DS «City of Baghdad»
| DS «City of Baghdad» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | SS Geierfels | ||
| Skipstype | Lasteskip | ||
| Bygget | 1919 ved | ||
| Flaggstat | Storbritannia | ||
| Rederi | Ellerman Lines | ||
| Status | Skipsvrak | ||
| Sjøsatt | 1919 | ||
| Jomfrutur | 1919 | ||
| Kallesignal | GDKQ | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Skrogmateriale | stål | ||
| Lengde | 142,78 meter | ||
| Bredde | 17,82 meter | ||
| Dypgående | 9,87 meter | ||
| Toppfart | 13 knop | ||
| Hovedmaskin | 3 sylindret trippel ekspanderende og lavtrykks turbin | ||
| Ytelse | 819 IHK | ||
| Tonnasje | 7 230 | ||
| Deplasement | 11 400 tdw, 7 460 brt, 4 698 nrt. | ||
| Mannskap | 55 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «City of Baghdad» var et lasteskip bygget i Tyskland for DDG Hansa. Det ble tatt som krigsbytte etter første verdenskrig og kapret av den tyske raideren «Atlantis».
Historie[rediger | rediger kilde]
Kapringen[rediger | rediger kilde]
Fra engelskmennenes side[rediger | rediger kilde]
Kaptein J. Armstrong White var beordret til den portugisiske havnebyen Lourenço Marques for å fylle bunkers før hun la ut på langreise over Det indiske hav til Malaysia. Kapteinen fryktet tysk etterretning i byen og ble før avreise advart mot en tysk raider i Det indiske hav. Etter en uke med bekymringer hver gang solen stod opp begynte han å slappe mer av og konsentrerte seg om å nå neste havn, Penang.
11. juli 0700 under morgen terutinen blir kapteinen informert om et skip på sammenfallende kurs. Etter å ha studert det nederlandske skipet med «Royal Interotian Line»-farger, konkluderte han med at de var på vei til Malagastredet som ham. Og fortsatte ritualet med sin Broken Orange Peokete fra Ceylon.
Den merkelige oppførselen til nederlenderen vekket igjen mistanken hos kaptein J. Armstrong White, Flaggene på Atlantis ble observert og han beordret umiddelbart å sende QQQ-signalet. Umiddelbart startet bombardementet. De forsøkte å øke distansen mens vannsøyler fra prosjektiler nærmet seg salve for salve. Da de traff var radiorommet et av de første ofrene, men kaptein White nektet å gi opp før broen var en ruin. Tre sjømenn lå døde. Da ilden opphørte hadde Lascarene ombord full panikk og offiserene forsøkte å roe dem ned. Livbåter ble låret uten ordre og sjøfolk kastet seg på havet.
Døde i kapringen[rediger | rediger kilde]
- Kala Mash (36) India, matros, døde 11. juli 1940
- Nazam-ud-din (?) India, matros, døde 11. juli 1940
- Ukjent India, matros, døde 11. juli 1940 Motstridende kilder om det er 2 eller 3 døde.
Døde i torpederingen[rediger | rediger kilde]
- John Joseph Brett(42), radiooffiser, døde 22. september 1940
- Richard William Graham (47), kvartermester, døde 22. september 1940
Fra tyskernes side[rediger | rediger kilde]
Et telegram ble sendt fra Lourenço Marques til Berlin med skipets navn, last, avseilingstid og destinasjon. Det er uklart om dette ble videreformidlet til Atlantis, men vi må anta det.
Rogge skygger det engelske skipet som selv uten det engelske flagget var lett å identifisere som engelsk. Han lå litt på 6,5 km avstand og nærmet seg så til 3,2 km alle kanoner var bemannet mens de ventet på den rette anledningen som var da radiostillhetsperioden var over. I krigstid måtte alle radiostasjoner avslutte alle sendinger i tre minutter, femten minutter før og femten minutter etter hel time. I disse stille periodene lyttet alle til 500kHz for nødsignal en enkel foranstaltning som hadde reddet mange liv til havs. Og å angripe i stilleperioden ville bety at alle skip ville høre om angrepet umiddelbart. Da treminutters perioden var over krysset Atlantis akter av City of Baghdad og kom opp på hennes barbord side på en avstand på 2,5 kilometer åpnet de portene, heiste det tyske flagget og beordret henne til å stoppe og ikke bruke radio. Umiddelbart etterpå ble QQQ sendt fra det engelske skipet. Rogge gav ordre om ild og salve etter salve landet nærmere og nærmere skipet det første de traff var skilleveggen mellom radiorommet og kapteinslugaren det stilent radioen og såret radioopperatøren krafig. Men skipet stoppet ikke og Rogge beordret broen som mål. City of Baghdad stoppet først etter å ha blitt truffet av 42 prosjektiler. Et nøytralt amerikansk skip hadde hørt nødmeldingen og videresendte den før den spurte "Hvem skyter?" Raskt sendte atlantis sin radiooffiser ut meldingen "Kanseler feil". Ettersom mannskapet hadde satt alle livbåtene utenom én på sjøen, beordret Mohr alle offiserer i den siste og gjennomsøkte skipet og til sin store overraskelse fant han de hemmelige kodebøkene (BAMS) "Broadcasting for Allied Merchant Ships" hadde blitt glemt kastet over bord, de var allerede pakket klare for å bli senket. Umiddelbart etter å ha forlatt City of Baghdad ble hun senket av demoleringssprenging plassert av Feheler som ble ombord under detonasjonen for å kjenne på hvordan det føltes.
Rogge forstod viktigheten av kodebøkene og la kursen mot en japansk havn der de kunne overbringes til Berlin. I løpet av en til to uker var hele kodesettet i hendene på B-Dienst som nå leste kodene og de sendte dem videre til Dönitz og hans ubåter i løpet av et døgn. Admiralitetet visste ikke om dette på måneder.