Daniel Sandén-Warg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Daniel Sandén Warg»)
Daniel Sandén-Warg
Født1977Rediger på Wikidata
Östersund
BeskjeftigelseMusiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
Medlem avHarv
UtmerkelserFolkelarmprisen (2019) (sammen med: Anders Røine)[1]
Gevaliapriset (2000) (sammen med: Magnus Stinnerbom)
Musikalsk karriere

Daniel Sandén-Warg (født 1977 i Östersund) er en svensk hardingfelespiller og sølvsmed fra Karlstad. Han spiller også munnharpe, nøkkelharpe, gitar og vanlig fele.[2] Han flyttet til Setesdal for å komme nærmere folkemusikkmiljøet der.[3] I Setesdal var Hallvard T. Bjørgum en viktig læremester i slåttespill så vel som i sølvsmedfaget.[2]

Han er medlem av folkemusikkgruppen Harv som han startet sammen med Magnus Stinnerbom og medlem av spelemannslaget Knut Heddis Minne. Han har samarbeidet med hardingfelespilleren Per Anders Buen Garnås og sammen ga de i 2008 ut albumet Warg Buenta:lik.

Sammen med munnharpespiller Sigurd Brokke har han gitt ut albumene Rammeslag (2007) og Rammeslag II (2009) på Etnisk musikklubb. For begge vant de Folkelarmprisen i klassen solo. For Rammeslag II ble de dessuten nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen folkemusikk/gammaldans. Sammen med Anders Røine ga han ut albumet Bibopalula i 2019. For albumet fikk de Folkelarmprisen 2019 i åpen klasse.[4]

Sandén-Warg har dessuten spilt i backingbandet til Odd Nordstoga[5] og deltatt på plateutgivelser med Aasmund Nordstoga,[6] Veronica Akselsen,[7] Gåte og Hanne Hukkelberg.

Han har mottatt kunstnerstipend fra staten for å drive folkemusikk.[8]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.folkelarm.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Daniel Sandén-Warg». NRK (norsk). 11. januar 2008. Besøkt 30. april 2017. 
  3. ^ «Daniel Sandén-Warg: En reise fra Sverige til Setesdal». ballade.no. 23. februar 2007. Besøkt 30. april 2017. 
  4. ^ «Vinnere Folkelarmprisen 2019». folkelarm.no. Besøkt 24. november 2019. 
  5. ^ «Firdaposten - Norskamericana(r) på vinyl». Firdaposten (norsk). 31. mars 2017. Besøkt 30. april 2017. 
  6. ^ «Anmeldelse: Ga etter for presset og spilte inn juleplate». Dagbladet.no (norsk). 13. desember 2015. Besøkt 30. april 2017. 
  7. ^ «Veronica Akselsen: «Blod og ild»». VG (norsk). 05.10.2010. Besøkt 30. april 2017. 
  8. ^ «Sjekk hvilke sørlendinger som fikk Statens kunstnerstipend». Fædrelandsvennen. Besøkt 15. februar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]