Vest-Ghat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra De vestlige Ghatfjellene)
Hopp til: navigasjon, søk

De vestlige Nilgiris-fjellene, Western Ghats eller Sahyadri på (tamilsk: மேற்குத் தொடர்ச்சி மலை, Malayalam: സഹ്യാദ്രി, eller på kannadask: ಸಹ್ಯಾದ್ರಿ og på marathispråket : सह्याद्री) (i det etterfølgende kalt "Nilgiris-fjellene") er en fjellkjede som går nesten parallelt med Indias vestkyst. Fjellene ligger i sin helhet i India. De står på UNESCOs liste over verdensarvsteder og er en av de åtte "hottest hotspots of biological diversity in the world".[1][2]. Fjellene kalles av og til "Great Escarpment of India".[3] og går nord/syd langs vestsiden av Deccan-patået og danner en smal kyststripe som kalles Konkan og ligger også langs Arabiahavet.Tilsammen 39 eiendommer inklusive nasjonalparker, dyrereservater og vernede skogsområder betegnes som verdensarvsteder, av disse ligger 20 i Kerala, ti i Karnataka, fem i Tamil Nadu og fire i Maharashtra.[4][5]

Fjellkjeden begynner i Gujarat og Maharashtra før Tapti-elven og går 1 600 km gjennem statene Maharashtra, Goa, Karnataka, Kerala og Tamil Nadu og ender opp i Kanyakumari på Indias sydspiss, Cape Comorin. Fjellene dekker et område på160 000 km² og utgjør et nedbørsområde, tilsvarende 40% av alle nedbørsområder i India. Fjellene stenger for sydvest-monsunens vinder fra å nå Deccan- platået.[6] Gjennemsnittshøyden er 1 200 moh...[7]

Området er en av verdens ti "Hottest biodiversity hotspots" og har over 7 402 arter blomster, 1 814 arter busker, 139 ulike dyr, 508 ulike fugler, 179 ulike amfibier, 6 000 ulike insekter og 290 arter ferskvannsfisker. Det er trolig like mange som ennå ikke er oppdaget og som holder til i området. I det minste er det 325 utrydningstruede arter i området..[8][9][10]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Nilgiris-fjellene eller Deccan-platået er forkastet og nedbrutt i kantene. Geoloiske spor viser at det ble dannet da et superkontinentet, Gondwana ble nedbrutt for over 150 million år siden. Geofysikkiske spor indikerer at vestkysten av India ble til for rundt 80 til 100 millioner år etter at superkontinentet løsnet fra Madagaskar. Etter det fremsod vestkysten av India som en bratt klippe 1 000 m. høy.[11]

Basalt er den dominerene sten som finnes i og rundt høydene 3 km. tykke. Andre stensorter finnes, som granitt, gneis, kordalitt, leptynites, med spor av krystallinsk kalkstein, jernmalm, dolemitt og antorsitt. Rester av lateritt og bauxitt er også funnet i de sydlige fjellene.

Fjellkjeden[rediger | rediger kilde]

Anamudi, høyeste fjelltopp Nilgiris 2 695 meter (8 842 ft) fra Eravikulam nasjonalpark i Kerala.
Topografi, Nilgirus-fjellene

Nilgiris-fjellene strekker seg fra Satpura Range i nord, sydovrer gjennem Maharashtra, Goa, Karnataka og inn i Kerala og Tamil Nadu. Et stort "gap" i fjellkjeden er Goa Gap mellem det østilige Maharashtra og Karnataka og Palghat Gap på grensen mellem Tamil Nadu Kerala og Nilgiri- og Anaimalai-fjellene

Fjellene stopper eller forhindrer nedbør som monsunen bringer med seg, følgelig får området foran fjellkjeden mye nedbør, spesielt på vestsiden (Kerala og Karnataka). Den tette skogen bidrar også til mindre nedbør da den holder på kondens og fuktighet og hindrer de å stige opp i luften. og holder mye av fuktigheten tilbake i luften gjennem transpirasjon, for senere å kondensere og komme ned som nedbør.

