De Havilland Firestreak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
de Havilland Firestreak

de Havilland Firestreak var en britisk robot et luft-til-luft missil med infrarød målsøker som ble utviklet av de Havilland på begynnelsen av 1950-tallet. Den hadde begrenset rekkevidde og kunne bare finne sitt mål om den ble skutt ut bakfra målet, slik at målsøkeren kunne følge de varme gassene fra en jetmotor. Den ble erstattet på 1960-tallet av Red Top.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Firestreak ble påbegynt utviklet i 1951 som et spinn-off av de Havillands tidigere, mer ambisiøse men mislykkede robotprosjekt. Prosjektet som fikk navnet Blue Jay. Den første prøveutskyningen ble gennomført i 1955 og roboten ble tatt i bruk hos Royal Air Force i 1957 og i Fleet Air Arm i 1958.

Foruten den første versjonen, Mk.1 kom ytterligere versjoner frem etter hvert. Dels Mk.2 som fikk en ny motor med mindre giftig brennstoff, dels Mk.3 som var beregnet for rakettdrevne jagerfly. Mk.4 fikk en ny innvendig layout med sprengladningen bak målsøkeren og en ny, mer følsom målsøker som også kunne finne mål fra andre vinkler enn bakfra. Den versjonen skilte seg såpass meget fra sine forgjengere at den ble lansert som en helt ny robot; Red Top.

Konstruksjonen[rediger | rediger kilde]

Roboten hadde en til det ytre konvensjonell layout med rektangulære styrefinner montert runt rakettmotoren lengst bak, deltaformede vinger like bak midten og målsøkeren lengst fremme. Innvendig var konstruktsjonen mer komplisert. Sprengladningen satt lengst bak rundt rakettmotoren og styrfinnene ble kontrollert av en servo i fremre delen av roboten via lange stenger. Servoen var pneumatisk og ble drevet av trykkluft fra en beholder i robotens midtre. Målsøkeren lengst forut hadde et sensorelement av bly-tellur som ble kjølt ned til -180 °C med hjelp av ren ammoniakk. Sensorens vidu var lavet av arsenikksulfid og bestod av åtte fasetter formet til en spiss pyramide. Spissen ga mindre luftmotstand og var mindre følsom for nedisning enn en kuppelformet nesekonus.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Avis: de Havilland Gazette, desember 1957