Dacrycarpusslekten

Dacrycarpus
	Dacrycarpus dacrydioides
	Nomenklatur
	Podocarpaceae
	Populærnavn
	Dacrycarpus-slekten, Dacrycarpus
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Nakenfrøede planter
Orden	Bartrær
Familie	Gultrefamilien
	Økologi
Antall arter	9
Habitat	terrestrisk
Utbredelse	Sørøst-Asia, oseania
	Inndelt i
	Dacrycarpus cinctus; Dacrycarpus compactus; Dacrycarpus cumingii; Dacrycarpus dacrydioides; Dacrycarpus expansus; Dacrycarpus imbricatus; Dacrycarpus kinabaluensis; Dacrycarpus steupii; Dacrycarpus vieillardii

Dacrycarpus-slekten (latin: Dacrycarpus) er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har ni arter, spredd fra Kina via Filippinene, Indonesia, Malaysia, Ny-Guinea, Fiji og New Zealand.

Trærne er av ulik høyde, men inntil 55-60 meter høye, og eviggrønne. Flest arter har Ny-Guinea, med hele fem av de ni artene. Flere av artene er truet av habitatødeleggelse, eller redusert på grunn av tømmerhogst.

Dacrycarpus dacrydioideseller «Kahikatea» er eviggrønt og vokser i fjellskog i New Zealand. Det kan bli 55-60 meter høyt, og 1 meter i diameter. Bladene er spiralsatt og inntil 8 mm lange. Konglene er orange-røde og kjøttfulle. I moderne tid har arten vært utsatt for intensiv hogst. Det velluktende, lette treslaget har vært brukt til smørbutter.