De nordlige deler av den smale kyststripen mellem Nilgiris-fjellene og det Arabiske hav er kjent som Konkan-kysten eller bare Konkan, den midtre delen kalles Kanara og den sydlige Malabarkysten. Området rundt foten av fjellene i øst, Maharashtra er kjent som Desh, mens de i øst og den midtre del er kjent som Malenadu.[12] Den største byen er Pune (Poona). I Desh-regionen på østsiden ligger Biligirirangan-høyden hvor de vestlige og de østlige Nilgiris-fjellene møtes.

Sahyadhris[rediger | rediger kilde]

Den største fjellkjeden som begynner i nord er "Sahyadhri" ("de omsnudde fjell"). Her finnes mange Hill Station, bl.a Kotagiri. Fjellkjeden er kjent som Sahyadri , den ligger i Maharashtra og Karnataka og er i Kerala kjent som Sahya Parvatam

Nilgiris[rediger | rediger kilde]

Nilgiri-fjellene ligger i den nordvestre del av Tamil Nadu. Her ligger bl.a. Ooty. Fjellkjeden Betta sydøst for Mysore i Karnataka går sammen med Shevaroys-kjeden og Tirumala-kjeden lengre l øst og forbinder Vest- og Øst-Ghat.

Anamala Hills[rediger | rediger kilde]

Syd for Palghat Gap ligger Anamala Hills mellem det vestlige Tamil Nadu og Kerala. I syd ligger Cardamom Hills, Aryankavu-passet og Aralvaimozhi-passet nær Kanyakumari.

I den sydlige del av fjellkjeden ligger Anamudi-toppen i Kerala, 2 695 m. høy som er den høyeste i Nilgiri-fjellene. I de vestlige Nilgiri-fjellene ligger Chembra-toppen på 2 100 m I Wayanad-distriktet ligger Banasura-toppen, 2 073 m høy, Vellarimala, 2 200 m. samt Agasthya mala-toppen, på 1 868 m oI Kerala ligger Doddabetta med sine 2 637 m Mullayanagiri. Den er den høyeste topp i Karnataka med sine 1950 m

I Kerala og Tamil Nadu finnes mange te-og kaffe- plantasjer.

Shola Sletteland og skog i Kudremukh National Park, Western Ghats, Karnataka.
Årlig nedbør.
Poomparai, en landsby ved foten av Niligiris-fjellene i Tamil Nadu.

Innsjøer og reservoarer[rediger | rediger kilde]

Utsyn fra Varandha Pass som viser de mange fosser

innsjøer og reservoarer Nilgiri-fjellene har et stort antall oppdemmede innsjøer og dammer. De mest kjente er "Ooty" (2.500 moh. i Nilgiris og en i Kodaikanal (2 285 moh. ) og Berijam i PalaniHills. Pookode lake, Wayanad i Kerala ved Lakkadi. De fleste store innsjøer ligger i Tamil Nadu. To mindre, Devikulamog Letchmi Elephant ligger i Munnar-fjellet.

De fleste elver som har sitt nedbørsfelt i Nilgirs-fjellene munner ut i Krishna og Kaveri-elvene som er vannførende bare i monsuntiden og er demmet opp som magasiner for kraftstasjoner og vanning. Enkelte elver er tilgjengelig for sportsfiskere som bl.a fisker regnbueørret.[13]

Elver[rediger | rediger kilde]

De vestlige Nilgirisfjell i Maharashtra under monsunen.

Nilgiris-fjellene er et av de fire nedbørsfelt i India som tilfører vann til viktige elver som Godavari,[14]Tungabhadra, Krishna-elven, Thamiraparani og Kaverielven. Disse elvene flyter østover og renner ut i Bengalbukta. mens elvene som flyter vestover renner ut i Arabiahavet og Lakkadivhavet. Andre viktige elver omfatter Periyar, Bharathappuzha, Netravati, Sharavathi, Mandovi og Zuari. Mange av disse renner ut i Keralas backwater og i Maharashtra. Disse flyter forholdsvis langsomt og flyter ut i større, som Kaveri og Krishna. Disse store bielver Tunga River, Bhadrarelven, Bhima-elven, Malaprabha, Ghataprabha og flere mindre som Chittar-elven, Gadananathi, Manimuthar, Kallayi, Kundali og Pachaiyar-elven.

