De sytti disipler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ikon med de sytti disipler

De sytti eller syttito disipler var tidlige disipler av Jesus. De nevnes kun i Lukasevangeliet (Luk. 10, 1–24). Der blir de utvalgt av Jesus fra Nasaret og utsendt parvis for å forkynne hans budskap. I Vestkirken tegnes de vanligvis som disipler, mens man i de ortodokse kirker omtaler dem som apostler.

Begivenheten beskrevet av Lukas blir i de ortodokse kirke kalt de sytti apostlers synakse, og feires liturgisk den 4. januar. De enkelte disiplers eller apostlers minnedager er dessuten spredt ut over i hele kirkeåret.

Analyse[rediger | rediger kilde]

Lk 10,1–24 er det eneste tekststed der gruppen nevnes i Bibelen. I flere aleksandrinske manuskripter (som for eksempel Codex Sinaiticus) og likeså i den caesareanske teksttradisjon angis de som sytti (70) til tallet; i de fleste andre aleksandrinske og vestlige (romerske) tekster er de syttito (72). Muligens er tallene avledet fra de 70 folkeslag i 1. Mosebok kapittel 10 (og flere andre bruk av tallet 70 i Bibelen), henholdsvis av Septuagintas 72 oversettere slik det heter i Aristeasbrevet.[1] Hieronymus fastla for sin bibeloversettelse (kalt Vulgata) for tallet 72.

Blant de synoptiske evangelier er det i Lukasevangeliet som det omtales at Jesus utsender disipler; det skjer i to perikoper. Det første skriftstedet er Luk. 9,1–6, som ligger tett opp til utsendelsesberetningen i Markusevangeliet (Mark 6, 6b–13), og forteller om en utsendelse av tolv apostler - ikke om 70. Detaljene stemmer ellers overens med fortellingen om utsendelsen av de sytti. Parallellene – også til Matt. 9.35 og Matt 10,1.7–11, gjør det nærliggende å forestille seg et utgangspunkt i kilden Q. I Luk 22,35 viser ordvalget en tydelig sammenheng med Luk 10,4, selv om Jesus her vender seg til tolv. Mindre direkte er en sammenheng til Luk 9,3:

«Så sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting», svarte de.» (Luk. 22,35)

Lister[rediger | rediger kilde]

Erastus, Olympus, Rhodion, Sosipater, Quartus og Tertius
Patrobulus, Hermas, Linus, Caius, Philologus
Sosthenes, Apollo, Cephas, Tychicus, Epaphroditus, Cæsar og Onesiphorus

Den ortodokse tradisjon, som tilskriver de sytti hvert sitt navn, tilbakeføres til Dorotheos av Tyros (Pseudo-Dorotheos), som man identifiserte med en legendarisk biskop og martyr fra 300-tallet av samme navn. Men navnelisten kan tidligst ha blitt til på 700-tallet.[2] En lignende liste tilskrives Hippolyt av Roma (Pseudo-Hippolytus).[3] Også Chronicon Paschale, en bysantinsk verdenskrønike (ca 630), inneholder en slik liste, i to deler.[4]

På 1200-tallet opptok Solomon av Basra en liste over de sytti i sin Biens bok.[5] Dimitri av Rostov overarbeidet etter eget utsagn listen fra (Pseudo-)Dorotheos for sine Helgenvitaer (Kiev 1689–1705)[6], der han blant annet strøk fra apostellisten navnene Nikolaus, Phygellus, Hermogenes og Demus, som senere skal ha forrådt troen, og tilføyde nye navn som Kirken tilregnet sytti-gruppen: Timoteus, Titus, Epaphras, Archippus, Aquila, Olympas, Quadratus og Achaicus.[7]

Listene anses som historisk uten særlig gehalt. Eusebius utelukket et noen slik oversikt skulle finnes, og nevner fra de syttis krets bare Barnabas, Sosthenes, Kephas,[8] Mattias, Taddeus og Jakob.[9] Flere av de personer som nevnes på listen har også en egen uavhengig betydning, for eksempel evangelistene Markus og Lukas.

De forskjellige overleverte lister har i noen grad forskjeller. Den følgende liste – med dens tilordning av bispestoler der det er angitt – er fra Dimitri av Rostov.

