Hopp til innhold

Daniel McGettigan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daniel McGettigan
Født15. nov. 1815Rediger på Wikidata
Rosguill
Død3. des. 1887Rediger på Wikidata (72 år)
Armagh
BeskjeftigelseKatolsk prest (1839–), katolsk biskop (1856–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Erkebiskop av Armagh (1870–)
  • biskop (1861–)
  • titulærbiskop (1856–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMaynooth University

Statue av erkebiskop Daniel McGettigan

Daniel McGettigan (født 15. november 1815 i Mevagh i County Donegal i Storbritannia og Irland. død 3. desember 1887 i Armagh) var en irsk katolsk erkebiskop.[1]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Daniel McGettigen var sønn av Manasses McGettigan og Mary Boyle.[2] Han studerte ved persteseminaret i Navan.[1][2] og ble i 1833 tatt opp ved Maynooth College.

I Maynooth han ble ordinert til prest i 1839 av biskop Patrick McGettigan av Raphoe. Som student hadde han vært tilhenger av gallikanismen.[3] Han tjenestegjorde først i Inver, deretter i Letterkenny og til slutt i Kilbarron.

I løpet av denne perioden ble han involvert i en beryktet sak som førte til fengsling: i 1845 nektet han å bryte en fortrolighet i en erstatningssak; saken involverte en destilleri av smuglerwhisky og en lokal mann som ikke hadde betalt sin gjeld. Han ble derfor fengslet i Lifford fengsel og deretter overført til Newgate fengsel i Dublin. Før saken hans kom for retten, oppdaget imidlertid advokaten hans en formfeil i arrestordren, og han ble løslatt til stor glede i Letterkenny.

Koadjutorbiskop, så biskop, av Raphoe

[rediger | rediger kilde]

I 1856 ble han utnevnt til koadjutor med etterfølgelsesrett, for biskopen av Raphoe, Patrick McGettigan, som han etterfulgte i 1861. Ved bispevielse i 1856 ble han ordinert av erkebiskop Joseph Dixon av Armagh. Medkosekrerende var biskop Charles McNally av Clogher og biskop Cornelius Denvir av Down and Connor.

Han deltok i 1980 på Første Vatikankonsil. Daniel McGettigan nektet å motta den røde hatt, det vil si utnevnelse til kardinalm fra pave Pius IX og likeså fra pave Leo XIII; han følte seg ikke verdig.

Erkebiskop av Armagh

[rediger | rediger kilde]

I 1869 støttet presteskapet i Armagh, Irlands primatsete, hans kandidatur til erkebiskop til tross for kardinal Paul Cullens støtte til en annen, George Conroy. Den 11. mars 1870 ble McGettigan promovert til metropolitanerkebiskop av Armagh.

Han innviet den nye Armagh-katedralen i 1873 og inviterte redemptoristene til å etablere seg i erkebispedømmet.

Han støttet kardinal Cullens holdning mot liberale ideer og fenianske bevegelsen, men manglet støtte fra bispedømmets presteskap. Til offentlig ydmykelse hadde han han nemlig blitt kraftig imøtegått av sitt eget presteskap, som nesten enstemmig erklærte seg til fordel for selvstyrekandidatene, som alle ble valgt med betydelig flertall. Presteskapets opprør mot sin egen biskop var relativt uvanlig; det skjedde, ifølge historikeren Emmet Larkin, først og fremst fordi McGettigan ble støttet mer av den nordlige fraksjon i sitt bispedømme enn av den sørlige Louth-fraksjonen, og også fordi han var en mild, lite aggressiv mann som syntes det var vanskelig å ta faste grep når religiøse prinsipper ikke var involvert. Louth-prestene beregnet derfor at de ikke ville tape noe på å stå ham imot i saken. I det store og hele sluttet han derpå å interessere seg direkte for politiske saker.

Sammen med resten av det nordirske bispedømmet opprettholdt han en offentlig nøytral holdning til Irish National Land League. Han motarbeidet forsøk fra andre irske biskoper på å blande seg inn i jordreformen fremmet av William Ewart Gladstone, som hadde innført jordlovloven i 1881; han uttalte seg også mot irsk emigrasjon fra hjemlandet.

Han døde i sin bisperesidens i 1887 og ble gravlagt på St. Patrick's Cemetery i Armagh.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Daniel McGettigan. Dictionary of Ulster Biography. Lest 18. januar 2011.
  2. ^ a b , The Episcopal Succession in England, Scotland and Ireland, volume 2, ss. 313–314.
  3. ^ Paul Cardinal Cullen and the Shaping of Modern Irish, Desmond Bowen – ISBN 0-88920-136-6
  4. ^ mcget, lest 8. oktober 2025