Det vestlige Nilgiris-fjell, Masinangudi
Det vakre Nilgiris-fjellet Poovankurichi i Tirunelveli

Flere av elvene er demmet opp til magasiner for kraftstasjoner. Det er om lag 50 slike i den vestlige del av Nilgiris. Det første ble bygget i 1900 nær Khopoli i Maharashtra.[15] . De mest notable av disse prosjekter er Koyna Hydroelectric Project i Maharashtra, Parambikulam-demningen i Kerala og Linganamakki-demningen i Karnataka.[12] Reservoaret for Koyna-dammen, Shivajisagar Lake har en lengde på 50 km. og er 80 m. dyp.[16] Det er det største hydroelectriske prosjekt i Maharashtra, yter 1 920 megaWatt.[17]

Kraftstasjoner[rediger | rediger kilde]

Et annet stort hydroelektrisk prosjekt er Idukki-demningen i Kerala. Denne dammen er blant de største i Asia og dekker om lag 70% Keralas energibehov samt Mullaperiyar-dammen nær Thekkady som er en av de eldste i verden og er en stor turistattraksjon i Kerala. Vannet fra denne dammen renner ut i den enorme kystsletten I Tamil Nadu, danner et delta som gir en rik vegetasjon.

Jog Falls in Karnataka, et av de mest spektakulære i India

Under monsuntiden blir alle bielvene tilført store mengder vann fra fjellene og danner ofte spektakulære fosser, de mest kjente er Jog Falls, Kunchikal Falls, Dudhsagar Falls, Sivasamudram Falls og Unchalli Falls. Jog Falls er den høyeste foss i Sør-Asia og er oppført på listen over "1001 Natural Wonders of the World".[18] Dyrereservatet er kilde ved Kaverielven er kritisk truet. Denne regionen har tett eviggrønn vegetasjon og gress-sletter i de høyereliggende områder. Det bratte terrenget har ført til at de mange vakre fossene i Sharavathi og Someshvara I dyrereservatene i Shimoga-distriktet, Tungabhadra-elvens kilde er truet. Netravathi-elven som også har sin kilde i de vestlige Nilgiris-fjell flyter vestover og renner ut i Arabiahavet ved Mangalore.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Nilgiris-fjellene varierer med høyde og avstand fra Ekvator. Klimaet er fuktig og tropisk på grunn av den nære avstand til havet. Høyden på 1 500 m. og er høyere i nord 2,000 m. mens i syd er klimaet mer moderat. Den gjennemsnittelige årlige temperatur er 15 °C. Enkelte steder forekommer nattefrost med temperaturer nær frysepunktet i vintermånedene. Gjennemsnittelig temperatur varierer fra 20 °C. i syd til 24 °C nord. Det er også blitt observert at de kaldeste perioder i syd faller sammen med de mest regnfulle.[19]

I monsuntiden mellem juni og september virker fjellene som en sperre for de regngfulle skyene. De tunge regnfulle skyene i østlig retning tvinges oppover og avgir regnet som i gjennemsnitt er 3 000til 4 000 mm., men det er blitt registert rekordstort nedbør, opp til 9 000 mm. i helt ekstreme tilfeller. Den østlige region som liger i regnskyggeen får mindre nedbør, i gjennemsnitt 1 000 mm. Data viser at det Ikke er en noen relasjonsjon mellem nedbør og hvordan den blir fordelt. Noen steder i nord, som i Maharashtra får de mer nedbør etterfulgt av en lang tørkeperiode, mens regioner nærmere ekvator får mindre regn året igjennem.[19]

UNESCOs verdensarv-liste[rediger | rediger kilde]

I 2006 søkte India UNESCO for at Nilgiris-fjelle skulle ble ført på verdesarvlisten.[20] .Søknaden omfattet 39 fjelltopper.:[21][22]

Fauna[rediger | rediger kilde]

Tiger i Bhadra dyrereservat

i Nilgiris-fjellene finner tusener arter dyr, også på verdensbasis 325 utdrydnngstruede arter. Mange er endemiske eksemplarer som amfibier, reptiler og fisk.. Tretti-to utrydningstruede pattedyr lever i Nilgiris-fjellene.

