Daniellcellen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Daniellcellen er et galvanisk element som ble oppfunnet av J. F. Daniell i 1836.

I den opprinnelige Daniellcellen besto den positive polplaten av kobber og sto i en løsning av kobbersulfat, mens den negative polplaten besto av sink og sto i en løsning av svovelsyre, som var skilt fra kobbersulfat-løsningen med en porøs vegg. Den er derfor et eksempel på en galvanisk celle. I dag brukes betegnelsen Daniellcelle om ulike typer celler med kobber/kobbersulfat og sink/sinksulfat. Er løsningene 1 mol/l, er cellespenningen 1,10 V. Daniellcellen ble tidligere brukt som normalelement; nå mest i undervisning.