Dalmatisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utbredelsen av dalmatisk i senmiddelalderen

Dalmatisk er et utdødd romansk språk som før i tiden ble talt i regionen Dalmatia i den nåværende staten Kroatia, og også så langt sør som Kotor i dagens Montenegro.

Brukerne av dalmatisk bodde i kystbyene Zadar, Trogir, Split, Dubrovnik og Kotor (Iadera, Tragurium, Spalatum, Raugia og Cattaro), og i hver av disse byene fant man en egen dialekt.[trenger referanse] Språket ble også brukt på øyene Krk, Cres og Rab (Vikla, Crepsa og Arbe).[trenger referanse]

Dialekter[rediger | rediger kilde]

Nesten hver eneste by utviklet sin egen dialekt, allikevel forsvant nesten alle før de var blitt nedtegnet, så de eneste sporene av dialektene finner man i kroatiske lånord som blir brukt i lokale dialekter.[trenger referanse]

Ragusansk[rediger | rediger kilde]

Ragusansk er den sørlige dialekten. Navnet ble utviklet fra det italienske navnet på Dubrovnik, «Ragusa».

Vegliotisk[rediger | rediger kilde]

Vegliotisk (det opprinnelige navnet er Viklasun) er den nordlige dialekten. Navnet vegliot kommer fra det italienske navnet for øya Krk, «Veglia».

Litteratur[rediger | rediger kilde]