Debatt om 11. september-konspirasjonsteorier i Norge i 2006

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Original forskning: Denne artikkelen har en fremstilling av emnet som ikke tidligere har vært publisert i en troverdig kilde. Kan du hjelpe med å finne bedre kilder?

Debatten i 2006 i Norge om terrorangrepene den 11. september 2001 tok utgangspunkt i artikler publisert i Le Monde diplomatique, uttalelser fra de norske imamene Zulqarnain Sakandar Madni og Hafiz Mehboob-ur-Rehman samt flere artikler skrevet av sosialantropologen Emil André Røyrvik. Felles for uttalelsene og artiklene er at de trekker i tvil at islamistiske terrorgrupper alene gjennomførte angrepene og utelukker ikke at amerikanske myndigheter kan ha vært involvert. De hevder at sannheten om terrorangrepene tildekkes av mektige krefter i USA og andre land som ikke ønsker en ny gjennomgang av hendelsene. Debattene og diskusjonene gikk primært gjennom tre faser.

Debattens første fase[rediger | rediger kilde]

Den første fasen ble innledet med artikler i Le Monde diplomatique i juli skrevet av journalistene Kim Bredesen[1][2] og Anne Grieg[3] som introduserte for et norsk publikum flere innfallsvinkler til hvordan terrorangrepene den 11. september 2001 kunne ha vært utført av Bush-administrasjonen. Artiklene ble kort tid etter drøftet i radioprogrammet Kulturbeitet i NRK P2 6. juli hvor blant andre professor ved PRIO i Oslo, Ola Tunander, uttalte at alternative teorier som stilte spørsmål var verd å undersøke seriøst.[4] En deskriptiv artikkel, med innslag av Jan Otto Johansen som avviste kategorisk enhver konspirasjonstenkning om 11. september, ble publisert i Aftenposten dagen etter, 7. juli[5] Jahn Otto Johansen uttalte til Aftenposten at Bush-administrasjonen har løyet så mye om Afghanistan og spesielt om årsakene til Irak , og at disse faktorene har gitt grobunn for konspirasjonsteorier. Johansen hevdet at alle konspirasjonsteoriene om 11. september «er rent tøv og sprøyt».

Noen dager senere, den 15. juli, valgte kronikkjournalist og forfatter Pernille Rygg å offentlig gå ut og støtte en ny granskning av terrorangrepene i artikkelen «Det tredje tårnet».[6] I dagene som fulgte valgte imidlertid Halvor Elvik i Dagbladet[7] og Øyvind Strømmen på Depesjer.no å ta avstand fra de samme teoriene.[8] I det påfølgende augustnummeret i Le Monde diplomatique ble det publisert en oppfølgerartikkel av Kim Bredesen hvor det ble stilt spørsmål om FBI hadde forhåndskunnskap om terrorangrepene.[9] Det var i ukene som fulgte få direkte responser på denne artikkelen i norsk presse, men det ble likevel publisert i Dagbladet to artikler[10][11] og en reportasje[12] om dokumentarfilmen Loose Change og hva som ble betegnet som konspirasjonsteorier om terrorangrepene den 11. september. Også Aftenposten fortsatte å utforske det samme emnet i en artikkel om en universitetslektor i USA som ble truet med avskjedigelse fordi han trodde 11. september var en innsidejobb, og ikke utført av islamske terrorister.[13]

Debattens andre fase[rediger | rediger kilde]

September måned innledet på mange måter andre og tredje fase i debatten rundt 11. september. Andre fase var rettet mot hvorvidt det i muslimske miljøer i Norge var en utbredt oppfatning at det ikke var muslimske terrorister som stod bak terrorangrepene. Tredje fase var preget av sterke meningsforskjeller mellom stipendiat ved NTNU, Emil André Røyrvik og hans motstandere.

I forkant av disse meningsutvekslingene, utga Le Monde Diplomatique en serie artikler om 11. september. De var skrevet henholdsvis av redaktør Truls Lie,[14] Eliás Davidsson[15] og artikler av Kim Bredesen som omfattet en faktaduell mellom Steven E. Jones og James Quintiere,[16] en artikkel om MIHOP-teorier og Webster Tarpley[17] samt et intervju med Daniele Ganser fra Sveits om terrorangrepene 11. september og Operasjon Gladio.[18]

Omtrent samtidig med artiklene i Le Monde Diplomatique ble det publisert et essay av Emil André Røyrvik i Samtiden kalt «Et globalt bedrag? 11. september i kritisk lys», hvor artikkelforfatteren tok avstand fra den offentlig kjente versjonen om terrorangrepene den 11. september, og hvor han tok til ordet for at det var mulig at WTC-tårnene falt som et resultat av eksplosiver og at identiteten til flykaprerne ikke var kjent[19]

