Decauville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Decauville (bil)»)
Decauville
Org.formSociété par actions simplifiée
BransjeKjøretøyindustri, produksjon av lokomotiver og annet rullende materiell til jernbane og sporvei, fabrikant av motorkjøretøyer, machinery industry and plant construction, kjøretøyskonstruksjon, fabrication d’articles de joaillerie et bijouterie
Etablert1875
MorselskapMarrel
DatterselskapDecauville automobile
HovedkontorCorbeil-Essonnes
LandFrankrike
Produkt(er)lokomotiv
Grunnlegger(e)Paul Decauville
Nettstedwww.decauville-sas.fr

Decauville var et fransk industriselskap grunnlagt av Paul Decauville, en fransk pioner innen industriell jernbane.

Voitures automobiles Decauville[rediger | rediger kilde]

Decauville, lisens-produsert som en Wartburg (fra 1898)

Voitures automobiles Decauville var en bilfabrikk i Petit-Bourg, nær Corbeil, i Frankrike. Det var et datterselskap av Société Decauville, som produserte lokomotiver.[1]

Selskapet ble etablert av Paul Decauville og registrert som Société des Voiture i 1897, og fabrikken begynte å produsere biler i 1898.[2] Den første bilen var konstruert av Joseph Guédon og Gustave Cornilleau. Bilen, en hendel-styrt tre-seters i voiturette (sykkelbil) ble kalt en voiturelle.[1] Den hadde en særegen konstruksjon, uavhengig fjæring med tverrgående fjærer og to én-sylindrede luftkjølte motorer omkring en felles veivaksel. Motoren var produsert av De Dion-Bouton.[1] Den 498 cm³[1] motor produserte angivelig 3 Hk,[1] var montert under setet og drev bakakslen fra en[1] to-trinns girkasse. Den hadde en avansert fjæring på forhjulene, men ingen fjæring på bakhjulene.[1]

Som mange av pionertidens produsenter, inklusive Napier og Bentley, deltok Decauville i konkurranser, vant voiturette klassen 1898 Paris–Amsterdam–Paris løpet.[1] Førerne Gabriel og Léon Théry som kjørte for sine fabrikker kom på første- og andreplass, med en annen Decauville på tredje. I voiturette klassen i Tour de France biløpetl i 1899[1] Dette ble fulgt opp med seier i 1900 - Bordeaux-Biarritz og Paris-Rouen-Paris Rally.[1] Decauville tok også Daily Mails premie i 1900 i det engelske Thousand Miles Trial.[1]

Denne bilen solgte bra. I 1898 ble det solgt 107 biler og 350 i 1898 og like mange i 1904. Fra begynnelsen, i 1899, ble den solgt i England av R. Moffat, Fordfórhsndler og ble bygget på lisens ved Automobilwerk Eisenach (som Wartburg) i Tyskland og Orio og Marchand i Italia.[1]

En 1899 Decauville Voiturelle med et side -ved -side karosseri under 2008 - London til Brighton Veteranbilløp

Den opprinnelige modellen fikk i 1900 en 5 Hk vannkjølt motor og kort tid senere en dobbelt «hestesko-formet radiator og rundt panser».[1] I 1901 ble en bil med to 3-liters fire sylindrede motorer montert i tandem tilbudt.[1]

I 1902, ble voiturelles droppet og i stedet kom en 10 Hk[2] 2 090 cc sideventilert tosylindret med motor, girkasse og clutch støpt som en enhet[1] på markedet. En av disse, kjøpt av Henry Royce og den inspirerte til hans konstruksjon av første Rolls-Royce.[1]

I 1905 hadde bilen fått en mye mer konvensjonell motor, en 1 416 cm³ vannkjølt twin rekkemotor plassert i fronten under et panseret med radiatoren bak sammen med en fire-trinns girkasse.

Fra 1905, produserte selskapet større modeller med fire-sylindrede motorer. Kunden kunne velge motortype fra 2,7 til 9.2 liter. Et utvalg av lastebiler og busser ble også bygget.

I 1906 kunne selskapet tilby fem forskjellige modeller, alle fire-sylindret 12/16 (som faktisk produsert 20 Hk, 16/20, 24/28, (også produsere mer enn sine «skattehestekrefter», med kjededrift, til en pris på 1 020 klar til å kjøres.[1]

Etterspørsel etter disse biler falt og i 1907 droppet Decauville 12/16 og 16/20. Salget falt enda mer og Decauville ble tvunget til å stenge sin bilfabrikk i 1911. Morselskapet, Société Decauville fortsatte å produsere lokomotiver

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Wise, David Burgess."Decauville: Road-going Rolling Stock", i Ward, Ian, executive editor. World of Automobiles (London: Orbis, 1974), Volume 5, p.506.
  2. ^ a b G.N. Georgano, N. (2000). Beaulieu Encyclopedia of the Automobile. London: HMSO. ISBN 1-57958-293-1.