet. En del senere elever av Schönberg i Berglin, som Zillig, Gerhard og Skalkottas, i tillegg til noen av elevenes elever, som Hans Erich Apostel under Berg og René Leibowitz, Leopold Spinner og Ludwig Zenk under Webern, er tidvis også regnet med. Derimot regnes sjelden hans elever fra 1933, som John Cage, Leon Kirchner og Gerald Strang.

Kilder

• Rudolf Stephan, «Wiener Schule», Die Musik in Geschichte und Gegenwart: allgemeine Enzyklopädie der Musik, 2, revidert versjon, redigert av Ludwig Finscher, 26 bind i to deler, (Kassel, Basel, London, [etc.]: Bärenreiter-Verlag; Stuttgart and Weimar: J. B. Metzler, 1998): Part 1 (Sachteil), vol. 9 (Sy–Z): cols. 2034–45. ISBN 9783761811283 (Bärenreiter); ISBN 9783476410252 (Metzler). citation from cols. 2035–36.