Eventuelle ubesvarte spørsmål rundt 11. september kom for alvor i søkelyset til norsk presse da imamene Zulqarnain Sakandar Madni og Hafiz Mehboob-ur-Rehman ved Islamic Cultural Centre i Oslo uttalte at de ikke nødvendigvis trodde det var islamske terrorister som stod bak terrorangrepene. Dette uttalte de i en dokumentarfilm produsert av NRK Brennpunkt.[20] I kjølvannet av disse uttalelsene ble det også utgitt en serie med artikler i Aftenposten som gransket om hvorvidt imamenes holdninger også var utbredt i øvrige muslimske miljøer i Norge.[21][22][23] Imamene mottok ellers sterk kritikk for sine synspunkter. Både den amerikanske ambassaden i Norge,[24][25] ansvarlig redaktør i Aftenposten, Hans Erik Matre,[26] forskerne Laila Bokhari og Brynjar Lie,[27] integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen[28][29][30] og advokat Abid Q. Raja gikk alle ut og fordømte imamenes meninger.[31]

Ubesvart mellomspill[rediger | rediger kilde]

Omtrent samtidig med pressedekning rundt imamene, trykket Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad artikler av politikeren Kjell Landmark (MDG)[32] og historikeren Erlend Tollevik[33] som så teorier om ubesvarte spørsmål i et positivt fortegn. Ingen av artiklene ble kommentert i den øvrige norske pressen.[trenger referanse]

Debattens tredje fase[rediger | rediger kilde]

I den tredje fasen av debatten rundt ubesvarte spørsmål om 11. september, kom det frem en forholdsvis klar og tydelig meningsutveksling. Dette ble innledet med at Emil André Røyrvik i en kronikk i Dagbladet kritiserte integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen for selv å være ekstrem i sin kritikk av de førnevnte imamene.[34] Røyrviks utspill forårsaket at en rekke personer tok avstand fra Røyrviks egne synspunkter på 11. september, hvor han blant annet mente det var mulig at Tvillingtårnene falt ned på grunn av kontrollerte sprengninger og at det fremdeles ikke er mulig å vite identiteten til personene som kapret de fire passasjerflyene. Både artikkelen til Dagbladet-journalist Astrid Meland[35], Jan Haugland i Foreningen Skepsis[36][37] og redaktør på forskning.no, Erik Tunstad tok avstand fra Røyrviks synspunkter.[38]

Den eneste som i denne sammenhengen åpent tok side med Røyrvik, var arkitekten Eva Ferrari, som i et leserinnlegg i Dagbladet mente at Røyrviks støtte til teorier om kontrollerte sprengninger var mer overbevisende enn hva granskningskommisjonens rapport presenterer. Hun kritiserte dessuten Tunstad for å legge frem en rekke usaklige argumenter i sitt innlegg.[39] Serien med artikler i Dagbladet ble deretter avrundet med en kronikk av Røyrvik den 28. september hvor han beklaget at motstandere av hans synspunkt ikke forstod omfanget av ubesvarte spørsmål rundt hendelsene den 11. september.[40] Det må også nevnes[omstridt – diskuter] at Røyrvik mottok en støtteerklæring fra kunsthistoriker Rolf Braadland, i et leserinnlegg titulert «Brønnpissere», publisert i Klassekampen 25. september 2006.[41]

Etter debatten i Dagbladet, kom det dessuten et tilspisset utspill på Røyrvik fra Didrik Søderlind fra Foreningen Skepsis, som i et interjvu i Morgenbladet rundt den nylige utgitte boken Åpent sinn eller høl i hue? hevdet at tekster som Røyrviks var mest vanlig å finne i nynazistiske publikasjoner.[42] Også Jon Henrik Gilhuus fra Monticello Society trakk i Tidsskriftet Minerva liknende konklusjoner som Søderlind.[43] Røyrvik svarte like etter på både Søderlinds’ og Gilhuus’ kommentarer i Minerva.[44] Gilhuus ga så sitt tilsvar på dette i en ny Minerva-artikkel.[45]

Jan Haugland bidro deretter med generelle kommentarer om debatten som hadde vært i en artikkel han publiserte i desemberutgaven av Fri Tanke, medlemsbladet for Human-Etisk Forbund. Her hevdet han blant annet at 9/11 Truth-bevegelsen er en ny religion, og at den har rasistiske grunnholdninger mot arabere.[46]

