Death By Unga Bunga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Death by Unga Bunga
Death By Unga Bunga Stavernfestivalen (193532).jpg
Death By Unga Bunga på Stavernfestivalen i 2016
OpphavNorge Moss, Norge
Periode2007–
SjangerGarasjerock
PlateselskapJansen Plateproduksjon
Nettstedwww.deathbyungabunga.no
Medlemmer
Sebastian Ulstad Olsen (vokal, gitar)
Preben Sælid Andersen (keyboard)
Stian Gulbrandsen (gitar)
Even Rolland Pettersen (bass)
Ole Steinar Nesset(trommer)
Tidligere medlemmer
Atle Ombustvedt

Petter Cindahl

Marius Røhr

Death by Unga Bunga er et norsk rockeband fra Moss i Østfold, som ble startet av Sebastian Ulstad Olsen i 2007.

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

Sebastian Ulstad Olsen samlet flere mennesker fra musikkmiljøet i Moss som i utgangspunktet ikke kjente hverandre, og startet bandet i mai 2007. Navnet er tatt fra et album av bandet The Mummies, som igjen er basert på en vits[1][2]. De startet med å spille punk, og hadde i sin tidligste fase blant annet Petter Cindahl på trommer og Marius Røhr på vokal. Etter en stund tok imidlertid Ulstad Olsen selv over vokaljobben og garasjerocken fikk en større del av lydbildet med band som 13th Floor Elevators, The Sonics og The Mummies som forbilder.

Juvenile Jungle[rediger | rediger kilde]

De debuterte med sangen «Don't Go Looking For My Heart» på Urørt i 2009, som ble Ukas Urørt i mai samme år. Før platedebuten med Juvenile Jungle i 2010 bestod bandet av Sebastian Ulstad Olsen på gitar og vokal, Preben Sælid Andersen på tangenter, Atle Ombustvedt på bass, Stian Gulbrandsen på gitar og Ole Steinar Nesset på trommer. Plata ble produsert av Bjarne Stensli i Harrys Gyms Recording Studio, og kom ut på Spoon Train Audio. Albumet ble tatt godt imot av kritikerne[3]. Bandet tok så ut på en norgesturné som også inkluderte konserter i Europa og USA.

The Kids Are Up To No Good[rediger | rediger kilde]

Oppfølgeren The Kids Are Up To No Good kom i 2012 på Jansen Plateproduksjon, og ble spilt inn i Six Feet Over i Oslo med produsent Sjur Lyseid. Albumet mottok positive omtaler.[4] Like etter utgivelsen sluttet Atle Ombustvedt i bandet. Even Rolland Pettersen hadde allerede vikariert på flere konserter tidligere, og hoppet inn som erstatter.

Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen rock.

You're an Animal[rediger | rediger kilde]

Bandet dro tilbake til produsent Bjarne Stensli og platestudioet Oslo Grammofon for å spille inn You’re An Animal som kom ut på Jansen Plateproduksjon i 2013. Åpningslåta og førstesingelen «Stare At The Sun» fikk listing på flere radiostasjoner. Bandet spilte våren 2014 på Rockefeller i Oslo under By:Larm, senere på South by Southwest i Austin, Texas. Etter flere konserter i den amerikanske byen signerte bandet en bookingavtale med Scott Sokol i det amerikanske bookingbyrået Pinnacle Entertainment.[5] I kjølvannet av dette ble det klart at bandet tok en pause fra opptredener i Norge for å satse inn mot nytt album og det amerikanske markedet.

Pineapple Pizza[rediger | rediger kilde]

I februar 2016 ga bandet ut sitt fjerde album på fem år, Pineapple Pizza, også dette på Jansen Plateproduksjon. Her tok de sine første steg mot å produsere selv, med hjelp av Morten Øby som tekniker. Albumet var det første som ble lansert i USA. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen rock.

Fight! EP og videre turnering[rediger | rediger kilde]

Høsten 2016 ga de ut sin første fire-spors EP, Fight! EP. Dette var den første utgivelsen hvor de produserte alt selv i øvingslokalet.[6]

Etter denne utgivelsen turnerte de mye i Europa, og fikk også sin første headline-turné i USA. Det toppet seg likevel høsten 2017 da de varmet opp for Stiff Little Fingers på deres USA-turné i forbindelse med bandets 40-årsjubileum.[7]

So Far, So Good, So Cool[rediger | rediger kilde]

Sent i 2017 slapp nyheten om at bandet i løpet av våren 2018 skulle lansere et selvtitulert album i det de gikk inn i sitt tiende år som band.[8] De landet til slutt på tittelen So Far, So Good, So Cool, en tittel bandet mener oppsummerer deres ti år som band.[9] I likhet med forrige EP er også dette produsert av bandet i øvingslokalet med Preben Sælid Andersen i front, bortsett fra instrumentalsporene Internet og Space Face som er produsert av Vidar Grande.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]