Dark Star – Stjernereisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dark Star - Stjernereisen
orig. Dark Star
Generell informasjon
SjangerSciencefiction - Komedie
NasjonalitetUSA USA
UtgittUSA april 1974
Norge 1978
Lengde83 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 år (1978)
15 år (2005)[1]
Bak kamera
RegissørJohn Carpenter
ManusJohn Carpenter
Dan O'Bannon
ProdusentJohn Carpenter
MusikkJohn Carpenter
SjeffotografDouglas Knapp
KlippDan O'Bannon
Foran kamera
MedvirkendeDan O'Bannon
Brian Narelle
Cal Kuniholm
Dre Pahich
Annen informasjon
FilmselskapJack H. Harris Enterprises
Budsjett$60 000
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Dark Star er en amerikansk sciencefiction- og filmkomedie fra 1974 regissert, produsert og skrevet av John Carpenter. Dan O'Bannon var co-writer på manuset. Hovedrollene spilles av Dan O'Bannon, Brian Narelle, Cal Kuniholm og Dre Pahich. Filmens handling er lagt til det 22. århundre og handler om fire menn som har vært om bord i et romskip i 20 år. Deres oppgave er å tilintetgjøre ustabile planeter i forskjellige solsystemer som utgjør en trussel for fremtidig kolonisering.

Dark star var John Carpenters debut som filmregissør og ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne. Filmen er en uavhengig lavbudsjettfilm og kostet bare $60 000 å produsere.[2] Den ble påbegynt allerede mens han var filmstudent. Dark Star har i ettertid blitt regnet som en kultfilm.[3]

Filmen ble tildelt en Saturn Award for beste beste spesialeffekter.

Handling[rediger | rediger kilde]

Dark Star handler om et romskip på en endeløs reise. Den fire mann store besetningen har til oppgave å ødelegge ustabile planeter i forskjellige solsystemer som utgjør en trussel for fremtidig kolonisering.

I årevis har de reist omkring fra solsystem til solsystem og etterhvert som tiden har gått er romskipet blitt mer og mer forfallent. Datamaskinen fusker. Skipet er infisert av radioaktivitet. Det er ikke mere toalettpapir ombord. I tillegg havner de med jevne mellomrom i basketak med et kranglete vesen fra en annen planet som de har ombord. Oppdragsgiverne deres nede på jorden har ikke råd til å sende en unnsetningsekspedisjon på grunn av nedskjæringer i budsjettet. Moralen blant besetningen er derfor lav. Dagene tilbringes med rockemusikk, en og annen sprengning, samt drømmer om gamlelandet.

Besetningen får imidlertid problemer av en mer dramatiske art å hanskes med når en av de datastyrte atombombene begynner å leve sitt eget liv. I desperasjon begynner besetningen å diskutere eksistensialisme med den snakkende bomben, uten at dette bringer den på bedre tanker.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Dark Star er blitt kalt fattigmannsutgaven av 2001 – En Romodyssé. Hvor Stanley Kubrick gjør 2001 til en oppvisning i teknisk perfeksjon, har Carpenter fått til det optimale ut av et romskip av papp. Der romfarerene i 2001 søker etter universets ytterste mening, svever deres kolleger i Dark Star mellom stjernene i den ytterste kjedsomhet. På nesten alle punkter er de to filmene motsatser. Også økonomisk. Filmen kan beskrives som en avromantisert utgave av menneskets drøm om å reise i verdensrommet.[4]

SitatUniversets fire mest sluskete astronauter er på oppdrag langt ute i verdensrommet. Der har de seilet omkring alt for lenge, med en rabiat maskot, skipets døde kaptein og countrymusikk som eneste selskapSitat
– Showtimw, 2005
SitatFilmen har uten tvil sine svakheter, til og med dødpunkter, men den er definitivt en av 70-tallets mer underholdende kult-filmerSitat
– Trondheim filmklubb, 1999

Soundtrack[rediger | rediger kilde]

Sangen som ble brukt i filmens åpning og slutt heter «Benson Arizona». Musikken var laget av John Carpenter, og teksten av Bill Taylor.[5]

I rollene[rediger | rediger kilde]

  • Dan O'Bannon .... Sgt. Pinback
  • Brian Narelle .... Lt. Doolittle
  • Cal Kuniholm .... Boiler
  • Dre Pahich .... Talby

DVD[rediger | rediger kilde]

Den ble utgitt på region 1 i 1999 og region 2 i 2000.[6] Den norske versjonen kom i 2005.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]