Dave Beasant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dave Beasant
David John Beasant
Født20. mars 1959[1][2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Willesden i London, England
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Høyde193 cm
PosisjonMålvakt
Ungdomsklubb
År
1978–1979
Klubber
Edgware Town
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1979–1988​ Wimbledon 340 (0)
1988–1989​ Newcastle United 20 (0)
1989–1992​ Chelsea 133 (0)
1992​ → Grimsby Town (lån) 6 (0)
1992​ → Wolverhampton (lån) 4 (0)
1993–1997​ Southampton 88 (0)
1997–2001​ Nottingham Forest 139 (0)
2001–2002​ Portsmouth 27 (0)
2001​ → Tottenham Hotspur (lån) 1 (0)
2002​ Bradford City 0 (0)
2002​ Wigan Athletic 0 (0)
2003​ Brighton & Hove Albion 16 (0)
2003–2004​ Fulham 0 (0)
1979–2004​ Totalt: 774 (0)
Landslag**
År
1989
Lag
England
Kamper (mål)
2 (0)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 5. juni 2011.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 5. juni 2011.

David John Beasant (født 20. mars 1959 i Willesden i London) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent fra sine perioder hos Wimbledon, Chelsea og Nottingham Forest, men også fra flere mindre opphold hos ulike engelske klubber. Beasant fikk to landskamper for Englands herrelandslag i fotball i 1989 og deltok blant annet som tredjemålvakt i troppen til VM i fotball 1990 uten å få spille noen kamper.

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Beasant startet sin karriere hos amatørklubben Edgware Town, men meldte overgang til tredjedivisjonslaget Wimbledon FC i 1979. Han fikk sin førstelagsdebut for klubben den 12. januar 1980 i en kamp mot Blackpool FC, men rykket ned med klubben ved sesongslutt. Beasant etablerte seg fast på førstelaget i de påfølgende sesongene, hvor klubben slet med å stabilisere seg og rykket både opp og ned. Fra 1983 til 1986 rykket klubben opp fra tredjedivisjon til førstedivisjon (nivå en). Wimbledon spilte seg frem til finalen i FA-cupen i 1988 og møtte Liverpool FC i finalen, hvor Beasant med kapteinsbindet blant annet reddet straffe fra Liverpools John Aldridge og hjalp laget til å vinne 1–0.

Som målvakt var Beasant kjent for sine lange utspark, som passet spillestilen til «The Crazy Gang» (populistisk kallenavn på Wimbledon) på 1980-tallet. Han tok også frispark høyt på banen og posisjonerte seg ofte i en slags sweeper-rolle når anledningen bød seg. Som følge av dette kunne Wimbledon ofte flytte laget og ballpresset høyere opp på banen. Med sine prestasjoner for Wimbledon ble han ettertraktet blant større klubber, og i juni 1988 ble han solgt videre til Newcastle United FC for 750 000 pund, noe som da var nasjonal overgangsrekord for en målvakt. Hos Newcastle ble han kun én sesong, og han kunne ikke hindre at klubben rykket ned til andredivisjon ved sesongslutt siden han allerede i januar 1989 meldte overgang til Chelsea.

Hos Chelsea etablerte han seg fast på førstelaget, men etter to målvaktstabber mot Norwich City FC i september 1992 uttalte manager Ian Porterfield i pressen at Beasant hadde spilt sin siste kamp for klubben. Etter at Porterfield forlot klubben fikk han igjen tilbake plassen på førstelaget.[4] Etter at Glenn Hoddle tok over som ny manager for Chelsea mistet han igjen plassen i troppen, men denne gang til fordel for den russiske målvakten Dmitri Kharine og hans reservemålvakt Kevin Hitchcock. Beasant ble lånt ut til klubbene Grimsby Town og Wolverhampton, samtidig som så seg om etter en ny klubb, og i november 1993 valgte han å signere for Southampton FC som erstatning for Tim Flowers.

Beasant etablerte seg på førstelaget og var med på å hjelpe laget og manager Alan Ball opp fra nedrykksstriden i 1993/1994-sesongen. I den påfølgende sesongen mistet han igjen førstelagsplassen til fordel for Bruce Grobbelaar, men fikk den tilbake i sesongens sluttfase. Etter at Ball dro videre til Manchester City FC fikk han fornyet tillit av Alan Balls erstatter Dave Merrington og hjalp laget til å sikre plassen i Premier League med bedre målforskjell enn Manchester City, som dermed rykket ned. I 1995/1996-sesongen ble han skadeforfulgt, og manager Graeme Souness valgte derfor å hente andre målvakter som Chris Woods (på lån) og omsider permanente erstattere som Maik Taylor i januar og Paul Jones sommeren 1997.

I august 1997 gikk Beasant på lån til Nottingham Forest, og i november samme år ble overgangen gjort permanent. Hos Forest rykket han ned fra Premier League kun en sesong etter at laget rykket opp, men beholdt plassen på laget og spilte i alt 139 kamper frem til august 2001, da han ble hentet til kystklubben Portsmouth som erstatter for avdøde Aaron Flahavan. Her spilte han kun én sesong før turen gikk videre på utlån til Tottenham Hotspur og siden til Bradford City og Wigan Athletic. Hans siste aktive rolle i en klubb var for Brighton & Hove Albion i førstedivisjon i 2003, selv om han også stod oppført som aktiv spiller for Fulham sesongen etter. Etter at han la opp som aktiv fotballspiller gikk han i rollen som målvaktstrener for Fulham og Nord-Irland under Lawrie Sanchez, som var hans tidligere kollega fra tiden i Wimbledon.

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Beasant fikk sin landslagsdebut for England i 1989. Han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 1990 som tredjemålvakt bak Peter Shilton og Chris Woods, og fikk dermed ingen kamper i mesterskapet. Opprinnelig var han ikke tiltenkt en plass i troppen, men ble kalt inn av landslagstrener Bobby Robson da David Seaman hadde pådratt seg en håndskade. Etter at Graham Taylor tok over som landslagssjef etter verdensmesterskapet fikk han ikke flere landskamper for England.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Wimbledon FC
  • FA-cupen: 1988

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID 6dd58abc[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FBref, FBref spiller-ID 2e448746[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 10384, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sporting-heroes.net – Dave Beasant, Chelsea FC (Besøkt 5. juni 2011)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]