  1. Achaicus
  2. Agabus profeten
  3. Amplias, biskop av Diospolis
  4. Andronicus, biskop av Pannonia
  5. Apelles, biskop av Herakleia
  6. Apollos, biskop av Caesarea Maritima
  7. Aquila, biskop av Heracleia
  8. Archippus, biskop av Kolossai
  9. Aristarchus, biskop av Apameia ved Orontes i Syria
  10. Aristobulus, biskop av Britannia
  11. Artemas, biskop av Lystra
  12. Asyncritus, biskop av Hyrcania i Lilleasia
  13. Barnabas, biskop av Milano
  14. Crescens
  15. Crispus, biskop av Aegina
  16. Dionysios Areopagitten, biskop av Athen
  17. Epaenetus, biskop av Karthago
  18. Epaphras, biskop av Kolossai
  19. Epaphroditus, biskop av Hadriacus
  20. Erastus, biskop av Paneas
  21. Euodius, biskop av Antiokia
  22. Filemon, biskop av Gaza
  23. Fortunatus
  24. Gaius, biskop av Ephesos
  25. Hananias, biskop av Damaskus
  26. Hermas, biskop av Philippi
  27. Hermes, biskop av Dalmatia
  28. Herodion, biskop av Patras
  29. Jakob, Herrens bror, første biskop av Jerusalem
  30. Jason, biskop av Tarsus
  31. Johannes Markus (ellers oftere identifisert med evangelisten Markus), biskop av Byblos
  32. Josef Justus, biskop av Eleutheropolis
  33. Karpos, biskop av Beroea i Makedonia
  34. Klemens, biskop av Sardes
  35. Kleopas
  36. Linus, annen biskop av Roma og Peters første etterfølger
  37. Lucius av Kyrene, biskop av Laodicea i Syria
  38. Lukas evangelisten
  39. Markus av Apollonia, biskop av Apollonia
  40. Markus evangelisten, biskop av Alexandria
  41. Narcissus, biskop av Athen
  42. Nikanor, en av de syv diakoner
  43. Olympas
  44. Onesiphorus, biskop av Kyrene
  45. Onesimus
  46. Parmenas, en av de syv diakoner
  47. Parrobus, biskop av Pottole
  48. Philologus, biskop av Sinope
  49. Filippus evangelisten, en av de syv diakoner, biskop av Tralleis i Lilleasia
  50. Phlegon, biskop av Marathon
  51. Prochorus, en av de syv diakoner, biskop av Nikomedia i Bithynia
  52. Pudens
  53. Quadratus, biskop av Athen
  54. Quartus, biskop av Berytus
  55. Rufus, biskop av Theben i Böotia
  56. Silas, biskop av Korint
  57. Silvanus
  58. Simeon, annen biskop av Jerusalem
  59. Sosipater, biskop av Iconium
  60. Sosthenes, biskop av Kolophon
  61. Stachys, biskop av Byzantion
  62. Stefan, ene av de syv diakoner i Apostlenes Gjerninger og den første martyr
  63. Simeon, kalt Niger
  64. Tertius, skriver for Paulus (Romerbrevet) og biskop av Ikonium
  65. Taddeus, biskop av Edessa
  66. Timon, en av de syv diakoner
  67. Timotheus, biskop av Ephesus
  68. Titus, biskop av Gortyn på Kreta
  69. Trophimus
  70. Tychicus, biskop av Kolophon
  71. Urban, biskop av Makedonia
  72. Zenas, advokat og biskop av Diospolis

Mattias, som senere skulle erstatte Judas Iskariot som apostel, blir ofte medtatt blant de sytti.[10]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Theodor Schermann: Propheten und Apostellegenden. Nebst Jüngerkatalogen des Dorotheus und verwandter Texte (= Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchristlichen Literatur 31, 3). Hinrichs, Leipzig 1907.
  • Theodor Schermann: Prophetarum vitae fabulosae. Indices apostolorum discipulorumque domini Dorotheo, Epiphanio, Hippolyto aliisque vindicate. Teubner, Leipzig 1907 (Volltext).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bruce Metzger: Textual Commentary on the Greek NT
  2. ^ Migne: Patrologia Graeca XCII 1061–1065.
    LThK - Jürgen Dummer: Dorotheos von Tyros (II) 3.3.349.
  3. ^ Migne: Patrologia Graeca X 953–958.
  4. ^ Migne: Patrologia Graeca XCII 521–524 og 543–545.
  5. ^ Solomon av Basra: Book of the Bee, Kapitel XLIX.
  6. ^ LThK - Peter Hauptmann: Dimitrij, Metropolit v. Rostov, 3.3.234
  7. ^ Demetrius of Rostov: The Synaxis of the Holy Seventy Apostles. Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. Fra: The Great Collection of the Lives of the Saints, Bind 5: Januar, sammenstilt av St. Demetrius av Rostov. Olympas finner han imidlertid alt på Pseudo-Dorotheos-listen.
  8. ^ Eusebius følger Klemens i det at han skjelner mellom den Kephas som nevnes i Gal 2,11–21 og apostelen Peter - Kephas på aramaisk. En konflikt mellom apostlene ble vel ansett som anstøtelig.
  9. ^ Eusebius, Kirchengeschichte 1, 12.
  10. ^ For eksempel i både Pseudo-Doretheus og Pseudo-Hippolytus.