De hellige nagler
Hellige nagler er relikvier attribuert til Jesu Kristi korsfestelse, og som er gjenstand for venerasjon blant en del kristne. Denne venerasjonen er kjent innen den katolske kirke og de ortodokse kirker, men andakten er ikke så utbredt som den man har i forhold til noen andre pasjonsrelikvier.
Relikvie
[rediger | rediger kilde]Den tvil om naglenes (spikrenes) autentisitet som eksisterer gjør naglene ikke er så kjente, skjønt de er ofte å finne i kristen kunst (statuer, malerier) knyttet til Kristi lidelse og død.
Catholic Encyclopedia[1] skrev (for engelsk tekst, se fotnoten):[2]
Man kan feste svært lite tillit til ektheten av de tretti eller flere hellige nagler som fremdeles æres, eller som har blitt æret inntil nylig, i slike skattkammer som det i Santa Croce i Roma, eller de i Venezia, Aachen, Escorial, Nürnberg, Praha, og så videre. Antagelig tilkom flertallet av dem som facsimiler som hadde berørt, eller inneholdt splinter, fra en annen spiker hvis krav til ekthet var av langt eldre proveniens. Uten at noen har villet begå svindel fra noe hold er det mulig å forstå av venerasjonen av et så stort antall negle kunne oppstå på dette vis, og at de etter kort tid fikk ry for å være anerkjente originaler.
Det er ikke klart om Jesus Kristus ble korsfestet med tre eller fire nagler; spørsmålet har vært gjenstand for en del diskusjon.[1] Antakelsen om at tre nagler ble benyttet kalles triklavianisme.
Konstantins bissel og hjelm
[rediger | rediger kilde]Sozomenos og Theodoret forteller at da Helena, mor til Konstantin den store, oppdaget Det sanne kors i Jerusalem på 300-tallet, ble også de hellige nagler funnet. Helena etterlot hele korset, med unntak av noen fragmenter, i Gravkirken i Jerusalem, men tok med seg naglene tilbake til Konstantinopel. Som Theodoret forteller det i sin Philotheos historia, kapittel xvii:[3]
Keiserens mor ga beskjed om at noen av naglene skulle settes inn i den kongelige hjelm, slik at sønnens hode kunne bli bevart fra hans fiendes piler. Resten av naglene beordret hun til å bli formet til bisselet til hans hest, ikke bare for å sikre keiserens sikkerhet, men også for å oppfylle en eldgamle profetier; lenge før profeten Sakarja hadde spådd at 'På den dag skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren'.
Kirkehistorikeren Sokrates av Konstantinopel skrev på 400-tallet i sin Kirkehistorie, som var ferdig kort etter år 439, at etter det at Konstantin ble erklært caesar og så keiser, bød han at alle æresbevisninger ble skjenket hans mor Helena, for å gjøre opp for hennes tidligere ektemann Constantius Chlorus' negjisjering av henne. Etter hennes konversjon til kristendommen sendte Konstantin henne for å finne det kors og de nagler som ble brukt for å korsfeste Jesus. En jøde kalt Judas (senere gjenfortellinger kaller ham Judas Cyriacus) førte henne til det sted der de var nedgravde. En rekke mirakler ble hevdet å bevise ektheten til funnene, og Helena vendte tilbake med et stykke av korset, og med naglene. Sokrates skrev at én nagle ble benyttet til et bissel og én til Konstantins hjelm. Det finnes to relikvier som er utformet som bisler og hevdes å være det konstantinske bissel: En i absiden i katedralen i Milano, og det andre i skattkammeret til katedralen i Carpentras.
Den lombardiske jernkrone har blitt hevdet å inneholde en av naglene, men analyser har påvist at kronen ikke inneholder noe jern.[4] Det båndet som ble påstått å ha blitt formet ut av naglen viste seg å være til 99% sølv.
Nabler som venereres som å ha vært naglene ved Kristi korsfestelse
[rediger | rediger kilde]_-_Santa_Maria_della_Scalla_-_Siena_2016_(2).jpg)
- I basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma
- I Den hellige lanse, del av de tyske keiserlige regalier i Hofburg i Wien
- I den lombardiske jernkrone i katedralen i Monza
- I skattkammeret i katedralen i Trier
- I katedralen i Bamberg
- Utformet som et bissel, i absiden i katedralen i Milano (se Rito della Nivola)
- Utformet som et bissel, i skattkammeret i katedralen i Carpentras
- I klosteret San Nicolò l'Arena i Catania
- I katedralen i Colle di Val d'Elsa, nær Siena
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Holy Nails». Catholic Encyclopedia. Besøkt 13. juni 2018.
- ^ «Holy Nails». Catholic Encyclopedia. Very little reliance can be placed upon the authenticity of the thirty or more holy nails which are still venerated, or which have been venerated until recent times, in such treasuries as that of Santa Croce in Rome, or those of Venice, Aachen, the Escurial, Nuremberg, Prague, etc. Probably the majority began by professing to be facsimiles which had touched or contained filings from some other nail whose claim was more ancient. Without conscious fraud on the part of anyone, it is very easy for imitations in this way to come in a very brief space of time to be reputed originals.
- ^ Engelsk oversettelse: The mother of the emperor, on learning the accomplishment of her desire, gave orders that a portion of the nails should be inserted in the royal helmet, in order that the head of her son might be preserved from the darts of his enemies. The other portion of the nails she ordered to be formed into the bridle of his horse, not only to ensure the safety of the emperor, but also to fulfil an ancient prophecy; for long before Zechariah, the prophet, had predicted that 'There shall be upon the bridles of the horses Holiness unto the Lord Almighty.
- ^ Milazzo, M.; Sardella, P. «Analisi XRF quantitativa nelle applicazioni archeometriche» (PDF). Fisica E. Arkivert fra originalen (PDF) 16. oktober 2017. «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 16. oktober 2017. Besøkt 11. april 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Holy Nails artikkel i Catholic Encyclopedia.
- Saints Alive! Relics of Constantine, and his mother, St. Helen