DFS stangskyting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Olav Ågotnes under LS Førde i 2008, hvor han tok gull.

Stangskyting er en hurtigskytingskonkurranse i Det frivillige skyttervesen hvor det er om å gjøre å skyte flest mulig treff på to forskjellige figurer i løpet av to omganger på 25 sekunder. Konkurransen ble arrangert første gang på landsskytterstevnetElverum i 1912, og er oppkalt etter oberst Georg Stang (1858–1907). Opprinnelig skulle øvelsen illudere et ildoverfall.[1] Norgesmesterskapet i stangskyting arrangeres årlig på landsskytterstevnet, og vinneren av tildeles stangmedaljen (Oberst Georg Stangs minnemedalje) som er den eneste medaljen i norsk idrett i ekte gull.[2]

Stangskyting er vanligvis en særnorsk øvelse, men var en del av det nordiske mesterskapet i 1957 da Edgar Atseth tok gullmedaljen for Norge både i stang og felthurtig.

Program[rediger | rediger kilde]

Reglene for stangskyting har endret seg gjennom årene, for eksempel var skytetiden i en periode 20 sekunder.[når?][3] Den nåværende ordningen består i at skytteren i løpet av 2 x 25 sekunder skyter så mange treff som mulig på to forskjellige figurer på ukjente avstander. Figurene er «Småen» som står et sted mellom 125 og 175 meters avstand, og en 1/4-figur på mellom 200 og 250 meters avstand. Det er fri skytestilling, ubegrenset antall skudd. Utgangsstillingen er ferdigstilling, liggende med ladd og sikret våpen, kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. Våpenet skal avsikres og taes opp i anleggsstilling på kommando «klar». Fem sekunder etterpå gis startsignalet ved at det ropes «ild». [4] Det ropes «stans» iløpet av de to siste sekundene av skytetiden.

Skytestilling og teknikk[rediger | rediger kilde]

Skytestillingenefølger de samme reglene som i baneskyting, som blant annet vil si at fremre albue må danne en vinkel mot underlaget. Noen stangskyttere ligger lavt slik at vinkelen mot underlaget blir svært liten. Mange stangskyttere forsøker å få kolben inn mot senter av kroppen og ligger mest mulig rett bak riflen for for å ta opp rekylen bedre samt å slippe å løfte hodet så mye unna sluttstykket under repetering.

Mange skyttere benytter «stangteknikken» som innebærer et fast grep om sluttstykket med tommel og pekefinger og avtrekk med en av de andre fingrene (langfinger, ringfinger eller lillefinger). Det er også en del skyttere som bruker en teknikk med avtrekk med pekefinger.

Skiver[rediger | rediger kilde]

På langholdet skytes det på kvartfiguren som er 330 mm bred og 490 mm i høy.

På kortholdet skytes småen som er en høy og smal figur som er 305 × 250 mm i bredde og høyde. Når skiven er plassert på minimumsavstanden 125 meter tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 2.4 × 2.0 milliradianer bred/høy, mens plassert på maksavstanden 175 meter tilsvarer den et vinkelmål på ca. 1.7 × 1.4 mil bred/høy.

På langholdet skytes kvartfiguren som er en trekantet skive som måler 330 × 490 mm i bredde og høyde. Når skiven er plassert på minimumsavstanden 200 meter tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 1.7 × 2.5 mil bred/høy, mens plassert på maksavstanden 250 meter tilsvarer den et vinkelmål på ca. 1.3 × 2.0 mil bred/høy.

Ammunisjon[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig å benytte redusert ladning med mindre krutt og lettere kuler for minst mulig rekyl. For eksempel vil feltammunisjon med en 8,40 gram kule og utgangshastighet 900 m/s vil gi en rekyl på 7,56 newtonsekund, mens rekruttammunisjon med en 6,50 gram kule ladet til en utgangshastighet på 800 m/s gi en rekyl på 5,20 newtonsekund hvilket tilsvarer 31 % reduksjon i rekyl.

Stangskyting på landsskytterstevnet[rediger | rediger kilde]

På landsskytterstevnet skal avstandene være oppgitt slik at alle får like forhold. Det er figurer med elektronisk registrering av antall treff. Det skytes en finale med de 10-15 beste skytterne fra den innledende skytingen. De siste årene har denne finalen blitt sendt på NRK-tv. Vinneren får oberst Stangs minnemedalje, også kalt «Stangmedaljen» og en aksje i A-pressens pokal. De beste skytterne klarer gjerne å oppnå 27-28 treff i løpet av skytetiden, de må bytte magasin etter 6 skudd, og deretter for hvert femte skudd.

Flest seire[rediger | rediger kilde]

Skytterkongen fra 1965, Finn Amundsen fra Oslo Østre skytterlag vant Stangmedaljen hele 9 ganger, og han tok hele 50 stangbegre, dvs. han var blant den beste tredjedelen i sin klasse i 50 år.

