David Hay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Hay
Født29. januar 1948 (76 år)
Paisley, Skottland
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt Mirin's Academy
NasjonalitetStorbritannia
PosisjonMidtbanespiller (lagt opp)
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1968-1974
1974-1980
1968-1980
Celtic
Chelsea
Totalt
130 00(6)
120 00(3)
250 00(9)
Landslag**
År
1970-1974
Lag
Skottland
Kamper (mål)
02700(0)
Trenerkarriere
År
Klubber
1981-1982
1983-1987
1989
1991-1992
2003-2004
2004-2005
Motherwell
Celtic
Lillestrøm SK
St. Mirren
Livingston
Dunfermline Athletic

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 26. mai 2011.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 26. mai 2011.

David Hay (født i Paisley, Skottland 29. januar 1948) er en tidligere fotballspiller og fotballmanager. Etter at Hay avsluttet ungdomsskolen på St Mirin's Academy i Paisley, signerte han for Celtic i 1966 og ble en av de såkalte Quality Street Kids (Talentfulle gategutter), som var Celtics reservelag og inkluderte spillere som Kenny Dalglish, Lou Macari, Danny McGrain og George Connelly, og som etter hvert erstattet de aldrende spillerne i Lisbon Lions-laget.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Hay fikk sin ligadebut den 6. mars 1968 mot Aberdeen, og holdt frem med å spille 230 kamper for Celtic og scoret 12 mål. Han vant fem ligamesterskap, tre skotske FA-cupfinaler og én skotsk ligacup med Celtic. Etter at han hadde spilt for Skottlands landslag i Fotball-VM 1974 i Vest-Tyskland, ble han solgt til Chelsea, etter en uoverensstemmelse med Celtic. I 1979 tvang en alvorlig kneskade ham til å legge opp som fotballspiller. Han hadde også hatt problemer med en løs pupille og mistet etter hvert synet på sitt høyre øye.[1] Han spilte 27 landskamper totalt for Skottland.

Managerkarriere[rediger | rediger kilde]

Hans første befatning med manageryrket kom da han tok over tømmene i Motherwell i 1981 etter Ally MacLeod. Han overtok for Billy McNeill som Celtic-manager i 1983, og vant den skotske FA-cupen i 1985 og Skotsk Premier League på dramatisk vis i 1986. Celtic vant sin siste kamp 5-0 mot St Mirren på Love Street, men var avhengige av at Hearts, som var ligaledere og favoritter til å løfte troféet, måtte tape mot DundeeDens Park. Albert Kidd sikret seieren for Dundee med to mål og Celtic ble overraskende nok ligamestere. Hay trakk seg så tilbake året etter og gjorde det mulig for Billy McNeill å vende tilbake som Celtic-manager i 1987.

Sesongen 1989 var David Hay manager for den norske eliteserieklubben Lillestrøm Sportsklubb. Under Hay vant Lillestrøm seriemesterskapet i Norge for så langt siste gang. I 1991-1992-sesongen var han manager for St Mirren i Paisley. Deretter trakk han seg tilbake fra et aktivt engasjement innen fotballen i nesten 11 år.

Hay ble så manager for Livingston i sesongen 2003-2004, etter at han først hadde delt ansvaret sammen med Jim Leishman, og også hadde vært sportsdirektør i klubben, og hadde tatt over for Marcio Maximo Barcellos etter bare ni kamper av sesongen. Han vant så den skotske ligacupen med klubben, selv om den hadde blitt satt under administrasjon. Han ble løst fra kontrakten mot slutten av sesongen og ble erstattet av Allan Preston, en av hans førstelagstrenere, av den nye styreformannen Pearse Flynn fra Lionheart Consortium. Senere ble han utnevnt til manager for Dunfermline Athletic, der han igjen jobbet sammen med Jim Leishman, en annen tidligere Livingston-manager. Hays periode med Dunfermline ble imidlertid ikke videre gledelig, siden han ble en av de minst populære managerne i klubbens historie (delvis pga. at han erstattet den svært populære og suksessfulle Jimmy Calderwood), og han fikk sparken mot slutten av sesongen. Det hadde da sett ut til at klubben ville rykke ned fra skotsk Premier League, selv om det skulle vise seg at Jim Leishman (som tok over for Hay) maktet å redde klubbens eliteseriestatus i løpet av de resterende kampene.

Davie Hay sluttet seg igjen til Livingston den 16. juni 2008, men denne gangen i rollen som rådgiver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Scotsman». Thescotsman.scotsman.com. 26. november 2009. Besøkt 11. januar 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]