De 17 tantraer av den store perfeksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Vimalamitra. Vimalamitra og Padmasambhāva oversatte de 17 tantraer fra sanskrit til tibetansk.

De 17 tantraer av den store perfeksjon (tibetansk: རྫོགས་ཆེན་རྒྱུད་བཅུ་བདུན་; THL: dzogchen gyü chu dün; wylie: rdzogs chen rgyud bcu bdun), også kalt de 17 tantraer av den esoteriske instruksjonssyklus (tibetansk: མན་ངག་སྡེའི་རྒྱུད་བཅུ་བདུན; THL: men ngak dé gyü chu dün; wylie: man ngag sde'i rgyud bcu bdun) eller bare de 17 tantraer (tibetansk: རྒྱུད་བཅུ་བདུན; THL: gyü chu dün; wylie: rgyud bcu bdun), er en samling tantriske tekster innenfor tibetansk buddhisme. Tekstene tilhører skolen Nyingma («den gamle»), som er den eldste av de fire retninger i tibetansk buddhisme.

De originale tekstene på sanskrit skal ha blitt bragt til Tibet i det 8. århundre e.Kr. av Vimalamitra og Padmasambhāva, som oversatte dem til tibetansk. De 17 tekstene kalles også samlet for «den innerste og høyeste syklus» (tibetansk: ཡང་གསང་བླ་ན་མེད་པའི་སྐོར་; wylie: yang gsang bla na med pa'i snying thig gi skor) og utgjør den fjerde og siste seksjonen av menngagdé (མན་ངག་སྡེ). I sin tur er menngagdé den tredje og siste delen av dzogchen (atiyoga), som igjen utgjør den tredje og siste delen av de indre tantraer i den tibetanske skriftsamlingen Nyingma Gyubum.

Benevnelsen «17 tantraer» er upresis. Śrī Siṃha, som var læreren til Vimalamitra i det 8. århundre, regnet med 18 tantraer, ved å tilføye en ekstra tekst. Også Padmasambhāva regnet med 18 tantraer ved å tilføye en annen tekst, som i realiteten var en 19. tantra. 17 av disse tantraer er imidlertid felles for begge tradisjonene. Den tibetanske buddhistiske filosofen Longchenpa (ཀློང་ཆེན་རབ་འབྱམས་པ, 1308–1364) skrev en innflytelsesrik kommentar til de 17 tantraer under tittelen «skattkammeret til den høyeste vogn» (ཐེག་མཆོག་མཛོད, tekchok dzö). Verket er en del av «de syv skattkamrene» (མཛོད་བདུན་, dzö dün), og består i sin tur av flere underkommentarer.

Historie og tradisjon[rediger | rediger kilde]

Selv om de 17 tantraer ikke blir klassifisert som terma, et «skattkammer», hører de hjemme i denne tradisjonen. Terma er et tibetansk begrep som brukes om en religiøs lære som er blitt gjemt bort, slik at de kan være beskyttet og bli bevart for senere tider. De 17 tantraer er knyttet til en hellig litteratur som ble overlevert til den menneskelige verden av den kvasi-historiske skikkelsen Garab Dorje (དགའ་རབ་རྡོ་རྗེ་,floruit 55 e.Kr.), og overlevert sammen med andre tantraer gjennom forskjellige linjer som omfatter viktige skikkelser innenfor dzogchen, deriblant Mañjuśrīmitra, Śrī Siṃha, Padmasambhāva, Jnanasutra og Vimalamitra.


Kunsang (2006) holds that Shri Singha brought the Secret Mantra teachings from beneath the Vajra Throne (Wylie: rdo rje gdan)[1] of Bodhgaya to the 'Tree of Enlightenment in China' (Wylie: rgya nag po'i byang chub shing),[2] where he concealed them in a pillar of the 'Auspicious Ten Thousand Gates Temple' (Wylie: bkra shis khri sgo[3]).[4] Shri Singha conferred the Eighteen Dzogchen Tantras (Tibetan: rdzogs chen rgyud bco brgyad)[5] upon Padmasambhava.[6] The eighteen are The Penetrating Sound Tantra (Tibetan: sgra thal ‘gyur),[7] to which was appended the Seventeen Tantras of Innermost Luminosity (Tibetan: yang gsang 'od gsal gyi rgyud bcu bdun).[8] It should be mentioned here that the Dharma Fellowship (2009) drawing on the work of Lalou (1890–1967) holds the 'Five Peaked Mountain' of "the Land of Cina" (where Cina isn't China but a term for the textile cashmere) the Five Peaked Mountain which Kunsang and others have attributed to Mount Wutai in China is instead a mountain near the Kinnaur Valley associated with the historical Suvarnadwipa (Sanskrit) nation also known as 'Zhang-zhung' in the Zhang-zhung language and the Tibetan language.[9]

