Dagny Berger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagny Berger
Født16. september 1903
Død10. mai 1950 (46 år)
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet Norge

Dagny Berger (født 16. september 1903 i Asker, død 10. mai 1950Bygdøy i Oslo) var Norges første kvinnelige flyger. Hun tok sitt flysertifikat i England i 1927.[1][2]

Berger vokste opp på Berger gård på Rykkinn i Vestre Bærum, og ble en av Norges første kvinner med sertifikat for bil i 1923. Med sin første bil, en toseters Willys Overland, deltok hun i ulike billøp, for eksempel i et israce på finske sjøer. Berger reiste også blant annet til Arendal og Stavanger i juli 1925 og fikk 30 kroner i bot av Stavangerpolitiet for å ha kjørt «i vaaldsom fart opover Musegaten, samt undlatt aa gi signal eller saktne farten da vognen krytset Kannikgaten». Året etter kjørte hun fra Oslo til Boris Gleb for å se Nord-Norge.[3]

Våren 1927 ble hennes søknad om opptak ved Hærens Flyvevæsens Skoler på Kjeller avvist – hun var sivilist. De henviste henne til England og de store flyfabrikkenes egne skoler. I juni begynte hun ved The De Havilland School of Flying på Stag Lane Aerodrome i Middlesex.[4] Der fløy Berger en rødmalt todekker av typen DH 60 Moth, og ble den attende kvinnen som fikk sitt flysertifikat der og blant de 50 første i verden. Undervisningen finansierte hun ved at hun arbeidet som sjåfør og kjørelærer for en indisk familie i London. Berger fikk sitt flysertifikat 27. september 1927. Det hadde tatt henne 20 flytimer og kostet omtrent 1000 kroner.[5]

Da hun ble intervjuet av Aftenposten høsten 1927 sa hun:

SitatHvorfor skulde ikke Norge ogsaa faa sin flyverske, tænkte jeg. Vi norske damer kan da vise at vi er likesaa modige som de utenlandske?[6]Sitat

Etter flyverutdannelsen reiste hun tilbake til Norge og forsøkte å skaffe seg seg et levebrød ved å drive flyvirksomhet. Hun søkte om finansiell støtte fra flyfabrikkene i England, men fikk ikke napp. Den eneste som var interessert var P. Otterness som eide Bygdin høyfjellshotell, men hun klarte ikke hans krav til å finne andre interessenter som kunne skaffe de 9000 kronene han krevde i annen kapital. Dermed måtte Berger oppgi drømmen om et eget fly, og hun fløy ikke selv igjen. Hun valgte å gå tilbake til å arbeide som hushjelp og guvernante, med arbeidssted i Montréal (1929), New York (1930) før hun reiste til Frankrike og Versailles, Paris og Nice inntil hun flyttet hjem for godt i 1933.[7]

Berger oppnådde ikke å bli like kjent som flyverske på samme måte som den andre norske kvinne med flysertitifikat Gidsken Jakobsen. Dagny Berger døde ved en drukningsuklykke på Bygdøy i 1950.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lindtveit, Torleif (1980). På vingene over Norge: bilder fra flyhistoriens barndom. Oslo: Grøndahl. s. 139. ISBN 8250404149. 
  2. ^ Arnesen, Odd (1897-1946) (1930). Til veirs på norske vinger: av flyvningens historie i Norge. Oslo: Gyldendal. s. 174–175. 
  3. ^ Gjærevold, Einar (11.05.2003)
  4. ^ «Norges første kvindelige flyver», Aftenposten, aftenutgaven 19. august 1927, s. 4.
  5. ^ Gjærevold, Einar (11.05.2003)
  6. ^ Gjærevold, Einar (11.05.2003)
  7. ^ Gjærevold, Einar (11.05.2003)
  8. ^ «Dagny Berger druknet i Parsdisbukta», Aftenposten, aftenutgaven 11. mai 1950, s. 1.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gjærevold, Einar: «Hushjelpen som tok av» i Aftenposten morgens søndagsseksjon 11. mai 2003, side 22