De tre teologale dyder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
De tre teologale dygder i Bom Jesus, Braga

De tre teologale dyder, eller guddommelige dyder, er kristne hoveddyder som er oppført i Bibelen som er assosiert med frelse, som resultat av Guds nåde, noe som opplyser det menneskelig sinn.[1]Disse dydene er:

De er oppført samlet i Bibelens 1. Korinterbrev 13,13:

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. [2]

De teologale dyder i katolsk teologi[rediger | rediger kilde]

I katolsk teologi skjelnes det mellom disse dyder om kardinaldydene, ettersom de utelukkende kan mottas av mennesket ved hjelp av guddommelig nåde.

De teologale dyder kalles teologale ettersom objektet for disse dydene er guddommen (theos). Andre dyder har laster som vrengebilde. Men når det gjelder de teologale dyder er det ikke noen lastefulle vrengebilder som kan sies å svare til grenseløs tro, håp eller kjærlighet så lenge Gud er objektet for disse dyder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. Andre synode i Orange, kapittel 5–7; Denzinger, H.J. (1854): Enchiridion Symbolorum et Definitionum, 1. utg., s. 375–377
  2. ^ Nettbibelen: Paulus’ første brev til korinterne 13