Liknende innspill som Hauglands kom også over nyåret fra Alexander Cockburn, redaktøren for det venstreorienterte Counterpunch, som i januarutgaven av Le Monde Diplomatique mente David Ray Griffin var en slags «ypperstprest for 9/11 Truth-bevegelsen» og at hele det vitenskapelig grunnlaget for bevegelsen er uholdbart.[47] Ansvarlig redaktør Truls Lie delte ikke hans oppfatning og skrev i samme nummer av Le Monde diplomatique at det fremdeles er mange spørsmål rundt terrorangrepene som er ubesvarte og at flere viktige bevis ennå blir tilbakeholdt av amerikanske myndigheter.[48] I marsutgaven, 2007, av Le Monde diplomatique ble forøvrig Cockburns kritiske bemerkninger om 9/11 Truth kommentert av David Ray Griffin hvor han påpekte en rekke momenter hvor han mente Cockburn tok feil.[49]

Soloutspill[rediger | rediger kilde]

I kjølvannet av de tre første meningsutvekslingene ble det i månedene etter kun publisert soloutspill i norske presse som henviste til tidligere debattinnlegg. I Morgenbladet kom for eksempel Sam Harris med en generell påstand om at såkalte «liberals» og venstresiden i politikken svekket krigen mot terror ved å tro på konspirasjonsteoriene.[50] Dette høstet en rekke leserinnlegg i Morgenbladet, men mest fordi Harris gjorde krasse utfall mot venstresiden[omstridt – diskuter], det var få av dem som drøftet hans synspunkter på konspirasjonsteorier.[trenger referanse] NRK var forøvrig også kort tilbake på temaet 11. september hvor de latterliggjorde[omstridt – diskuter] konspirasjonsteorier på sin nettside.[51]

Gjenopptakelse av diskusjon[rediger | rediger kilde]

Den norske debatten om 11. september ble gjenopptatt etter omtrent ett års pause da kulturjournalist Kristin Aalen hadde et dobbeltsidig oppslag i helgebilaget til Stavanger Aftenblad 17. november 2007. Aalen beskrev konspirasjonsteoriene i 11. september 2001, og delte det hun kalte «skeptikere» inn i to typer, moderate og ekstreme.[52] Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblads nettutgave (Aftenbladet Multimedia) Sven Egil Omdal fulgte opp med en kommentar som ble publisert 24. november.[53] På bakgrunn av et brev han hadde mottatt fra to norske sivilingeniører som stilte seg tvilende til hva de betegnet som «OCT», en forkortelse for «The Official Conspiracy Theory», mente Omdal at det var tilstrekkelig grunnlag for at saken burde undersøkes på nytt. Foruten Stavanger Aftenblad, ble kronikken publisert i tre andre regionaviser samme dag, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Adresseavisen.

To måneder etter oppslagene i Stavanger Aftenblad ble diskusjonstemaet på nytt gjenopptatt da avisen Gjengangeren[54][55] gjenga synspunkter fremlagt av Professor Berit Ås i Horten Diskusjonsforening. Her stilte hun spørsmål ved om alt er kjent om hva som skjedde i forbindelse med terrorangrepene 11. september. I dagene som fulgte spredde nyheten seg videre til Nettavisen[56] og Vårt Land.[57] Hennes tvilende holdning møtte sterk kritikk i medlemsbladet til Human-Etiske Forbund Fri Tanke[58], hvor tidligere generalsektretær i HEF Lars Gule, hevdet at «Det virker som om USA-kritikken har gått til hodet på henne» og hos den daværende lederen av Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, som mente at hennes standpunkt kun skyldtes et intenst hat mot USA. [59]

