Daxikulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Daxikulturen (kinesisk: 大溪文化, pinyin: Daxi wenhua, 5000 f.Kr.- 3000 f.Kr.) var en neolittisk kultur sentrert i Tre kløfterregionen langs Yangtzeflodens midtre løp i Kina. Kulturen utstrakte seg fra vestre Hubei til østre Sichuan, med en avlegger i Perleflodens delta. Funnstedet Daxi, ved Qutangkløften i fylket Wushan i den nåværende byprovinsen Chongqing, ble oppdaget av Nels C. Nelson i 1920-årene. Mange av Daxi-funnstedene er blitt ødelagt eller har havnet under vann ved oppdemmingen av De tre kløfters demning.

Kjennetegn og levninger[rediger | rediger kilde]

Typisk for Daxifunnsteder er funn av dou (sylindriske flasker), hvite pan (tallerkener), og rød keramikk. Daxikulturens folk dyrket ris. Daxifunnsteder er de som viser noen av Kinas eldste funn av vollgraver og beskyttelsesmurer.

Daxikulturen hadde kulturell interaksjon med Yangtzeelvens delta. De hvite pan fra kulturen er også blitt funnet i Yangtzedeltaet, blant annet på funnsteder knyttet til Majiabangkulturen. Omvendt er det funnet jadegjenstander ved Daxi som synes å være inspirert fra Yangtzeelvens delta.

Daxikulturen ble etterfulgt av Qujialingkulturen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sarah Allan (red.): The Formation of Chinese Civilization: An Archaeological Perspective, ISBN 0-300-09382-9
  • Kwang-chih Chang: The Archaeology of Ancient China, ISBN 0-300-03784-8