Dzogchen-tekst fra oasebyen Dunhuang, datert til det 9. århundre.

The Seventeen Tantras are amongst the texts known as the 'Supreme Secret Cycle' the Fourth Cycle[10] and the most sacred tantras in the Nyingma Dzogchen tradition and the Dharma Fellowship (2009) provide a different historical location than Mount Wutai China for the location of concealment which is identified as near the Kinnaur Valley within the Kinnaur District:

It is explained that Sri Simha divided the Pith Instruction into four sub-sections, and these are known as the Exoteric Cycle, the Esoteric Cycle, the Secret Cycle, and the Supreme Secret Cycle. Before his own death he deposited copies of the first three cycles in a rock cut crypt beneath the Bodhivriksha Temple of Sugnam (Sokyam) in the land of Cina. The texts of the Supreme Secret Cycle, however, he hid separately within the pillar of the "Gate of a Myriad Blessings".[11]


I det 8. århundre ble Vimalamitra invitert til Tibet av kong Trisong Detsen (regjerte 742797). Etter alt å dømme bragte han de 17 tantraer med seg fra India, og oversatte dem fra sanskrit til tibetansk i samarbeid med Padmasambhāva. Men ifølge tradisjonen var tantraene en del av Garab Dorjes opprinnelige åpenbaring. Vimalamitra ble født i Hastisthala (i dag Hastinapur) det vestlige India. Etter å ha avsluttet sitt virke i Tibet, dro han østover til Kina, hvor han døde på fjellet Wutaishan. Hans tibetanske elev Nyangban Tingzin Zangpo skal deretter ha gjemt tekstene. I det 11. århundre ble tekstene gjenoppdaget av Neten Dangma Lhungyal, som overleverte dem til den tibetanske yogien Chetsun Senge Wangchuk. Slik lyder tradisjonen.

Med Janet Gyatso's ord:[1]

SitatI det ellevte århundre, presenterte både tilhengere av bön og buddhister tekster som de hevdet å ha gravd frem fra det stedet hvor disse tekstene hadde vært gjemt i fortiden. Blant det tidligste materiale som ble karakerisert som buddhistisk, var den esoteriske læren om Nyingtig eller «hjertesfæren». Den inkluderte de 17 atiyoga-tantraer som ble knyttet til Vimalamitra, en stor indisk mester i den store perfeksjon, som ble invitert til Tibet, ifølge enkelte tradisjoner, av Trisong Detsen i det åttende århundre. Vimalamitras tibetanske student, Nyangban Tingzin Zangpo, ble sagt å ha gjemt disse lærdommene etter at mesteren reiste til Kina. Oppdageren var Neten Dangma Lhungyal i det ellevte århundre, som deretter overleverte disse lærdommene til Chetsun Senge Wangchuk, en av de første dyktige tibetanske buddhistiske yogier, og til andre. Nyingtig-materialet befant seg i hjertet av den buddhistiske læren om den store perfeksjon, og hadde betydelig innflytelse på Jigme Lingpa, som oppkalte hans eget «skattkammer» (terma) etter etter det samme begrepet.Sitat

Vima Nyingtik omfatter tantraer (རྒྱུད་, rgyud), āgamaer (ལུང་, lung) og upadeśaer (མན་ངག་, man ngag), og tantraene er i denne sammenheng ensbetydende med de 17 tantraer.