Flere måneder etter disputten rundt Berit Ås hadde spilt seg ut, tok professor ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo, Ola Tunander, et nytt initiativ i debatten rundt 9/11-teoriene. I et intervju i Stavanger Aftenblad med ham og statsviter Torbjørn Knutsen, etterlyste Tunander en ny granskning av terrorangrepene og utelukket ikke at noen hadde brukt eksplosiver for å tvinge frem Tvillingtårnenes kollaps. Tunander hevdet at det ikke var nok beviser for at Bin Laden og de 19 flykaprerne granskningskommisjonens rapport henviser til, stod bak terrorangrepene. Knutsen mente det var hevet over rimelig tvil at de 19 flykaprerne stod bak. Men også han mente det kunne være gunstig med en ny granskning.[60]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bredesen, Kim: «11. September – en innsidejobb?», Le Monde diplomatique, publisert 3. juli 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  2. ^ Bredesen, Kim: «Norske medier», Le Monde diplomatique, publisert 3. juli 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  3. ^ Grieg, Anne: «Eksplosjonene som felte bygningene», Le Monde diplomatique, publisert 3. juli 2006.
  4. ^ Debatt om 11.september og konspirasjonsteorier på Kulturbeitet, NRK P2, 6. juli 2006
  5. ^ Solberg, Kristin: «11/9-teoriene florerer», Aftenposten, publisert 7. juli 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  6. ^ Rygg, Pernille: «Det tredje tårnet», Dagbladet, publisert 15. juli 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  7. ^ Elvik, Halvor: «Klart som blekk», Dagbladet, publisert 17. juli 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  8. ^ Strømmen, Øyvind: «Høyeksplosivt bedrag» Arkivert 20. oktober 2008 hos Wayback Machine., depesjer.no, publisert 22. juli 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  9. ^ Bredesem, Kim: «Ble FBI hindret i etterforskningen?», Le Monde diplomatique, publisert 2. august 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  10. ^ Omdahl, Jan: «Den store sammen-svergelsen», Dagbladet, publisert 4. august 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  11. ^ Omdahl, Jan: «- Dette er vårt Kennedy-drap», Dagbladet, publisert 3. august 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  12. ^ Berg, Alf Roar, m. fl.: «Krigen om sannheten», Dagbladet, publisert 19. august 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  13. ^ Akademisk oppgjør. Upopulære meninger. Politikere i Wisconsin krever en universitetslærer fjernet fordi han hevder at USAs regjering sto bak terrorangrepene 11. september 2001 Arkivert 20. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  14. ^ Lie, Truls: «United 93 – «Let’s Roll!»», Le Monde diplomatique, publisert 3. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  15. ^ Davidsson, Eliás: «Is terrorism a real threat?» (på engelsk), Le Monde diplomatique, publisert 6. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  16. ^ Bredesen, Kim: «Fakta mot Fakta/Teori mot Teori», Le Monde diplomatique, publisert 3. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  17. ^ Bredesen, Kim: «Muldvarper og nyttige idioter», Le Monde diplomatique, publisert 3. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  18. ^ Bredesen, Kim: «Terrorisme under falskt flagg», Le Monde diplomatique, publisert 3. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  19. ^ Røyrvik, Emil A.: «Et globalt bedrag? 11. september i kritisk lys» Arkivert 1. mai 2011 hos Wayback Machine., Samtiden, nr. 3, 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  20. ^ Austad, Tove: «– New York terror ikke styrt av Bin Laden», Nrk.no, publisert 5. september 2006, sist avlest 18. mai 2011
  21. ^ – Muslimer ikke bak 11. sept. – Jeg tror ikke at muslimer har ressurser eller egenskaper til å utføre angrepene 11. september 2001, sier imam Hafiz Mehboob-ur-Rehman. Flere norske imamer støtter ham Arkivert 16. februar 2007 hos Wayback Machine.
  22. ^ Guhnfeldt, Cato & Stokke, Olga: «Imamene får støtte», Aftenposten, publisert 14. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  23. ^ Jakobsen, Elisabeth: «Flere imamer tviler», NRK Nyheter, publisert 14. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  24. ^ «Zulqarnain Sakandar Madni's comments to the press regarding 09/11» (på engelsk), United States Embassy, Norway, publisert 13. september 2006, arkivert fra originalen 18. mai 2011.
  25. ^ USA reagerer på Imam.Amerikanerne beskylder åndelig leder for å forsvare terrorisme Arkivert 1. desember 2007 hos Wayback Machine.
  26. ^ Matre, Hans E. «En imam på ville veier», Aftenposten, publisert 14. september 2006, arkivert fra originalen 18. mai 2011.
  27. ^ - Al-Qaida sto bak.[død lenke]
