De syv vise mestere

Keiser Pontianus, hans sønn Diokletian og de syv vise mesterne i en illustrasjon fra 1400-tallet.

De syv vise mestere (også kalt de syv vismenn eller de syv vise menn) er en rammefortelling med flere innebygde historier. Manuskripter har blitt funnet over hele Europa, Asia, Midtøsten og Nord-Afrika datert til det niende århundre og utover. Fortellingen er blant de mest utbredte fra førmoderne tid. Den er oversatt og tilpasset til minst 32 språk. Hver versjon har markante forskjeller fra de andre.

Handling

En konge eller keiser sender sin sønn, en ung prins, for å bli utdannet borte fra hoffet av syv vise mestere. Når han kommer tilbake til hoffet, er prinsen bundet til en ukes stillhet for å avverge en fare forutsett i horoskopet hans. Stemoren hans prøver å forføre ham, men den unge prinsen aviser henne. Kvinnen anklager sønnen for voldtektsforsøk og ber om dødsstraff for sønnen. De syv vismennene forteller hver sin historie til hans forsvar, og i mange versjoner svarer kvinnen med sine egne historier. Til slutt kan prinsen snakke og sannheten er avslørt. Den onde stemoren blir ofte enten benådet eller henrettet.

Overlevering

Overlevering av fortellingen faller inn i to hovedgrener. Den eldre grenen består av versjoner som ofte omtales samlet som Sindbads bok. Handlingen foregår vanligvis ved et kongelig hoff der kongen har flere koner eller seksuelle partnere, og der den mest fremtredende vismannen er kjent som Sindbad, Sindibad, Sendebar, Syntipas eller lignende. Den yngre grenen av fortellingen er kjent som Romas syv vise menn, men er også kjent som Dolopathos eller Diokletian, og inneholder sin egen relativt konsistente serie med innebygde fortellinger. Den foregår vanligvis ved hoffet til Romas keiser, som gifter seg på nytt etter at sønnens mor dør.^{[trenger referanse]}

Versjoner

Den tidligste eksisterende versjonen av Sindbads bok som kan dateres relativt sikkert, er den greske boken til filosofen Syntipas, skrevet av Michael Andreopoulos i Anatolia på slutten av år tusen. Andreopoulos jobbet sannsynligvis fra en syrisk oversettelse, som var basert på en arabisk oversettelse av en persisk tekst. Alle disse eldre tekstene er tapt, men det finnes overlevende versjoner fra 1100-tallet og utover på syrisk, arabisk, persisk, gresk, hebraisk og spansk. Ingen spor av en sanskritversjon er funnet.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• (en) Seven Wise Masters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons