De transeuropeiske transportnettverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De transeuropeiske transportnettverk (forkortet TEN-T) er nettverk av veier, jernbane, luft- og vanntransport, planlagt av EU over hele det europeiske kontinentet. Formålet er å sørge for fri bevegelighet av varer, personer og tjenester. TEN-T skal lukke manglende forbindelseslinjer, fjerne flaskehalser og tekniske skranker, og samtidig styrke det sosiale, økonomiske og regionale samarbeid i EU/EØS.

TEN-T er en del av EUs politikkområde Transeuropeiske nett (TEN). Det ble med unntak for de finansielle instrumentene, CEF (Connecting Europe Facility), innlemmet i EØS-avtalen i 2015.[1]

Samlet nettverk og kjernenettverk[rediger | rediger kilde]

Det omfattende nettet skal være ferdigstilt innen 2050, mens kjernenettet på ni korridorer skal være ferdig innen 2030.[2]

Den enkelte korridor skal omfatte minst tre transportformer, krysse minst tre medlemsstater, og om mulig ha forbindelse til havn. Arbeidet med den enkelte korridor vil bli samordnet av personer oppnevnt av Kommisjonen. I samarbeid med de berørte statene skal koordinatorene utvikle flerårige planer, inklusive for investering og gjennomføring av prosjektene. Disse planene vil så danne grunnlaget for Kommisjonens beslutninger om konkret gjennomføring av prosjekter i nettet.[1]

I tillegg til de ni kjernekorridorene kommer systemet for signalisering og trafikkstyring av jernbane European Rail Traffic Management System og Motorways of the Sea, den maritime pillar av TEN-T.[2]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

EU hadde et budsjett for det transeuropeiske transportnettverkt på 33,2 mrd. euro for perioden 2014-2020. Av dette ble 26,3 mrd. euroavsatt til transportformål, inklusiv 11,3 mrd. euro til Samhørighetsfondet (”Cohesion Fund”).[1] For eksempel bidro EU med 1,4 milliarder svenske kroner til Øresundsforbindelsen.[trenger referanse]

Nettverkenes innhold[rediger | rediger kilde]

Nettverkene består av:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «TEN-T retningslinjer». Regjeringen.no (norsk). 17. november 2011. Besøkt 29. september 2020. 
  2. ^ a b Pereira, Luís (2. september 2019). «Trans-European Transport Network (TEN-T)». Mobility and Transport - European Commission (engelsk). Besøkt 27. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]