Daniellcellen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjematisk fremstilling av to celler fra en Daniellcelle.

Daniellcellen er et galvanisk element som ble oppfunnet av J. F. Daniell i 1836.

I den opprinnelige Daniellcellen besto den positive polplaten av kobber og sto i en løsning av kobbersulfat, mens den negative polplaten besto av sink og sto i en løsning av svovelsyre, som var skilt fra kobbersulfat-løsningen med en porøs vegg. Den er derfor et eksempel på en galvanisk celle. I dag brukes betegnelsen Daniellcelle om ulike typer celler med kobber/kobbersulfat og sink/sinksulfat. Er løsningene 1 mol/l, er cellespenningen 1,10 V. Daniellcellen ble tidligere brukt som normalelement; nå mest i undervisning.

Kilder[rediger | rediger kilde]