Demokratisk sentralisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Demokratisk sentralisme er en av hovedkomponentene i Lenins partimodell. Demokratiske sentralisme innebærer at man står fritt til å diskutere motsetninger internt i partiet samtidig som man har felles front utad.

Dette grunnet Lenins erfaring fra Russland med svakhetene et parti som ikke viser en sterk front utad. Man skal da ikke snakke mot, eller vekk fra partets linjer offentlig, for det vil svekke partiet. Noe som man ikke har råd til dersom man ønsker en revolusjon. Men innad i partiet skal man etter marxistisk dialektiske prinsipper ha sterk diskusjon. Dette for å styrke, rense og herde partiet. Derved vil partiet se trygt og samlet ut fra utsiden, mens man likevel får diskutert saker. De norske kommunistpartiene NKP og Akp har operert med en viss demokratisk sentralisme og baserte seg på Lenins partimodell.

Ifølge Lenin var dette den eneste måten å få et skikkelig revolusjonært parti. Denne teorien går hand i hand med hans teorier om kaderparti. Som tilsier i bunn og grunn at medlemmer av partiet må være skolerte nok til å ikke virke svake for å så skade revolusjonen.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.