Lion-tailed macaque

Pattedyr[rediger | rediger kilde]

Pattededyr – Det er i det minste 139 arte pattedyr. Et kritisk faretruet pattedyr er sibelkatt.den løvehalede apekatt én av de mange utrydningstruede arter. Bare 2 500 av disse er tilbake.[23] de fleste av disse holder til i dyrereservatene i Silent Valley og Kudremukh som også har en betydelig stamme av disse sårbare dyr. .[24]

Disse fjellkjedene tjener som en viktig korridor hvor den utrydningstruede asiatiske elefant vandrer i migrasjonstiden. I Nilgiri-fjellene fholder også de fleste asiatiske elefanter til. Tiger-reservatene Brahmagiri og Pushpagiri er viktige tilholdssteder for elefantene. I Karnatakas fjell er det over seks tusen elefanter (2004) og ti prosent av Indias utrydningstruede bengaltigre Den største stamme av Indias tigre utenfor Nilgiris er I Sundarbanss skoger mellemTamil Nadu og Kerala. Den største stamme av de utrydningstruede og sårbare Gaur finnes også her, i nasjonalparkene Bandipur og Nagarhole som tilsammen huser over fem tusen gaur.[25] Vest for Skogene I Kodagu finnes en betydelig stamme av den utrydningstruede Nilgiri langur.

Dyrereservatene i Bhadra og i Lakkavalli har en stor stamme med indiskmuntjac. Mange asiatiske elefanter, gaur, sambar, den sårbare leppebjørnen, leoparder, tigre og villsvin finnes i Karnatakas skoger.

Amfibier[rediger | rediger kilde]

Amfibier Amfibiene i Nilgirs-fjellene er mangeartede og unike, mer enn 80% av de 179 arter finnes bare her, de fleste bor i regnskogen.[26] Den utrydningstruede purpurfargade frosk ble oppdaget i 2003 som et levende fossil. Denne froskearten er i nært slektskap med arter som er funnet på Seychellene. Fire nye arter tilhører artene Rhacophorus, Polypedates, Philautus og Bufo oppdaget her i 2005.[27]

Akwa18 puntius2.jpg

Fisker[rediger | rediger kilde]

Fisker' I 2004 var det registrert 288 arter ferskvanns-fisker, inklusive 35 kartkterisert som brakkvannsfisker, noe som betyr at tallet er høyere i dag. Det er 118 arter som bare finnes i India og 12 arter som bare finnes i dette området.

Fiskebestanden er større i de sydlige områder enn i de nordlige.[28] og høyest i Chalakudy-elven som alene har 98 ulike, (72 arter), hillstream loaches .[10][28][29] I regionen finnes mange med vakre farger, flere arter Dawkinsia barbs, akvariefisken sebrabotia, Horabagrus catfish, dwarf pufferfish dwarf Malabar pufferfish.[30] I elvene er det også større arter som Malabar slangehode [31][32] I henhold til Verdens naturvernunion er 97 arter ferskvannsfisker fra Nilgiris betraktet som utrydningstruede (2011), inklusive 12 arter kritisk. 54 faretruet og 31 sårbare .[28]. Alle unntatt en fra regionen er betraktet som tvilsomme. Den umiddelbare fare er overfiske og formering med fremmede arter.L[28]

Insekter[rediger | rediger kilde]

Insekter– Det finn omtrent 6 000 arter Innsekter, bare fra Kerala.[52] Av det 334 arter sommerfugler i Nilgiris-fjellene er 316 arter kommet frathe Nilgiri Biosphere Reserve.[53]

Snegler[rediger | rediger kilde]

Snegler. På grunn av den sesongmessige nedbøren er det til tider mengder av snegler. Det er registrert i det minste 258 arter.

