Dagny Berger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dagny Berger (født 16. september 1903 i Asker, død 10. mai 1950Bygdøy i Oslo) var Norges første kvinnelige flyger. Hun tok sitt flysertifikat i England i 1927.[1][2]

Berger vokste opp på Berger gård på Rykkinn i Vestre Bærum, og ble en av Norges første kvinner med sertifikat for bil i 1923. Med sin første bil, en toseters Willys Overland, deltok hun i ulike billøp, for eksempel i et israce på finske sjøer. Berger reiste også blant annet til Arendal og Stavanger i juli 1925 og fikk 30 kroner i bot av Stavangerpolitiet for å ha kjørt «i vaaldsom fart opover Musegaten, samt undlatt aa gi signal eller saktne farten da vognen krytset Kannikgaten». Året etter kjørte hun fra Oslo til Boris Gleb for å se Nord-Norge.[3]

Våren 1927 ble hennes søknad om opptak ved Hærens Flyvevæsens Skoler på Kjeller avvist – hun var sivilist. De henviste henne til England og de store flyfabrikkenes egne skoler. I juni begynte hun ved The De Havilland School of Flying på Stag Lane Aerodrome i Middlesex.[4] Der fløy Berger en rødmalt todekker av typen DH 60 Moth, og ble den attende kvinnen som fikk sitt flysertifikat der og blant de 50 første i verden. Undervisningen finansierte hun ved at hun arbeidet som sjåfør og kjørelærer for en indisk familie i London. Berger fikk sitt flysertifikat 27. september 1927. Det hadde tatt henne 20 flytimer og kostet omtrent 1000 kroner.[5]

Da hun ble intervjuet av Aftenposten høsten 1927 sa hun:

SitatHvorfor skulde ikke Norge ogsaa faa sin flyverske, tænkte jeg. Vi norske damer kan da vise at vi er likesaa modige som de utenlandske?[6]Sitat

Etter flyverutdannelsen reiste hun tilbake til Norge og forsøkte å skaffe seg seg et levebrød ved å drive flyvirksomhet. Hun søkte om finansiell støtte fra flyfabrikkene i England, men fikk ikke napp. Den eneste som var interessert var P. Otterness som eide Bygdin høyfjellshotell, men hun klarte ikke hans krav til å finne andre interessenter som kunne skaffe de 9000 kronene han krevde i annen kapital. Dermed måtte Berger oppgi drømmen om et eget fly, og hun fløy ikke selv igjen. Hun valgte å gå tilbake til å arbeide som hushjelp og guvernante, med arbeidssted i Montréal (1929), New York (1930) før hun reiste til Frankrike og Versailles, Paris og Nice inntil hun flyttet hjem for godt i 1933.[7]

Berger oppnådde ikke å bli like kjent som flyverske på samme måte som den andre norske kvinne med flysertitifikat Gidsken Jakobsen. Dagny Berger døde ved en drukningsuklykke på Bygdøy i 1950.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lindtveit, Torleif (1980). På vingene over Norge: bilder fra flyhistoriens barndom. Oslo: Grøndahl. s. 139. ISBN 8250404149. 
  2. ^ Arnesen, Odd (1897-1946) (1930). Til veirs på norske vinger: av flyvningens historie i Norge. Oslo: Gyldendal. s. 174–175. 
  3. ^ Gjærevold, Einar (11.05.2003)
  4. ^ «Norges første kvindelige flyver», Aftenposten, aftenutgaven 19. august 1927, s. 4.
  5. ^ Gjærevold, Einar (11.05.2003)
  6. ^ Gjærevold, Einar (11.05.2003)
  7. ^ Gjærevold, Einar (11.05.2003)
  8. ^ «Dagny Berger druknet i Parsdisbukta», Aftenposten, aftenutgaven 11. mai 1950, s. 1.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gjærevold, Einar: «Hushjelpen som tok av» i Aftenposten morgens søndagsseksjon 11. mai 2003, side 22