Dagny Sveaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagny Sveaas
Født25. juni 1911[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død23. juli 2002[1]Rediger på Wikidata (91 år)
Drammen
BeskjeftigelseLege, politiker Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening

Dagny Sveaas (født 25. juni 1911 i Trondheim, død 23. juli 2002 i Drammen) var en norsk lege, industrieier, høyrepolitiker, kvinnesaksforkjemper, humanitær leder og nærradiopionér.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av borgermester i Trondheim Ørnulf Lindboe og Kirsten Louise Sveaas, og barnebarn av konsul og trelasthandler i Drammen Anders Sveaas; hennes familie eide Kistefos Træsliberi. I 1939 ble hun gift i Nidarosdomen med konsul og disponent ved Kistefos Træsliberi Johannes Sveaas (1884–1960), som var 27 år eldre og en fjern slektning. Hun var kusine til Christen Sveaas (f. 1956); deres felles farfar hadde på slutten av livet giftet seg med en over femti år yngre sykepleier, noe som forklarer aldersforskjellen. Hun var selv storaksjonær og styremedlem[2] i Kistefos, og i 1986 var hun Drammens største skatteyter.[3] Hun og resten av familien solgte Kistefos i 1985 etter å ha avvist å selge til fetteren Christen, men han kjøpte senere tilbake aksjemajoriteten.[4]

Virke[rediger | rediger kilde]

Hun ble utdannet jordmor i 1934 og cand.med. i Oslo i 1942. Hun var allmenpraktiserende lege i Drammen fra 1942. Hun var en foregangskvinne i forebyggende helsearbeid i Buskerud.

Hun var politiker for Høyre og var medlem av Drammen bystyre 1952–1975 og medlem av formannskapet i Drammen 1960–1975. Hun var også medlem av sosialstyret i Drammen 1968–1976, medlem av fylkestinget i Buskerud 1972–1979, medlem av Drammen helseråd 1976–1983 og medlem av forstanderskapet i Drammen Sparebank.[5]

Hun var leder («formann») i Drammen Kvinnesaksforening fra 1959 og 2. nestleder i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) på nasjonalt nivå fra 1960 til 1966; i ledertrioen satt også Eva Kolstad og Norges første kvinnelige høyesterettsdommer Lilly Bølviken.[6][7] Fra 1966 til 1968 var hun 1. nestleder i NKF.

Hun hadde en lang rekke andre verv, bl.a. som nestleder i styret for Drammen Røde Kors[8] og var med å etablere Barnehjelpen i Drammen.[9]

Også som pensjonist var hun svært aktiv; hun var en av de første som startet nærradio i Norge, Kanal Blå i 1984, der hun hadde regelmessige sendinger frem til 1993.[10][11] Hun var også den første formannen i Høyres Pensjonistforening i Drammen fra 1983[12] og var nestleder i Høyrepensjonistenes Landsforbund.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000002856999, besøkt 14. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Nationen 1965.07.02. 2. juli 1965. 
  3. ^ Drammens Tidende og Buskeruds blad 1986.10.15. 15. oktober 1986. 
  4. ^ Viljen. Kagge. 2014. ISBN 9788248913337. 
  5. ^ Norges leger. Oslo: Den norske lægeforening. 1996. ISBN 8290921454. 
  6. ^ Aftenposten. 1960-09-26. 
  7. ^ Norges Kvinder. 1962-06-01. 
  8. ^ Drammen røde kors 50 år. [Foreningen]. 1967. s. 32. 
  9. ^ Drammen røde kors (stiftet 23. mars 1917). Røde Kors. 1992. s. 41. ISBN 8299259304. 
  10. ^ Adresseavisen. 8. august 2002. s. 9. 
  11. ^ Drammens tidende. 26. juli 2002. 
  12. ^ Ruud, Arnt (1983). Drammen Høyre gjennom hundre år. [Drammen Høyre]. 
  13. ^ Høyres landsmøte 1991 Trondheim, 18. - 20. april. [Oslo]: Høyre. 1991.