David Hilbert
| David Hilbert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1862[1][2][3][4] Znamensk, Kaliningrad Oblast Kaliningrad[5] | ||
| Død | 14. feb. 1943[1][6][7][3] (81 år) Göttingen[8][7][9] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer, filosof, fysiker | ||
| Akademisk grad | Arkitektur[10] | ||
| Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg Collegium Fridericianum | ||
| Doktorgrads- veileder | Ferdinand Lindemann (1885) (avhandling bedømt av: Albertus-Universität Königsberg)[11] | ||
| Ektefelle | Käthe Hilbert | ||
| Barn | Franz Hilbert[12] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen[13] | ||
| Medlem av | 15 oppføringer
Royal Society (1928–)[14]
Det saksiske vitenskapsakademiet (1929–) (korresponderende medlem) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1932–) Bayerische Akademie der Wissenschaften (1903–) Göttingens vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1907–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1903–)[7] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Prix Poncelet (1903) Cothenius-Medaille (1906) Bolyai Prize (1910) Lobatsjevskij-prisen (1903)[15] Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1907) Utenlandsk medlem av Royal Society (1928)[16] Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1942) | ||
David Hilbert (født 23. januar 1862 i Königsberg i Øst-Preussen, død 14. februar 1943 i Göttingen) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 1895–1930. Han skrev sin doktoravhandling, Über invariante Eigenschaften specieller binärer Formen, insbesondere der Kugelfunctionen, i Königsberg i 1885. På den internasjonale matematikkongressen i Paris i 1900 presenterte han en liste på 23 uløste problemer.
Hilbert ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ernst Hilbert kom fra Königsberg i det daværende Preussen, der han også studerte på gymnasiet og senere universitetet. Han skrev sin doktorsavhandling, Über invariante Eigenschaften specieller binärer Formen, insbesondere der Kugelfunctionen, for Carl Louis Ferdinand von Lindemann i 1885. Her traff han også Hermann Minkowski, en annen doktorand på Königsbergs universitet.
Akademisk virke[rediger | rediger kilde]
I 1920 startet Hilbert sitt berømte program som hadde som siktemål å aksiomatisere hele matematikken. Filosofien som dette programmet markerer starten på blir kalt formalisme. Gödels ufullstendighetsteoremer, først vist i 1931, anses imidlertid av de fleste å innebære dødsstøtet for Hilberts program i sin fulle utstrekning.
Matematisk arbeide[rediger | rediger kilde]
Funksjonalanalyse: Rundt 1909 konsentrerte Hilbert seg om studiet av differensial- og integralligninger; hans arbeide hadde direkte konsekvenser i mange deler av moderne funksjonalanalyse. For å kunne utføre disse studier innførte Hilbert begrepet Hilbertrom. Senare generaliserte Stefan Banach begrepet til Banachrom. Hilbertrom er viktige i funksjonalanalyse, spesielt i spektralteorien av selvadjunkte lineære operatorer som ble utviklet på 1900-tallet.
Tallteori: Hilbert Zahlbericht (1897) inneholdt viktige bidrag til algebraisk tallteori. Han løste senere det viktige tallteoretiske problemet Warings problem av 1770.
Hilbert kom med en rekke innflytelserike formodninger i klassekroppsteori, der begrepene Hilbert-klassekropp og Hilbertsymbolet er oppkalte etter ham.
Hilbert arbeidet ikke med analytisk tallteori, men hans navn er assosiert med Hilbert–Pólyas formodning.
Hilbertproblemene[rediger | rediger kilde]
Hilbertproblemene er en liste på 23 da uløste problem innen matematikken som ble fremlagt av Hilbert i 1900 ved en konferanse i Paris. Forsøkene på å løse flere av dem skulle senere vise seg å ha stor innflytelse på 1900-tallets matematikk.[17][18]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Georg von Wallwitz: Meine Herren, dies ist keine Badeanstalt. Wie ein Mathematiker das 20. Jahrhundert veränderte. Berenberg Verlag, Berlin, 2017, ISBN 978-3-946334-24-8.
- Dietmar Dath (2003). Höhenrausch. Die Mathematik des 20. Jahrhunderts in zwanzig Gehirnen. Frankfurt a. M.: Eichborn. s. 29–48. «biographischer Essay»
- Apostolos Doxiadis, Christos H. Papadimitriou: Logicomix – Eine epische Suche nach der Wahrheit, Süddeutsche Zeitung Bibliothek, 2012, ISBN 978-3-86497-004-7
- (de) Hans Freudenthal: «Hilbert, David.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 115–117 (digitalisering).
- Rudolf Larenz: Der Wille zum widerspruchsfreien Wissen. Zum 150. Geburtstag von David Hilbert In: Die Tagespost, Würzburg, 21. Januar 2012, Seite 10.
- Jules Leveugle: La Relativité, Poincaré et Einstein, Planck, Hilbert. Paris 2004
- Hermann Minkowski: Briefe an David Hilbert. Herausgegeben von L. Rüdenberg und H. Zassenhaus. Springer-Verlag, Berlin & Heidelberg 1973, ISBN 3-540-06121-5
- Constance Reid: Hilbert. Springer Verlag, Berlin 1970; 2. Aufl. 1972, ISBN 0-387-04999-1, ISBN 3-540-04999-1
- Constance Reid: Hilbert. Copernicus Books, New York 1996, ISBN 0-387-94674-8 (maßgebliche Hilbert-Biographie).
- Kurt Reidemeister (utg.): Hilbert – Gedenkband. Springer, Berlin, Heidelberg & New York 1971, ISBN 3-540-05292-5
- Klaus P. Sommer: Wer entdeckte die Allgemeine Relativitätstheorie? Prioritätsstreit zwischen Hilbert und Einstein. In: Physik in unserer Zeit. Band 36(5), S. 230–235, 2005.
- Pawel Sergejewitsch Alexandrow (utg.), Hannelore Bernhardt, Walter Purkert (Red. der deutschen Ausgabe): Die Hilbertschen Probleme. (Übersetzung aus dem Russischen). Akademische Verlagsgesellschaft Geest und Portig, Leipzig 1971, 2. Auflage 1979, 3. Auflage 1983. Harri Deutsch 1989
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 119399, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26453[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID David-Hilbert, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990003503, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, «David Hilbert», CTHS person-ID 119399[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID David-Hilbert, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гильберт Давид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.w-volk.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ medal.kpfu.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 169[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lundblad, Nicklas (5. februar 2015). «Med ett bra problem kan du slå världen med häpnad». Computer Sweden: 28.
- ^ Kristianstadsbladet: 7. 29. april 2009.