Dansk innfødsrett

Dansk innfødsrett omtales i Danmarks grunnlov § 44 første ledd som «Ingen udlænding kan få indfødsret uden ved lov.» Innfødsrett er det som i daglig tale og i andre land ofte betegnes som statsborgerskap. Fra 1. september 2015 tillater Danmark dobbelt statsborgerskap.

Erhvervelse av dansk innfødsrett

De nærmere regler for erhvervelse av innfødsrett er fastlagt i lov om dansk indfødsret. Heri bestemmes at et barn får dansk innfødsrett hvis enten faren eller moren er danske (det vil si selv har dansk innfødsrett). Det er derimot uten betydning om barnet blir født i Danmark eller i utlandet, med det unntak at barnet ikke får dansk innfødsrett hvis det blir født i utlandet, kun barnets far har dansk innfødsrett og barnets far ikke er gift med barnets mor. Det minner om reglene i de fleste kontinentaleuropeiske land, men avviker fra de angelsaksiske land, hvor fødestedet ofte er avgjørende for statsborgerskapet. Barn under 12 år som adopteres av danske foreldre, får dansk innfødsrett ved adopsjonen.

Da Grønland og Færøyene er en del av det danske rike under riksfellesskapet, er befolkningen likestilt med etniske dansker, og har derved automatisk dansk innfødsrett.

Andre personer kan kun få dansk innfødsrett «ved lov», som foreskrevet i grunnloven. Det kalles også erhvervelse av dansk innfødsrett ved naturalisasjon, hvilket innebærer at Folketinget vedtar en lov om innfødsretts meddelelse, hvorved de i loven opplistede personer innvilges dansk statsborgerskap. Hvis den som erhverver dansk innfødsrett ved lov har barn som er under 18 år gamle, får de også dansk innfødsrett; men de nevnes ikke i loven.

Der er en rekke forutsetninger som må oppfylles for å bli opptatt på listen i lov om innfødsretts meddelelse. Det omhandler blant annet varighet av opphold i Danmark, danskkunnskaper, avgivelse av utenlandsk statsborgerskap, tidligere straff og gjeld til det offentlige. De nærmere bestemmelser finnes i sirkulære om naturalisasjon.

Derutover er der noen helt spesielle grupper som har mulighet for å erhverve dansk innfødsrett ved å avgi en erklæring overfor statsamtet. Det gjelder for statsborgere fra de andre nordiske land som er mellom 18 og 23 år gamle, og som har bodd i Danmark syv eller i noen tilfelle ti år.

Tap av dansk innfødsrett

Hvis en dansk statsborger er født i utlandet og aldri har bodd i Danmark, mister den pågjeldende dansk innfødsrett når hen fyller 22 år. Man kan dog søke om å beholde innfødsretten, og man mister ikke sin danske innfødsrett hvis man derved ville bli statsløs. Man kan altså kun miste sin danske innfødsrett hvis man har et annet statsborgerskap ved siden av.

Innfødsretten kan i noen helt særlige tilfelle frakjennes ved dom. Det gjelder især hvis innfødsretten er erhvervet ved svikaktighet.

Dansk innfødsrett mistes ikke hvis man søker og får statsborgerskap i et annet land.

Dobbelt statsborgerskap

Från 1 september 2015 anerkjenner Danmark dobbelt statsborgerskap. Man mister ikke dansk innfødsrett hvis man erhverver et utenlandsk statsborgerskap etter søknad. Det er ikke krav at oppgi sitt utenlandske statsborgerskap.

Hvis en av foreldrene er dansk og den annen utlending vil barnet i mange tilfelle erhverve to statsborgerskap ved fødselen. Hvis barnet alene vokser opp i utlandet, så kan det som nevnt ovenfor miste sin danske innfødsrett ved det fylte 22. år. Men hvis barnet har bodd i Danmark i en periode eller hvis det søker om det, så kan det bevare sin danske innfødsrett etter det fylte 22. år, og kan dermed også som voksen ha to statsborgerskap. Forutsetningen er dog naturligvis at det annet land også godkjenner det.

Se også

• Statsløse-saken

Eksterne lenker

• Cirkulæreskrivelse om nye retningslinier for optagelse på lovforslag om indfødsrets meddelelse