De nordiske lekene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Plakat for «Nordiska Spel 1901»

De nordiske lekene eller nordiska spelen var den første internasjonale multisportkonkurransen som i hovedsak fokuserte på vinteridrett. Hvilke idrettsgrener som stod på programmet, varierte noe mellom de ulike arrangementene. Lekene ble avholdt sju ganger i perioden 1901–1926 av Sveriges centralförening för idrottens främjande, med Viktor Balck som en av de viktigste ildsjelene. Balck var ett av de fem opprinnelige medlemmene i Den internasjonale olympiske komité. De nordiske lekene blir sett på som en forløper for de olympiske vinterlekene.

Lekene skilte seg fra de olympiske lekene både med hensyn til ideologi og program. Idrettsgrener som sparkstøttingløp og skøyteseiling er eksempler på grener i de nordiske lekene som ikke ble satt opp på programmet for de senere olympiske vinterlekene. Lekene var preget av nasjonalistisk manifestering av nordisk kampglød og kultur. Dette vistes også i utvalget av idrettsgrener; blant annet var det også plass for idrettsgrener som ikke er assosiert med vinteridrett, slik som tradisjonell militæridrett og linjegymnastikk. I tillegg til idrettskonkurransene ble det arrangert utstillinger og andre tilstelninger som skulle vise fram hvilke kvaliteter Norden hadde vinterstid.

Lekene ble store folkefester som vakte oppmerksomhet også utenfor Norden. Utenlandske idrettsmenn ble invitert til å delta, men det var mest svensker som deltok.

Nordisk vinteridrætsuge 1903[rediger | rediger kilde]

Om deltagelsen i vinteridrætsugen i Kristiania kan man i Centralforeningens rapport lese; Ikke avlene var deltagelsen fra norsk side meget stor, men Sverige sendte en kontingent af aktive deltagere saa stor, som endu aldrig noget land tidligere har sendt til et andet stevne, derhos en kontingent af interesserende saa stor, at det blev som en ren "folkevandring" til Norge. Også videre står det; Søndag 1ste febr. kom der saaledes ikke mindre end 3 fuldlastede tog fra Stockholm, foruden at hestemateriellet var ankomme i særskilte andre tog før. Ogsaa Finland sendte flere af sine dygtigste skøiteløpere. Danmark var represæntert ved flere officerer. Var de aktive deltageres antal stort, var "publikums" tilslutning ikke mindre. At samle 30.000 tilskuere - saaledes som Holmenkollrendet gjorde - der samtlige følger de enkelte deltagers præstationer med den mest levende interesse -, det vidner godt om det store publikums forstaalese af rationel idræts betydning for ungdommens udvikling.

IDRETTSØVELSENE

  • Europmesterskapet i lengdeløp på skøyter, arrangert av Kristiania Skøiteklub på Frogner skøitebane; 10.000m., 5.000m., 1.500m. og 500m.
  • Internasjonalt skøyteløp for juniorer; 1.500m.
  • Kunstløp; singel-friløp og par-løp
  • Langrenn, kombinert renn og hopp, arrangert av Foreningen til skiidrættens fremme(inkludert er Holmenkolldagen); Langrenn 17km. og 50km.
  • Hesteløp arrangert av Norske officerers rideklub; hekkeløp 2.000m., Kristiania steeple-chase 3.000m., Skandinavisk steeple-chase 3.500m., jaktløp 5.000m., og distanseritt 30km. og 40km.
  • Skiløp med hest arrangert av Kristiania skikjøreklub; skikjøring med hestedrag 3.000m., og terreng-skikjøring med hestedrag 17km.
  • Travløp arrangert av Det norske traverselskap
  • Hockey(også kalt Ishockey)

FESTLIGHETENE

  • Fakkeltur på ski fra Ullbakken til Tryvannstårnet og Frognerseteren.
  • Iskarneval på Frogner skøitebane
  • Turnoppvisning av Kristiania turnforening i dere nye turnhall.
  • Nationalteaterets festforestilling Sigurd Jorsalfare.
  • Velkomstfest for offiserene i det militære samfund
  • De norske journalisters fest arrangert av Kristiania journalistklub
  • Ball for offiseren og enkelte andre fremmede gjester, i logen
  • Avslutningsfest med premieutdeling på Holmenkollen

Professor Fridtjof Nansen fungerte som festkomiteens formand

Arrangørbyer[rediger | rediger kilde]

Alle lekene unntatt ble holdt i Sverige, med unntak av den såkalte «Nordisk vinteridrætsuge» i 1903, som ble arrangert i Kristiania i Norge.

1901 9. til 17. februar Stockholm
1903 31. januar til 8. februar KristianiaNordisk vinteridrætsuge
1905 4. til 12. februar Stockholm/Östersund
1909 6. til 14. februar Stockholm
1913 7. til 16. februar Stockholm/Östersund
1917 10. til 18. februar Stockholm
1922 4. til 12. februar Stockholm
1926 6. til 14. februar Stockholm

Referanser[rediger | rediger kilde]

Centralforeningen for udbredelse af idræt, aarsbetretning for 1902 samt vinteren 1902/03. Kristiania 1903