Liste over tidligere norgesmestre[rediger | rediger kilde]

År Sted Gold medal blank.svg Vinner 2.-plass 3.-plass
1912
1913
1914
1915
1916
1917
1918
1919
1920 Ferdinand Sveberg
1921 Franke Onsrud
1922 Petter A. Røstad
1923 Karl Slettene
1924 Kristoffer Flesaker
1925 Sortland Kristoffer Skjelland
1926 Herman Kjærås
1927 H B Englien
1928 Gustav Sætre
1929 Hans Rømmen
1930 Petter A. Røstad
1931 Gustav Sætre
1932 Bernhard Øgstad
1933 Fredrik Nilsen
1934 Willy Røgeberg
1935 Jørgen F. Ingebrigtsen
1936 H B Engelien
1937 Jens Fredbo
1938 Fredrik Nilsen
1939 Magne Strand
1940 Mesterskap ikke avholdt.
1941
1942
1943
1944
1945
1946
1947
1948
1949 Lars L. Ese d.y.
1950 Willy Røgeberg
1951[5] Bardufoss Kåre Myhrvold Magne Strand Lars L. Ese d.y. og A. Bottolf
1952 Lars L. Ese d.y.
1953[6] Steinkjer Olav Medås Andreas Bottolf Lars L. Ese
1954[7] Sandnes Andreas Bottolf Odm. Skjølberg, Lars L. Ese, E. Alseth
1955[8] Kongsvinger Olav Medås (e. o.) Finn Amundsen (e. o.)
1956[9] Bodø Magne Strand Lars L. Ese Finn Amundsen
1957[10] Ulven Olav Medås (e. o.) J. Seim (e. o.) Magnus Myren (e. o.)
1958[11] Trondheim Ivar Seim (e. o.) Olav Medås (e. o.) Gunnar Ingebretsen (e. o.)
1959[12] Kongsberg Olav Medås
1960
1961
1962
1963 Finn Amundsen
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990 Ola Lunde
1991 Tor Harald Lund
1992
1993
1994 Nils Bernt Rinde
1995
1996
1997
1998 Nils Bernt Rinde
1999 Evje John Olav Ågotnes
2000 Elverum John Olav Ågotnes
2001 Bodø John Olav Ågotnes
2002 Ulven Johannes Linnerud
2003 Oppdal Sigmund Våge
2004 Sandnes Terje Johannesen
2005 Lesja Trond Glidje
2006 Målselv Hans Kristian Wear
2007 Steinkjer Hans Kristian Wear
2008 Førde John Olav Ågotnes
2009 Evje Nils Bernt Rinde
2010 Elverum Rune Fekjan
2011 Bodø Geir Hauge
2012 Voss Nils Bernt Rinde
2013 Oppdal Trond Glidje
2014 Sandnes Nils Bernt Rinde
2015 Lesja Thomas Høgåsseter
2016 Målselv Inge Hvitås Jenny Stene John Olav Ågotnes
2017 Førde Thomas Høgåsseter Endre S. Andersen Geir Hauge
2018 Stjørdal John Olav Ågotnes Alf Stensli Jenny Stene
2019 Evje
2020 Elverum
2021 Bodø

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NROF avd. Oslo Våpenseksjonen Oberst Stangs hurtigskyting
  2. ^ Denne medaljen skal være i ekte gull - dfs.no
  3. ^ Tidenes beste stuper! - dfs.no
  4. ^ 2015-skyting_og_sikkerhet_web.pdf - dfs.no
  5. ^ «Lars Ese, Balestrand ble skytterkonge for 2. gang». Aftenposten, morgen. 9. juli 1951. s. 5. 
  6. ^ «160 gavepremier og 600 standardbegre på Steinkjer». Aftenposten, aften. 8. juli 1953. s. 4. 
  7. ^ «Lars Ese fra Balestrand ble skytterkonge for tredje gang - på rekordpoeng». Aftenposten, morgen. 28. juni 1954. s. 10. 
  8. ^ «Lars Ese ble skytterkonge for fjerde gang på rekord-resultatet 285 poeng». Aftenposten, morgen. 4. juli 1955. s. 10. 
  9. ^ «Skytterstevnets resultater». Aftenposten, morgen. 2. juli 1956. s. 8. 
  10. ^ «Rogaland seiret i kampen mellom skyttersamlagene». Aftenposten, morgen. 29. juli 1957. s. 7. 
  11. ^ «Fest og premieutdeling». Aftenposten, morgen. 19. august 1958. s. 11. 
  12. ^ «Landsskytterstevnet». Aftenposten, morgen. 10. august 1958. s. 11. 
  • Skytterboka 2005-2006, utgitt av Det frivillige skyttervesen
  • Jorsett, Per (1993). Norges skytterkonger gjennom 100 år (Revidert utgave av Norges skytterkonger utgitt i 1970 utg.). Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-21043-8.  [Utgitt i samarbeid med Det frivillige Skyttervesen]