Blomster[rediger | rediger kilde]

'Blomster. Av de 7 402 blomstersrter som finnes i Nilgirs-fjellene er 5 588 lokale, 376 er eksotiske og naturalisert samt 1 438 kultiverte eller plantet til pynt. Blant de lokale finnes 2 253 bare i India og av de igjen finnes 1 273 bare i Nilgiris-fjellene..[33]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biodiversity hotspots for conservation priorities». Nature. Besøkt 16. november 2013. 
  2. ^ «UN designates Western Ghats as world heritage site». Times of India. Besøkt 2. juli 2012. 
  3. ^ Migon, Piotr (2010-05-21).
  4. ^ «Western Ghats». Whc.unesco.org. Besøkt 3. januar 2013. 
  5. ^ Clara Lewis, TNN 3 Jul 2012, 04.02AM IST (2012-07-03). "39 sites in Western Ghats get world heritage status".
  6. ^ V.S. Vijayan.
  7. ^ "The Peninsula".
  8. ^ Nayar, T.S.; Rasiya Beegam, A; Sibi, M. (2014).
  9. ^ Myers, N.; Mittermeier, R.A.; Mittermeier, C.G.; Fonseca, G.A.B. Da; Kent, J. (2000).
  10. ^ a b Dahanukar, N.; Raut, R.; Bhat, A. (2004). «Distribution, endemism and threat status of freshwater fishes in the Western Ghats of India.». Journal of Biogeography. 31 (1): 123–136. doi:10.1046/j.0305-0270.2003.01016.x.  linjeskift-tegn i |publikasjon= på plass 12 (hjelp)
  11. ^ Barron, E.J., Harrison, C.G.A., Sloan, J.L. II and Hay, W.W. (1981).
  12. ^ a b "The Geography of India". all-aboit-india.com
  13. ^ Sehgal K. L. "Coldwater fish and fisheries in the Western Ghats, India".
  14. ^ fiskerike Tungabhadra-elven[død lenke]
  15. ^ «Indian Dams by River and State». Rain water harvesting. Besøkt 19. mars 2007. 
  16. ^ Rajesh Menon (3 October 2005).
  17. ^ R.L. Samani, A.P. Ayhad (2002).
  18. ^ Michael Bright, 1001 Natural Wonders of the World by Barrons Educational Series Inc., Quinted Inc.
  19. ^ a b R.J. Ranjit Daniels.
  20. ^ "World Heritage sites, Tentative lists, Western Ghats sub cluster".
  21. ^ http://whc.unesco.org/en/list/1342/multiple=1&unique_number=1921
  22. ^ UN designates Western Ghats as world heritage site - Times Of India.
  23. ^ Participants of CBSG CAMP workshop: Status of South Asian Primates (March 2002) (2004).
  24. ^ Mew,a, Singh; Werner, Kaumanns (2005).
  25. ^ Wildlife populations in Karnataka Arkivert 26. juli 2011 hos Wayback Machine.
  26. ^ Vasudevan Karthikeyan, A Report on the Survey of Rainforest Fragments in the Western Ghats for Amphibian Diversity, retrieved 9/1/2007 (Online version).
  27. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra [.http://www.wii.gov.in/publications/researchreports/2005/endemism_amphibian_summary_content.pdf originalen] Sjekk |url=-verdien (hjelp) (PDF) 2009-03-27. Besøkt 25. november 2015. 
  28. ^ a b c d Molur, M.; Smith, K.G.; Daniel, B.A.; and Darwall, W.R.T. (2011).
  29. ^ Raghavan; Prasad; Ali; and Pereira (2008).
  30. ^ "Zoologica"[død lenke] (PDF)
  31. ^ Benziger; Philip; Raghavan; Ali; Sukumaran; Tharian; Dahanukar; Baby; Peter; Devi; Radhakrishnan; Haniffa; Britz; and Antunes (2011).
  32. ^ Silas et al., (2005) Indian Journal of Fisheries, 52(2): 125–140
  33. ^ Nayar, T.S., Rasiya Beegam A., and M. Sibi. (2014).