Daidalion
| Daidalion | |||
|---|---|---|---|
 Daidalion ble forvandlet til en hauk av Apollon | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Δαιδαλίων | ||
| Foreldre | Hesperos | ||
| Søsken | Keyks | ||
| Barn | Khione | ||
| Bosted | Fokis | ||
| Symboler | Hauk | ||
| Tekster | Ovid Hyginus | ||
| I andre mytologier | Daidalion (romersk mytologi) | ||
Daidalion (gresk: Δαιδαλίων) er i henhold til gresk mytologi en sønn av guden Hesperos (kveldsstjernen) og bror av Keyks, konge av trakerne. I motsetningen til sin fredselskende bror var Daidalion krigersk av natur, modig og kraftfull, men også preget av krigens grusomheter.[1] Fortellingen om Daidalions liv er hovedsakelig fortalt av Ovid i hans bok Metamorfoser, men omtaler kan også bli funnet i andre antikke tekster. Det er mulig at fortellingen hadde sin opprinnelse hos skribenten Boios, forfatter av et tapt verk om mytiske figurers forvandlinger, hvilket også er temaet i Ovids bok.[2]
Daidalion var far til Khione som født barn med to ulike guder som fedre. Ved datterens død ble han slått av slik sorg at han forsøkte å drepe seg selv ved å kaste seg ut fra fjellet Parnassos. Isteden ble han forvandlet til en hauk av Apollon og fløy av sted.[3]
Khione, Autolykos, og Filammon[rediger | rediger kilde]
Det var sagt at Daidalions datter Khione var så vakker at hun var mål for et tusen menns drømmer. Det kom for en dag at de som beundret henne ikke var begrenset til kun dødelige menn. Da gudene Apollon og Hermes var på besøk på jorden fikk de øye på Khione og ble begge fylt av brennende begjær etter henne. Apollon besluttet å vente til natten falt på, men Hermes var ikke like tålmodig. Ved hjelp av magi fikk han Khione til å sovne, og deretter krøp han opp i sengen hennes. Senere den kvelden kom Apollon på besøk, forkledd som en gammel kvinne, og tok Hermes' plass i sengen etter at hun var blitt alene.[4] Som resultat av disse to guddommelige besøk fødte Khione tvillinger. Med Hermes som far fødte hun Autolykos som vokste opp til å bli en vidgjeten tyv og sjarlatan.[4][5] Med Apollon som far født hun Filammon, kjent for sin sangstemme og sin dyktighet med lyren.[4]
Khiones død[rediger | rediger kilde]
Oppmerksomheten fra ikke bare en, men to guder fikk Khione til å skryte av at hennes skjønnhet overgikk selv den til Artemis. For å hevne denne hybris kom gudinnen Artemis og skjøt Khione med en pil rett gjennom tungen.[6] Hennes far Daidalion ble rammet av en enorm sorg til tross for hans brødres store anstrengelser på å trøste ham. Ved datterens begravelse forsøkte Daidalion tre ganger å kaste seg på likbålet, men ble holdt tilbake. Etter det fjerde mislykkede forsøket løp han med stor fart gjennom markene og skogen, klatret opp til toppen av fjellet Parnassos og kastet seg utenfor.[6]
Apollon fikk medlidenhet for hans sorg og forvandlet ham til en hauk før han slo seg i hjel mot marken. Det er sagt at haukens store styrke, foruten dens hang til å jakte på andre fugler, har sin årsak i Daidalions menneskeliv, hans mot og hans raseri grunnet datterens død.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ovid: Metamorfoser
- Hyginus: Fabulæ