Liste over tekstene[rediger | rediger kilde]

De «17 tantraer» blir noen ganger kalt «18 tantraer». Śrī Siṃha, som var læreren til Vimalamitra i det 8. århundre, regnet med 18 tantraer, ved å tilføye tantraen «den vredfulle mor, beskytter av mantraer» (ngak sung tröma).[2][3] Denne teksten blir også kalt Ekajaṭĭ Khros Ma'i rGyud (དཔལ་ཨེ་ཀ་ཛ་ཏི་ནག་མོ་ཁྲོས་མའི་རྒྱུད།, wylie: Dpal e ka dza ti nag mo khros ma'i rgyud), «den svarte vredfulle Shri Ekajati», ettersom den har å gjøre med de beskyttende ritualene til gudinnen Ekajaṭī.

  1. Den selveksisterende perfeksjon (རྫོགས་པ་རང་བྱུང, dzogpa rangjung)
  2. Etterklangen av lyd (སྒྲ་ཐལ་འགྱུར, dratenjur)
  3. Den selvoppstående opprinnelige oppmerksomhet (རིག་པ་རང་ཤར, rigpa rangshar)
  4. Den selvfrigjørende opprinnelige oppmerksomhet (རིག་པ་རང་གྲོལ, rigpa rangdrol)
  5. Speilet av hjertet til Vajrasattva (རྡོ་རྗེ་སེམས་དཔའ་སྙིང་གི་མེ་ལོ, dorje sempa nying gi melong)
  6. Speilet av sinnet til Samantabhadra (ཀུན་ཏུ་བཟང་པོ་ཐུགས་ཀྱི་མེ་ལོ, kuntuzangpo tuk kyi melong)
  7. Halskjedet av dyrebare perler (མུ་ཏིག་རིན་པོ་ཆེའི་ཕྲེང་བ, mutik rinpochei trengwa)
  8. Løvens perfekte uttrykk for makt (སེང་གེ་རྩལ་རྫོགས, sengé tsaldzog)
  9. De skinnende relikviene fra den opplyste kroppen (སྐུ་གདུང་འབར་བ, kudung barwa)
  10. Foreningen av solen og månen (ཉི་ཟླ་ཁ་སྦྱོར, nyi da khajor)
  11. Den lynraske lampen (སྒྲོན་མ་འབར་བ, drönma barwa)
  12. Direkte introduksjon (ངོ་སྤྲོད་སྤྲས་པ, ngotrö trepa)
  13. Den store lovende skjønnhet (བཀྲ་ཤིས་མཛེས་ལྡན་ཆེན་པོའི་རྒྱུད, trashi dzenden chenpögyü)
  14. Det seksdelte hvelvet til Samantabhadra (ཀུན་ཏུ་བཟང་པོ་ཀློང་དྲུག, kuntuzangpo long druk)
  15. Uten bokstaver (ཡི་གེ་མེད་པ, yigé mépa)
  16. En tabell av innlagte juveler (ནོར་བུ་ཕྲ་བཀོད, norbu trakö)
  17. Stablede edelsteiner (རིན་པོ་ཆེ་སྤུང་བ, rinpo chepungwa;)
  18. Den vredfulle mor, beskytter av mantraer (ngak sung tröma, ifølge Śrī Siṃha)
  19. Den lynraske utvidelse av lysstyrke (ifølge Padmasambhāva)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gyatso 1998, s. 153-154
  2. ^ Aro Encyclopaedia (2010). 'Ngak Srungma Ekajati'. Source: [1] (accessed: Sunday April 11, 2010)
  3. ^ Thondup, Tulku & Harold Talbott (Editor)(1996). Masters of Meditation and Miracles: Lives of the Great Buddhist Masters of India and Tibet. Boston, Massachusetts, USA: Shambhala, South Asia Editions. ISBN 1-57062-113-6 (alk. paper); ISBN 1-56957-134-1, p.362

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gyatso, Janet (1998). Apparitions of the Self: The Secret Autobiographies of a Tibetan Visionary; a Translation and Study of Jigme Lingpa's 'Dancing Moon in the Water' and 'Ḍākki's Grand Secret-Talk’. Princeton, New Jersey, USA: Princeton University Press, 17. februar 1998. ISBN 0-691-01110-9. ISBN 978-0691011103. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.