  28. ^ Tar avstand fra imanene.Statsråd Bjarne Håkon Hanssen reagerer sterkt på at imamer i Oslo ikke tror at muslimer sto bak terroren i USA 11. september 2001[død lenke]
  29. ^ «Regjeringen ut mot imamer i Norge», NRK Dagsrevyen, 15. september 2006
  30. ^ Hanssen, Bjarne H.: «Et særlig ansvar», Dagbladet, publisert 25. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  31. ^ Raja, Abid Q.: «Imamers meninger om 11. september.», Aftenposten, publisert 16. september 2006, arkivert fra originalen 18. mai 2011.
  32. ^ Landmark, Kjell: «Vi liker å bli løyet for – dersom løgnen passer oss», Fædrelandsvennen, publisert 9. september 2006.
  33. ^ Aalen, Kristin: «Ber politikerne spørre hva som egentlig skjedde 11. september» Arkivert 19. august 2010 hos Wayback Machine., Stavanger Aftenblad, publisert 13. desember 2007, sist avlest 18. mai 2011.
  34. ^ Røyrvik, Emil A.: «Ekstreme synspunkter», Dagbladet, publisert 19. september 2006, sist avlest 8. mai 2011.
  35. ^ Meland, Astrid. «Konspirasjon i ruiner», Dagbladet, publisert 20. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  36. ^ Haugland, Jan S.: «Bedrag eller selvbedrag? En tilbakevisning av 911-konspirasjonsteorier», Skepsis, publisert 21. september 2006, arkivert fra originalen 18. mai 2011.
  37. ^ Radiodebatt mellom Emil André Røyrvik og Jan Haugland på Her og Nå, NRK P1,kl.15.05 22. september 2006
  38. ^ Tunstad, Erik: «Konspiratorisk suppe», Dagbladet, publisert 22. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  39. ^ Ferrari, Eva: «Trist fra Tunstad», Dagbladet, publisert 26. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  40. ^ Røyrvik, Emil A.: «11. september i kritisk lys», Dagbladet, publisert 28. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  41. ^ Braadland, Rolf: «Brønnpissere», Klassekampen, publisert 25. september 2006.
  42. ^ Midttun, Lasse: «Skikkelig skeptisk» Arkivert 20. oktober 2008 hos Wayback Machine., Morgenbladet, publisert 27. oktober 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  43. ^ Gilhus, Jon H.: «Konspirasjoner, paranoia og opportunisme»[død lenke], Minerva, publisert 15. desember 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  44. ^ Røyrvik, Emil A.: «9/11 – En kommentar til Jon Henrik Gilhuus» Arkivert 19. november 2011 hos Wayback Machine., Minerva, publisert 15. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  45. ^ Gilhuus, Jon H.: «9/11-Bin Laden og konspirasjoner» Arkivert 19. november 2011 hos Wayback Machine., Minerva, publisert 18. desember 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  46. ^ 11. september-konspirasjonene – en ny religion Arkivert 4. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  47. ^ Cockburn, Alexander: «Om konspirasjonsteorier», Le Monde diplomatique, publisert 3. januar 2007, sist avlest 18. mai 2011.
  48. ^ Lie, Truls: «Slik kveler du motstanderen», Le Monde diplomatique, publisert 30. januar 2007.
  49. ^ Griffin, David R.: «Konspirasjonsteorien om 11. september», Le Monde diplomatique, publisert 1. mars 2007, sist avlest 18. mai 2011.
  50. ^ Harris, Sam: «Liberalere med hodet i sanden» Arkivert 24. juli 2007 hos Wayback Machine., Le Monde diplomatique, publisert 29. september 2006, sist avlest 18. mai 2011.
  51. ^ Evensen, Geir: «Snadder for paranoide», Nrk.no, publisert 7. november 2006, arkivert fra originalen 18. mai 2011.
  52. ^ Aalen, Kristin: «Sto amerikanerne bak 11. september?» Arkivert 19. august 2010 hos Wayback Machine., Stavanger Aftenblad, publisert 30. november 2007, sist avlest 18. mai 2011.
  53. ^ Omdal, Sven E.: «På tide å tenke konspiratorisk?» Arkivert 1. april 2011 hos Wayback Machine., Stavanger Aftenblad, publisert 24. november 2007, sist avlest 18. mai 2011.
  54. ^ «Om 11. september 2001», Gjengangeren, publisert 18. januar 2008, sist avlest 18. mai 2011.
  55. ^ Grimsrud, Simen A.: «Sterk kost i diskusjonsforeningen», Gjengangeren, publisert 17. januar 2008, sist avlest 18. mai 2011.
  56. ^ Meland, Knut J.: «SV-profil tviler på USAs 9/11-versjon» Arkivert 3. mai 2012 hos Wayback Machine., Nettavisen, publisert 18. januar 2008, sist avlest 18. mai 2011.
  57. ^ Sylte, Turid: «Tviler på 11. september-terror» Arkivert 4. juni 2011 hos Wayback Machine., Vårt Land, publisert 22. januar 2008, sist avlest 19. mai 2011.
  58. ^ Tidligere SV-leder avviser den offisielle 9/11-versjonen[død lenke]
  59. ^ SV-nestor: USA stod bak 9-11[død lenke] Arkivert 20. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  60. ^ Aalen, Kristin: «Forskere er uenige om 11. september-angrepet»[død lenke], Stavanger Aftenblad, publisert 9. september 2008, sist avlest 18. mai 2011.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Debatt_om_11._september-konspirasjonsteorier_i_Norge_i_2006&oldid=23284309»