Den agrippinske sibylle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sibilla Agrippina, Abraham Janssens (ca. 1575–1632), Düsseldorf, museum kunst palast
Sibilla Agrippina mit Propheten, 1503, glassvindu i katedralen i Auch i Frankrike

Den agrippinske sibylle (latin: Sibylla Agrippina) er en sibylle som sammen med den europeiske sibylle ble tilføyd i middelalderen til de ti oldtidens sibyller oppregnet av Lactantius.[1] Dermed ble det en tallmessig parallell mellom Det gamle testamentes tolv mindre profeter og de kvinnelige profetinner som man mente hadde forkynt en gudsforvantning inn i de førkristne hedenske samfunn.[2]

Til tross for at det knyttes indirekte til antikkens sibylletradisjon har den agrippinske sibylle på ingen måte noe utgangspunkt i klassisk mytologi i antikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Des Lucius Caelius Firmianus Lactantius Schriften. Aus dem Lateinischen übersetzt von Aloys Hartl. (Bibliothek der Kirchenväter, 1. Reihe, Band 36) München 1919. 5. Kapitel
  2. ^ Jfr f.eks Schedel (utg.): Weltchronik, 1493, Die Schedelsche Weltchronik:036 Blatt XXXVI